Celluloseisolasjon til kriker og kroker

Isolasjon fra gjenbrukte aviser egner seg godt til blåseisolering – særlig i små hulrom, kriker og kroker. Det blir også mer populært i både vegger og tak i nye bygg, ifølge de største norske importørene.


For familien Torsland Malmedal i Moss var miljøegenskapene til materialer og løsninger viktig da de skulle pusse opp. Etter råd fra en energirådgiver falt valget derfor på celluloseisolasjon.

Selve isolasjonen lages ved å male opp gammelt avispapir og tilsette mineralske salter som borsyre for å forbedre brannegenskapene. Isolasjonsevne og fuktegenskaper er sammenlignbare med trefiberisolasjon.
– Det vil fungere relativt likt med tanke på fuktopptak, sier Stig Geving, professor i bygningsfysikk ved NTNU til Lavenergiprogrammets nyhetsbrev. Begge typene isolasjon kan dempe og jevne ut fuktpåvirkninger, og vil håndtere lekkasjer og byggfukt bedre enn mineralull.
– Og løsfyll kan fylle hulrom ganske godt hvis det ikke siger mye. Det kan være positivt i forhold til luftlekkasjer og intern konveksjon, utdyper Geving.

Les også:

 

– Celluloseisolasjon flyter bedre

Lambdaverdien for innblåst celluloseisolasjon er 39 mW/(m⋅K), mens tilsvarende verdi for mineralull innblåst i lukket hulrom er 38 mW/(m⋅K). Også innblåst trefiber har lambdaverdi på 38 mW/(m⋅K).
– For etterisolering er cellulose bedre enn trefiber. Det er mer finmalt, så man kommer lettere til i kriker og kroker, mener Svein Bredesen i Bygg Iso-Term AS i Rissa. Daglig leder Torfinn Dahlberg hos DNS Entreprenør i Svolvær bekrefter dette overfor Lavenergiprogrammets nyhetsbrev.
– Celluloseisolasjon flyter bedre enn trefiber. Når vi skal isolere smale hulrom, er det lettere med cellulose, mener Dahlberg. Bedriften tilbyr både cellulose fra Isocell og trefiber fra Hunton, og satser mest på det siste.
– Men cellulose er fortsatt et relevant produkt, understreker Dahlberg.

Grå celluloseisolasjon innblåst i trebjelkelag
Innblåst celluloseisolasjon fyller alle hulrom, som her i bjelkelag. Foto: Bygg Iso-Term

Flere nybygg

Bredesen har jobbet med blåseisolering i over 25 år, og mye av det har vært etterisolering.
–  Nå ser vi et økende marked på nybygg, sier han. Bredesen mener tykkere vegger i lavenergi- og passivhus er en fordel for celluloseisolasjon. Jo tykkere isolasjonen er, jo større blir konveksjonen og dermed varmetapet på grunn av konveksjon. Konveksjonen øker også jo mer luft isolasjonen slipper gjennom, det vil si jo høyere luftgjennomgangstallet er.

Ifølge Byggdetaljblad 573.344 fra Sintef Byggfosk har løsfyll av mineralull over 12 ganger høyere luftgjennomgangstall enn løsfyll av celluloseisolasjon. (Ca. 2, 9 versus 0,23 [m³/(m²hPa)/m] for tetthet på henholdsvis 31 og 31 kg/m²).
– Det gjelder å ha så lufttett isolasjon som mulig slik at man ikke får konveksjon, poengterer Bredesen. Han har blåseisolert passivhus-prosjektet Åsly skole i Rissa, med celluloseisolasjon fra IsoCell.  Skolen er  7500 m² stor og sto ferdig i mai i fjor. Byggherre var Rissa kommune.

