Balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Den vanligste ventilasjonsløsningen i boliger i Norge er balansert ventilasjon. Slike systemer filtrerer frisk uteluft, og forvarmer den ved å gjenvinne varme fra brukt luft.


Tredimesjonalt tverrsnitt av første etasje i en bolig, med kanaler for tilluft og avtrekk inntegnet.
Balansert ventilasjon i en bolig, med tilluftskanaler (røde), avtrekkskanaler og ventilasjonsaggregat med frisk luft (blå pil). Illustrasjon: Systemair.

Balanserte ventilasjonsanlegg sørger for å tilføre ulike rom i en bolig riktig mengde frisk luft, og trekke ut like mye brukt luft som den friske lufta boligen tilføres. Det vanligste er å ha ett sentralt plassert ventilasjonsaggregat i boligen. (Sentral løsning)

Balansert ventilasjon krever to kanalsystemer: Et som forsyner rommene med frisk, oppvarmet luft, og et som trekker ut brukt inneluft. Frisk luft hentes inn fra et felles luftinntak, forvarmes, sendes ut i ventilasjonskanaler og inn i rommene via ventiler. Luft som tilføres et rom, kan trekkes ut fra et annet rom. Luft kan føres mellom rom ved hjelp av spalter under dører eller overluftsventiler. Den friske lufta leveres til soverom og stue, mens brukt luft trekkes ut fra rommene som har mest luftforurensning: kjøkken, toalett, bad og andre våtrom.

Minst 80 % varmegjenvinning

Varme i brukt luft overføres til frisk luft ved hjelp av en varmegjenvinner, og dette senker energibehovet til oppvarming. Varmegjenvinneren overføre bare varme, og blander ikke frisk luft og brukt luft. Kravene til energieffektivitet i teknisk forskrift tar utgangspunkt i minst 80 % årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad, både for småhus og boligblokker. I tillegg til varmegjenvinner har ventilasjonsaggregatene et ettervarmebatteri (elektrisk eller vannbårent) slik at temperaturen kan heves til ønsket nivå.

(Luft fra kjøkkenhetter bør ikke sendes gjennom varmegjenvinner, siden denne lufta kan inneholde fett som kan legge seg på varmegjenvinneren). Ventilasjonsanlegget må kunne gire opp automatisk når vifta går på kjøkkenet, slik at det fortsatt er balanse mellom mengde frisk luft tilført boligen og brukt luft som trekkes ut. Også når baderom brukes må anlegget øke luftmengden for å trekke ut fuktighet og andre belastninger.

Uteluft kan renses

Siden ventilasjonsanlegget har et felles luftinntak, kan frisk uteluft filtreres der før den forvarmes og sendes inn i boligen.

Veilederen til teknisk forskrift fastslår at dette skal gjøres hvis kvaliteten på utelufta ikke er god nok til å forebygge helserisiko eller gir risiko for å tilsmusse ventilasjonsinstallasjoner. I praksis utstyres anlegg for boligventilasjon alltid med filter.

Naturlig ventilasjon som tillegg på varme dager

Boliger med balansert ventilasjon kan trenge ekstra ventilasjon på varme dager. Det er viktig å legge til rette god lufting med vinduer, ved å:

  • gi mulighet for gjennomlufting med vinduer på flere fasader,
  • ha flere lufteåpninger med størst mulig høydeforskjell, og
  • velge høye luftevinduer eller sidehengslede vinduer når det er mulig – dette er mer effektivt enn henholdsvis brede eller topphengslede luftevinduer.

Fordeler med balansert ventilasjon

  • Gir god kontroll på luftmengdene i en bolig.
  • Gjør det mulig å gjenvinne varme fra brukt luft når det trengs, og dermed spare energi til oppvarming.
  • Tilluft kan forvarmes når det er behov, og dette hindrer trekkproblemer der lufta sendes inn i rommene.
  • Felles luftinntak gjør det mulig å filtrere utelufta før den fordeles i boligen.
  • Kan jevne ut forskjeller i temperatur og luftfuktighet mellom ulike rom.

Ulemper med balansert ventilasjon

  • Krever føringsveier for kanaler og plass til ventilasjonsaggregat.
  • Ventilasjonsaggregat kan gi sjenerende lyd og vibrasjoner, og det er viktig å plassere det med omhu. Lydfeller i kanaler og lyddempere ved ventiler kan hindre lydoverføring mellom rom.
  • Trenger jevnlig vedlikehold, og dermed atkomst til ventilasjonsaggregatet.
  • Avhenger av strøm, så ved strømbrudd gir det ingen ventilasjon.

Krav til ventilasjon i boliger (Byggteknisk forskrift)

§ 13-2 (1) Boenheter skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m³ pr. time pr. m² gulvareal når boenheten er bebodd.

 

§ 13-2 (2) Soverom skal tilføres minimum 26 m³ friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet i bruk.

 

§ 13-2 (3) Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer minimum 0,7 m³ friskluft pr. time pr. m² gulvareal.

 

§ 13-2 (4) Kjøkken, toalett og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet.


Oppdatert 18.10.2017 23:07