Byggmestere blir ikke spurt om å drenere

En undersøkelse Lavenergiprogrammet har gjort blant byggmestere viser at bare 13% har drenering som sitt mest vanlige oppdrag. Det kan føre til at mange huseiere ikke etterisolerer kjellerveggen, til tross for at dette er den energiløsningen som er enklest og billigst å gjøre samtidig med vanlig vedlikehold.


Drenering er en god investering for boligeieren. Ennå mer lønnsomt blir det hvis boligeieren også etterisolerer kjellerveggen og gulvet samtidig. Illustrasjon: Lavenergiprogrammet

En studie Folkehelseinstituttet nylig la fram viser at tre av ti boliger har fuktskader som bør utbedres. Fuktskader er mest utbredt i kjellere, uinnredede loft og bad, samt i forbindelse med drenering og grunnmur, viser studien.

Trenger mer plass, tar i bruk kjelleren til oppholdsrom

Etter hvert som familien vokser er det vanlig å ta i bruk kjelleren som oppholdsrom. Da oppdager mange huseiere at det er mye fukt og at drenering må til. Hvem tar han kontakt med for å få hjelp til en slik jobb? Ikke byggmesteren, viser Lavenergiprogrammets undersøkelse.

Bare 13% av byggmesteren som har deltatt i Lavenergiprogrammet og Mesterbrevs konkurranse om smart oppussing har svart at drenering er deres mest vanlige oppdrag.

– Dette kan tyde på at huseieren enten velger å gjøre jobben selv, eller kontakter andre håndverkergrupper for å få bistand. Leier huseieren en minigraver og gjør jobben selv er det fort gjort at etterisolering av kjellervegg og sokkel blir uteglemt, tror prosjektleder for smart oppussing i Lavenergiprogrammet, Christine Molland Karlsen.

God investering å etterisolere samtidig med drenering

En beregning Lavenergiprogrammet har fått utført viser at det lønner seg for huseier å etterisolere når han eller hun likevel skal drenere. Kostnadsestimatet nedenfor er hentet fra Lavenergiprogrammets nettløsning for smart oppussing.

 

Kostnadsestimat

  • Kostnad når dreneringen rundt huset allikevel skal utbedres: 700–900 kr/løpemeter vegg.
  • Kostnad hvis dreneringen allerede er utbedret: 1.600–2.000 kr/løpemeter vegg.

 

Estimatet er basert på etterisolering av kjellervegg til u-verdi på 0,12 med grunnmursplater og er basert på Holte prisbase.

 

 

Block 99 var et av Block Watnes mest populære hus på slutten av 1970- og hele 1980-tallet. Block 99 blir brukt som eksempel og utgangspunkt for beregninger av reduserte kostnader og energiforbruket på Lavenergiprogrammets nettsider for smart oppussing. Foto: Block Watne

Lavenergiprogrammets eksempelhus koster det 30.000–36.000 kroner å etterisolere kjellervegg og sokkel samtidig som det dreneres. Det koster 70.000–83.000 kroner dersom kjellervegg og sokkel skal etterisoleres etter at dreneringen er ferdig.

Bedre inneklima, bedre komfort og lavere energiforbruk

Ved å drenere kjellerveggen vil huseieren oppleve å få et bedre inneklima i boligen sin. Velger han å etterisolere samtidig, vil han oppleve mindre trekk og bruke mindre energi til oppvarming fordi varmetapet blir mindre og fordi huset får færre kuldebroer fra sokkelen.

Etterisolering hindrer kondens

En uisolert kjellervegg under bakken blir like kald som omgivelsene ute. Inne i kjellerrommet er lufta varmere. Da vil den varme innelufta kondensere mot den kalde kjellerveggen.

– Det er viktig å velge dampåpen isolasjon og dampåpen fasadekledning eller pusslag når du etterisolerer kjellervegger fra utsiden. Da vil muren være varmere enn bakken rundt og fukt i muren kan tørke utover, sier Molland Karlsen.

Molland Karlsen tror ikke det er penger som stopper huseieren fra å etterisolere kjellerveggen samtidig med at skal drenere. Det er sannsynligvis kunnskapen det skorter på.

– Derfor er det viktig å bruke fagfolk til jobben og ikke bare tenke på maskinene og utstyret som kreves for å få gravd opp rundt huset, avslutter Karlsen.

Slik ble det gjort i 80-tallshuset “Villa Dickie”

Huset “Villa Dickie” i Isterdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal ble bygget i 1981. Eierne av huset ønsket å totalrenovere det for å få et mer miljøvennlig og energieffektivt hus. De ønsket ingen tilbygg eller store arkitektoniske endringer. Huset er nå oppgradert til passivhus.

I dette huset er kjellerveggen delvis over bakken. For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen, ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon.

Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen ble kjellerveggen etterisolert med 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk

 

Villa Dickie oppgradert fra 1980-tallshus til passivhus
"Villa Dickie" i Isterdalen er oppgradert fra 1980-talls til passivhus. Bedre komfort og mer plass uten å bygge på er det eierne er mest fornøyd med. Foto: Siv.ark MNAL Magne Bergseth
For å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen, ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk. Foto: Siv. ark. MNAL Magne Bergseth

Oppdatert 22.05.2016 20:55