– Fint for logistikken

For Åsly skole ble mineralull-matter, trefiber- og celluloseisolasjon vurdert.
– Vi ville ha blåseisolasjon på grunn av logistikken, sier prosjektleder Bjørnar Bakken hos totalentreprenøren, Arbeidsfellesskapet Bakøy-Stjern. Bakken har gode erfaringer med produktet fra før, og karakteriserer økonomien ved valget som OK.
– Du kan isolere på innsida etter at alle tekniske fag har gjort seg ferdig. Det er ikke stor forskjell på egenskapene til cellulose og trefiber. Hovedgrunnen til at vi valgte cellulose framfor trefiber, var nok at Bygg Iso-Term holder til 500 m fra skolen, utdyper han. For prosjektet sin del var det en praktisk forutsetning at isolasjonsleverandøren kunne komme inntil to ganger.
– Vi fikk det til å gli bra – det har vært en solskinnshistorie for begge parter, fastslår Bakken.

Åsly skole ble blåseisolert fra innsiden, etter at alle tekniske fag var ferdige med sin jobb. Foto: Bygg Iso-Term

90 % nybygg

Tom Asgeir Larsen i Økoprodukter i Son importerer celluloseisolasjon fra den svenske produsenten Icell, og driver også med blåseisolering selv. Larsen har enda lengre fartstid enn Bredesen.
– Til å begynne med var det mye etterisolering. Men nå tipper jeg det er ca. 10 % gamle boliger som oppgraderes og 90 % nybygg. Strengere energikrav har gjort blåseisolering mer populært, mener han. Tykkere isolasjon gjør det mer lønnsomt å blåseisolere; spart arbeidstid og bedre logistikk veier opp for økte materialkostnader.

Mindre robust uten dampsperre

Larsen har levert til flere prosjekter som har valgt bort vanlig dampsperre til fordel for diffusjonsåpne løsninger. I prinsippet er det ikke noe problem å droppe tradisjonell dampsperre, ifølge professor Geving.
– Men det forutsetter at du har god kontroll på fuktigheten inne; at det er balansert ventilasjon, understreker han. Geving presiserer at Sintef Byggforsk sin anbefaling er klar: Du bør ha en form for dampsperre.

Les også:

 

Dampsperra skal hindre fukt å komme inn i konstruksjonen. Det er spesielt viktig at dampsperra er tett i overgangen mellom bygningsdeler og rundt gjennomføringer. Foto: Torbjørn Tandberg

Det som markedsføres som økologisk forsvarlige byggemetoder handler gjerne om å unngå materialer som plast, deriblant dampsperre .
– Det går an å bygge slik, men det blir mindre robust, fastslår Geving. Blant annet handler det om hvilke materialer som kan brukes på innvendig side, beboernes atferd og hva som skjer når huset eventuelt selges.
– Du har større robusthet med en eller annen form for dampsperre, konkluderer Geving.

Vanskelig å utnytte varmelagring

Celluloseisolasjon har mye større tetthet enn mineralull – innblåst utgjør isolasjonen mellom 50 og 60 kg per kubikkmeter.
– Gir det bedre varmelagringsevne enn for mineralull, slik leverandører påstår?
– Det raske svaret er at dette er ganske uinteressant – jeg klarer ikke se noen tilfeller hvor du får utnyttet det, sier Geving. I sammenligning er det kjempestor forskjell mellom varmelagringsevnen til betong og trefiberisolasjon/cellulosefiber. Selv om det er forskjell mellom de sistnevnte og mineralull, mener han det knapt vil gi noen effekt.

Markedet for innblåst celluloseisolasjon øker

CBI Norge importerer celluloseisolasjon fra østerriske Isocell som produseres i Tibro i Sverige. Etter flere dårlige år er markedet for innblåst celluloseisolasjon på vei opp.
– Fra 2015 til 2016 hadde vi 68% økning i volum, forteller daglig leder Ove Sør-Reime.
I fjor gjorde SP Fire Research brannforsøk av bygningskonstruksjoner med celluloseisolasjon fra Isocell. Resulterende klassifisering åpner for å bruke denne isolasjonen i brannklasse 2.
 – Brannklasse 3 må alltid vurderes av brannrådgiver, presiserer Sør-Reime.

 

Ulike isolasjonstyper til ulike formål

Lavenergiprogrammet har i en serie artikler skrevet om ulike typer isolasjon. Her kan du lese mer:


Oppdatert 05.04.2017 12:54