– Bygg så enkelt som mulig

Arkitekt Werner Lang, en av Tysklands fremste forskere på lavenergibygg, advarer mot å fylle et bygg med komplisert teknologi. Han får støtte av arkitekt Harald Røstvik, som advarer mot teknologitunge "ingeniørjuletrær".


Dr. Ing. Werner Lang er professor for energieffektiv og bærekraftig design og bygging ved fakultetet for arkitektur ved Technische Universität München (TUM). Han er også direktør for det tverrfaglige forskningssenteret for bærekraftig byggeri "Das Zentrum für nachhaltiges bauen". Lang er opprinnelig utdannet arkitekt ved UCLA i USA, men tok doktorgraden sin ved TUM. Foto: Fredrik Drevon

– Den viktigste faktoren når man skal bygge energieffektivt er lokale forhold. I München kan det bli både veldig varmt og veldig kaldt, så man trenger en fleksibel bygningshud som kan tilpasses klimatiske variasjoner. Ideelt sett har man gjennomgående rom så man kan dra ut varmluft og få inn frisk luft, sier Lang, og legger til at hans idealbygg samtidig stenger solen ute om sommeren og slipper til solen passivt om vinteren.

– Bygget bør bestå av materialer som enkelt kan resirkulerers. Det betyr at bygningshuden må kunne demonteres fullstendig, og brukes på nytt, helst ved kreativ gjenbruk av eksisterende materialer, fremfor konvertering av materialer til annet bruk.

Bygningskroppen bør kunne produsere energi

Lang sier videre at bygningshuden også bør kunne produsere energi.

– For å designe et virkelig energieffektivt hus må du ha et lavt energiforbruk til oppvarming, kjøling og ventilering. Hvis du i tillegg legger på solcellepaneler på fasade og tak, da har du et plusshus. Vi har for eksempel designet en plusshus enebolig utenfor München som har 60 m2 med solcellepaneler, og dekker strømbehovet til beboernes BMW i3 elbil.

Høy- eller lavteknologibygg ?

Lang deltok i konkurransen om å designe den tyske regjeringens plusshus-pilotprosjekt, F87 i Berlin. Imidlertid var det Tysklands store ingeniør- og arkitektstjerne Werner Sobek som gikk til topps i konkurransen.

Plusshuset F87 i Berlin
PLUSSHUS: F87 i Berlin er 130 m2 og produserer 415 kW/h mer enn det bruker. Arkitekt: Werner Sobek. Foto: Fredrik Drevon

– De tekniske finessene i F87 trengte mye kalibrering. Kontorbygget 2226 designet av Baumschlager Eberle i Østerrrike er et energieffektivt lavteknologibygg som kanskje kan kalles motpolen til det teknologitunge F87. Hvilken tilnærming anbefaler du?

LES OGSÅ: Slik gikk det med plusshuset F87 i Berlin

– Jeg foretrekker definitivt den enkleste tilnærmingen. Det er lettere for brukerne å forstå funksjonene. Byggautomasjonen i F87 er komplisert. Du må være en teknologifrik for å bo der. Jeg elsker teknologi, men hvis det tar fem minutter å slå på lyset fordi så mange funksjoner er samordnet blir det veldig frustrerende. Dette har jeg faktisk opplevd, sier Lang.

Lang understreker at han trives best i bygg der han slipper å bekymre seg over mange innstillinger. Derfor mener han det gjelder å bygge så enkelt som mulig.

 

LES OGSÅ:  Mindre teknikk, takk!

I arkitekturmagasinet Detail kalles bygget "2226 i Østerrike "et manifest mot overdreven bruk av teknologi i moderne bygg." Bygget holder en konstant temperatur på 22-26 grader uten oppvarming, kjøling eller mekanisk ventilasjon. Illustrasjon: Baumschlager Eberle

Nexushaus – klarte seg uten varmepumpe

Lang mener hans eget prosjekt Nexushaus representerer den samme filosofien som 2226, noe han oppdaget ved en tilfeldighet.

Nexushaus er et studentprosjekt bygget under ledelse av Lang til Solar Decathlon, en prestisjetung konkurranse for innovativ byggteknologi, arrangert annethvert år siden 2002 av det amerikanske energidepartementet.

Deltok i Solar Decathlon

Som navnet antyder, vurderes prosjektene i Solar Decathlon på ti ulike felt. Nexus ble bygget i Austin, Texas, demontert, og deretter montert i Irvine, California.

– Klimaanlegget virket ikke! Dermed fikk vi en veldig lav poengsum på teknologi. Likevel fikk vi nesten full pott på energiforbruk og komfort. Teknologien vår funket ikke, men bygget viste seg å være designet for klimaet i Irvine. Dette er veien å gå. Vi kan montere og demontere huset mange ganger. Vi har oversikt over alle materialene og kjemikaliene i bygget, noe som gir huset en merverdi. Man bør sparke ut så mye teknologi som mulig, sier Lang.

