80-tallshus i Romsdal blir passivhus

Huseier Livia Mary Dickie og hennes samboer er basehoppere. Da sivilarkitekt Magne Bergseth ble engasjert for å rehabilitere 80-tallshuset til passivhusnivå, føltes det også som å kaste seg utfor stupet.


80-tallshus før og etter rehabilitering
Slik så det 32 år gamle huset i Romsdalens fjellheim ut før rehabiliteringen startet (øverst, og nederst er det ferdige huset slik arkitekten ser det for seg. Foto/montasje: siv.ark. Magne Bergseth

Etter en grundig prosjekteringsfase med simuleringer og detaljplanlegging, føler imidlertid arkitekten at rehabiliteringsprosjektet står på trygg grunn. Nå er prosjektet godt i gang med etterisolering av ytterveggene etter at utvendig tak og kjellervegger er ferdig. Arkitekten forventer at huset vil være ferdig rehabilitert innen april 2014.

-Jeg tenkte i starten at dette var vel høye ambisjoner, men jeg var nysgjerrig på mulighetene til å «kle på huset». Derfor søkte jeg tilskudd fra Husbanken til prosjekteringen for å finne ut om det ville være realistisk å nå målet om passivhusnivå,  sier Magne Bergseth (bildet).

Maria Berg Hestad og Magne Bergseth
Sivilarkitekt Magne Bergseth (t.h) har ledet prosjekteringsgruppa som har utarbeidet energikonseptet for eneboligen. Maria Berg Hestad (t.v) fra Norconsult har prosjektert de tekniske anleggene til passivhuset og har utarbeidet energiberegningen. Foto: Husbanken

Typisk 80-tallshus

Huset i Isterdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal ble bygget i 1981, og det har ikke vært utsatt for store endringer siden det ble bygget.  Eierne av huset ønsket å totalrenovere det for å få et mer miljøvennlig og energieffektivt hus.  De ønsket ingen tilbygg eller store arkitektoniske endringer.

Skal du i gang med en energioppgradering av en bolig? Her finner du løsninger for typiske byggemåter fra ulike tidsepoker 

Kler huset utvendig

Arkitekten tok utgangspunkt i Kyotopyramidens første nivå om å redusere varmetap i klimaskallet ved å kle huset utvendig. Hensikten var at bygningskroppen skulle kunne holde på mest mulig varme på egen hånd.

I korte trekk handlet dette om å:

  • tilleggsisolere hele huset fra utsiden, bortsett fra gulv mot grunn
  • få kontroll på luftbevegelser med riktig rekkefølge, materialvalg, tetting og ventilasjon
  • velge en oppvarmingsløsning tilpasset det ”nye” huset og som benytter fornybare energikilder

Etterisolering av tak

etterisolering av tak
Forskrift for beregning av snølast har blitt endret siden huset ble bygget, fra 1,5 kN (KiloNewton) til dagens 4,5 kN. I tillegg er taket etterisolert. Dette vil føre til at snøen ikke smelter like fort som før, og det var derfor nødvendig å forsterke takkonstruksjonen. (Foto: Magne Bergseth)

Dette har vært et krevende arbeid. Byggteknisk rådgiver anbefalte å rive tekking, lekter og underlagspapp, legge ny dampbrems på eksisterende taktro, og nye sperrer av I-bjelker på sviller ved raft og møne. Ny taktro av rupanel med vindtetting, lekting og ny tekking av Decra. 35 cm steinull-isolasjon har blitt innblåst mellom de nye sperrene. Taket ble gjort ferdig før utvendig tilleggsisolering av ytterveggene.

Her finner du flere forslag til løsninger for etterisolering av tak

Isolert kjellergulv. FOTO: Husbanken
Energiberegningene i SIMIEN viste at 20 cm skumplast isolasjon i kjellergulvet ville være tilstrekkelig i tillegg til de 5 cm som var der fra før. Underetasjen hadde takhøyde nok til dette. Dermed var det ikke nødvendig å hugge opp gulvet. Løsningen som til slutt ble valgt var å legge 12,5 cm med Neopor flytende på gulvet i kjelleren. Neopor har en lambda-verdi enn tradisjonell isopor (0,33) som reduserer isolasjonslaget med 2,5 cm. Foto: Husbanken

Her finner du forslag til løsninger for etterisolering av etasjeskillere

Etterisolering av kjellervegger og grunnmur

For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen, ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk. Foto: Magne Bergseth

Etterisolering og tetting av øvrige yttervegger

De eksisterende ytterveggene er for dårlig isolert og vil bli gjort om til innvendig konstruksjon på innsiden av dampbremsen (maksimalt 1/3 av total isolasjon i vegger og tak). Dampbrems duk for første etasje blir montert utenpå eksisterende asfaltplater. Den skal overlappe vintettingsduken fra grunnmuren i etasjeskillet og dampbremsen fra yttertaket. Tilleggsisolering utvendig med 25 cm Rockwool Flex og ny liggende trekledning. Isolasjon og kledning blir ført ned til overkant vindu i kjeller. Huset vil få nye 3-lags energivinduer fra Nordvestvinduet. Vinduene har en samlet u-verdi inkl. karm og  ramme på 0,8.

Her finner du forslag til løsninger for etterisolering av yttervegger

Her finner du preaksepterte løsninger for skifting av vinduer

Trinn 2: Varme og ventilasjon

Rommet utenfor kneveggene som nå blir innenfor oppvarmet område, skal huse kanaler for det nye, balanserte ventilasjonsanlegget som har 85% virkningsgrad. Pipa ble vurdert revet, men den blir stående for ikke å ødelegge muligheten for å kunne bruke biobrensel «for alltid». Framtidig varmeanlegg vil bli luft til vann-varmepumpe og vannbåren gulv-varme i sentrale rom.

Økonomi

De samlede kostnadene for prosjektet er beregnet å bli 8000 kroner per kvadratmeter BRA. Da er huseiernes egeninnsats og støtten fra Husbanken og Enova trukket fra. Prosjektet har mottatt 551 000 kroner i offentlig støtte.

For denne boligen på 230 kvm, dreier det seg omkring en tredjedel av kostnaden ved å bygge et nytt passivhus med tilsvarende størrelse.

Energibruk

Før rehabiliteringen startet hadde huset et årlig forbruk på 30-40 000 kWh, inkludert vedfyring. Alt varmt tappevann ble varmet opp ved hjelp av en vedfyrt varmtvannstank. Etter rehabilitering er det beregnet at eierne av huset vil bruke 13 740 kWh per år.

 

Kilder:

 

Artikkelen er skrevet av Kim A. Johnsen på oppdrag fra Lavenergiprogrammet


Oppdatert 10.12.2015 10:31