Aerogel til isolasjon eller som dagslyspanel

God isolasjonsevne og høy lystransmisjon gir aerogel flere bruksområder i bygninger – nye som gamle.


To hvitkledde håndverkere påfører superisolerende murpuss på murvegg.
Påføring av superisolerende kalkpuss i Bergsliens gate. Foto: Creative Commons/Boligbygg KF.

Som navnet antyder, består verdens letteste material stort sett av luft: Aerogel er proppfullt av bittesmå luftporer som i volum utgjør 95 til 98 prosent. Resten er kvarts. Aerogel finnes i ulike varianter til bruk i bygninger.
•    isolasjonsmaterialer i form av tekstil-lignende, fleksible matter (ugjennomsiktig)
•    superisolerende kalkpuss tilsatt aerogel (ugjennomsiktig)
•    gjennomskinnelige (translucente) materialer, brukt som dagslyspaneler

Dyrere enn VIP

Lambdaverdien til aerogel-isolasjon ligger i området 12-20 mW/(m⋅K). Det er godt under tradisjonell mineralull, men høyere enn vakuumisolasjonspaneler (VIP).
– Fordelen er at egenskapene til aerogel ikke endrer seg over tid, poengterer professor Bjørn Petter Jelle ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Isolasjonsmattene med aerogel kan også kuttes og tilpasses uten at egenskapene blir ødelagt.
– Men det er enda dyrere enn VIP. Du bruker aerogel der du må; når det er liten plass eller som kuldebrobryter i tynne dørblad, mener Jelle. Han poengterer at NTNU ikke selv har testet egenskapene over tid.

Aerogel på rull

Glava leverer aerogel-isolasjonsmatter på rull. Spaceloft fra amerikanske Aspen Aerogel har oppgitt lambdaverdi på 15 mW/(m⋅K).
– Hvis du har en kuldebro du gjerne skal utbedre; en dekkeforkant der det ble for trangt, er det mulig å løse dette med aerogel. Disse produktene er diffusjonsåpne, opplyser Henrik Norland, produktsjef Bygg. Aerogel-mattene er forsterket med fibre av polyester og glassfiber som gjør materialet fleksibelt og håndterlig. Det er også trykkfast, men må dekkes til på grunn av støv. Mattene er støvbundet, men det kan bli litt støv og det kan oppleves som ubehagelig.

Grå aerogel-rull på matte
Aerogel-isolasjon forsterket med fibre.

Supplement til mineralull

– Du kan skjære det til, skru en skrue gjennom, legge det i flere lag og bøye det rundt ting, sier Norland. Glava har solgt aerogel-isolasjon siden 2011, blant annet til dekkeforkanter, terrassegulv der man ønsker minimale høydeforskjeller, og vindussmyg i betongvegger. Norland ser det først og fremst er et supplement til vanlig mineralull.
– Rett og slett på grunn av prisen, sier han. Rådgiver Simen Edsjø Kalnes i Norconsult sier aerogel ofte ryker ut på grunn av pris.
– Vi har anbefalt det i noen prosjekter, som kuldebro-isolering for å få slankere konstruksjoner. Men man har regnet seg fram til at det blir for dyrt, opplyser han. Kalnes tror mer på denne typen isolasjon i rehabiliteringsprosjekter med begrenset plass.

Lambdaverdien (varmeledningsevnen) for ulike isolasjonsmaterialer:
•    Vakuumisolasjonspanel: ca 7 mW/(m⋅K)
•    Aerogel: ca 15 mW/(m⋅K)
•    Steinull og mineralull: 32 til 38 mW/(m⋅K)
•    Trefiberisolasjon: ca 38 mW/(m⋅K)

Superisolerende kalkpuss i FutureBuilt-prosjekt

Aerogel kan også brukes til å etterisolere mur- og betongvegger, noe som er høyst relevant for verneverdige bygninger. Boligbygg Oslo KF har som de første i Norge testet kalkpuss med aerogel, Fixit 222. Et bevaringsverdig bygg fra 1887 ble i fjor etterisolert med 7 cm superisolerende kalkpuss utvendig
– Vi valgte det fordi dette var det eneste produktet Byantikvaren ville akseptere på et verneverdig bygg, forteller prosjektleder Espen Foss Johansen. I motsetning til klassiske, platebaserte isolasjonssystemer kan produktet formes slik du vil. På den måten er det mulig å gjenskape originale detaljer i fasaden.