Naxushaus endte som nummer fire av 14 bygg i Solar Decathlon 2015.

Lang nevner også et annet lignende prosjekt han var med på i Forberg i Tyskland: En massiv, isolert teglsteinskonstruksjon. Selv om varmepumpa gikk istykker og var defekt i fem dager, merket ikke beboerne noe forskjell.

– Vi hadde rett og slett så mye termisk masse at varmepumpa var overflødig. Strømmen kan gå om vinteren og man har det fortsatt komfortabelt. Hva mer kan man ønske seg egentlig? spør Lang.

arkitekttegning Nexushaus
Universitet i Texas og det tekniske universitetet i München deltok i Solar Decathlon 2015 med prosjektet NexusHaus. Prosjektet ønsket å vise hvordan man kan bygge et bærekraftig bygg hvor både energi- og vannforbruket går i null. Illustrasjon: NexusHaus.com

2226 – Ingen universell løsning

Selv om Lang mener 2226 lett kunne oppgraderes til et plusshus ved å installere solceller på parkeringsplassen, vil han ikke gå så langt som å si at 2226 representerer en universell løsning for alle klimatiske forhold. I deler av Texas har man for eksempel temperaturer på over 30 grader døgnet rundt i tillegg svært høy fuktighet. Da kan man bare glemme å åpne vinduet.

Ifølge Lang er den amerikanske klimaanlegg-filosofien en håpløs tilnærming.

– I USA kjøler de ved å kjøre kald luft inn i en bygning. Dette er tåpelig. Man bør heller se på termiske forhold og luftkvalitet, altså CO2-problematikk, som to separate problemstillinger. Hold luftsirkulasjonen lav, kanskje bare på 1-2 prosent. Man bør avfukte bare ti prosent av luften man kjører inn i bygget, istedenfor å konstant skifte ut fem prosent av luften og avfukte all luften, sier Lang.

Unngå klimaanlegg, bruk solkjøling

Langs alternative løsning til det amerikanske klimaanlegg-regimet er solkjøling.

– Hvis du har en tung bygningskropp kan du kjøle den ned om dagen med solenergi. Det er veldig enkelt. Du kjøler ned gulvelementet med solcellepaneler og en varmepumpe, sier Lang.

Lang forteller at prototypen til Nexushaus kostet 360 000 euro. For å ligge på markedspris i Austin, Texas, må huset ned i 300 000.

– Husk at prototypen til F87 i Berlin kostet åtte ganger så mye. Nå forsker vi på hvordan vi kan justere Nexushaus fra texanske til tyske forhold, sier den energiske lavenergieksperten Werner Lang.

Advarer mot “ingeniørjuletrær”

Sivilarkitekt Harald Røstvik, som er professor i urbanisme ved Universitetet i Stavanger og professor i arkitektur ved Bergen arkitektskole, sa til Teknisk Ukeblad i 2012 at løsningene som er brukt i F87 i Berlin “ikke flytter noen grenser.”

Fire år senere har Røstvik ikke endret standpunkt.

– Jeg er fremdeles kritisk til kompliserte høyteknologiske ingeniørjuletrær som Werner Sobeks F87.
De tåler sjelden tidens tann. Vi må tenke mer over at det enkleste er ofte det beste, selvom alle forsøk – også F87 – kan tilføre ny kunnskap. Jeg deler dermed Werner Langs vurdering om at byggautomasjonen i F87 er for komplisert. Spesielt i en tid hvor alle snakker om ‘smarthus’, må vi være kritiske og spørre om det er særlig smart å levere kompliserte løsninger, sier Røstvik.

 

I 1985 tegnet Røstvik boligen Chanelle, som er basert på solstrøm, solvarme, kakkelovn og varmepumpe. Ifølge Røstvik er dette Norges første moderne, selvforsynte bolig.

– I korte trekk, hva er din vurdering av Nexushaus?

– Selv om det har et mer kompakt boligareal enn F87, adresserer det ikke utfordringen med at det beslaglegger et stort landområde. Boligarealet er vel bare 75 m2 på ett plan, men med terasser og annet er det minst fire ganger så stort. Det er også typisk at det er tegnet inn i et stort og ubebodd område, som om man ikke forholder seg til urbane utfordringer som kompakthet og fortetting. Helhetstenkningen mangler. Energiteknologiske fremskritt utnyttes, men utover det flytter man ingen andre grenser, sier Harald Røstvik.

For ordens skyld: Ingen norske prosjekter har deltatt i Solar Decathlon. Om det har kommet søknader fra Norge om deltagelse i konkurransen er uvisst, da søknadlistene er konfidensielle.

 

Solar Decathlon: Montering av NexusHaus på 1 minutt.


Oppdatert 06.06.2016 15:30