 

Boligbygg Oslo KF har som de første i Norge testet kalkpuss med aerogel, Fixit 222. Et bevaringsverdig bygg fra 1887 ble i fjor etterisolert med 7 cm superisolerende kalkpuss utvendig. I videoen kan du se hvordan det ble gjort.

Stort potensial i bygningsmassen

Han legger ikke skjul på at Boligbygg Oslo har mange bygninger hvor en slik utvendig etterisolering er aktuelt.
– Hele tanken er at Byantikvaren vil åpne flere bygg for utvendig etterisolering. De gamle murgårdene er energisluk. Hvis man kan legge på 4-5 cm med superisolerende murmørtel, redusere energibruk og øke komfort, har man oppnådd ganske mye med relativt enkle grep, sier Johansen. Bergsliens gate 12 er et FutureBuilt-prosjekt, og er utstyrt med en rekke sensorer både inne, ute og i veggen.
– Vi har stor tro på produktet, men vil gjøre det grundig siden det er første gang, poengterer Johansen. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) følger opp målingene og skal analysere resultatene.

Utviklet for gamle murbygninger

Fixit 222 har granulater av aerogel, og den legges på i tykkelser fra 30 mm og oppover. Lambda-verdien er 28 mW/m*K. For 5 cm isolasjon gir det U-verdi på 0,44. Markedssjef Per Jæger hos importøren Isokalk forteller at kalkpussen er utviklet av det sveitsiske materialforskningsinstituttet Empa spesielt med tanke på eldre murbygninger. Den er grundig testet i tredjepartskontroller, blant annet av det tyske Fraunhofer-instituttet.

Lovende for vinduer og tak

Potensialet for aerogel er stort for vindu- og takløsninger, om vi skal tro Jelle ved NTNU.
– Translucente løsninger med aerogel har en merverdi ugjennomsiktige vegger ikke har, sier han. For vinduer og takløsninger kan det gi store energibesparelser. Dagslyspaneler med aerogel er brukt i ulike typer bygninger i Norge, blant annet dagligvarebutikk, bolig og kontorbygg. U-verdien for slike paneler er den samme selv om panelene står på skrå. Aerogel hindrer konveksjon mellom glasslagene, noe som er utfordrende med vanlige takvinduer.

 

Les også:

Buet fasade av kontor- og forretningsbygg i storgata i oslo
Her er solskjermingen aktivert i øverste etasje hvor lyse aerogelpaneler er synlige. I resten av bygget er solskjermingen parkert foran aerogel-panelene. Foto: Tove Lauluten.

– Vakkert lys

Gjennomskinnelig aerogel skjermer for direkte sol, men filtrerer og sprer et diffust lys inn i rommet.
– Det gir en nydelig lyskvalitet, nesten som lys gjennom rispapir, forklarer arkitekt Hanne Sørbø, partner og faglig leder i ØKAW arkitekter. De har brukt aerogelpaneler i et kontorbygg Olav Thon Gruppen har ferdigstilt midt i Oslo sentrum. Byggets buefasade er solutsatt. Løsningen for å ivareta solskjerming og dagslys ble skyvbare, rastrerte, transparente glasslameller parkert foran et areogelpanel.
– Når lamellene aktiveres, eksponeres aerogelpanelet, og gir et vakkert lys til kontorene. Samtidig endres fasadeuttrykket gradvis når solen beveger seg over himmelen, forklarer Sørbø.

Fullverdig dagslys uten dyr solskjerming

Areogel-panelene som er brukt i prosjektet i Storgata 14-18, har U-verdi på 0,31 W/m2K, og panelene er tilpasset ordinære glassprofiler. Det øker arkitektenes frihet til å øke lysinnslipp og nyansere fasadeuttrykket.
– Vi får fullverdig dagslys inn i rommet uten å supplere med en dyr solskjerming. Vi ser frem til neste prosjekt der vi kan informere byggherre og brukere om dette «Kinderegget» av et produkt. Dette er et material for fremtiden, konkluderer Sørbø.


Oppdatert 08.03.2017 11:40