Fast, utvendig solskjerming som funker

Fasade-lamellene på NCCs bygg i Østensjøveien 27 skjermer bedre mot sola enn forventet. Den innvendige, automatiske reserveløsningen er derimot koblet ut.


Utvendig solavskjerming i NCC bygget på Helsfyr
Passivhus- og FutureBuilt-prosjektet i Østensjøveien 27 på Helsfyr er tegnet av Henning Larsen Architects, og har fast utvendig solskjerming med lameller i aluminium. Foto: NCC

Byggherre NCC Property Development ønsket ikke solskjermingsløsning på autopilot for Breeam NOR Excellent-bygget på Helsfyr i Oslo.
– Utvendig automatisk solskjerming er triste greier. Det hindrer utsyn, og det gir ofte driftsproblemer, sier utviklingssjef Christian Hvass. I tillegg ser byggene ofte lite tilgjengelig ut fra utsiden; ikke minst store, sydvendte fasader med metallpersienner nede.

Vanskelig å beregne solskjerming

Med arkitekter fra Henning Larsen Architects på laget kom ideen om å bruke aluminium-lameller i fasaden som solskjerming. Lamellene reflekterer også lys inn i etasjene ved å fungere som solhyller, og gir definitivt bygget et estetisk særpreg. Men ideen om bare å bruke passiv solskjerming i fasaden, kombinert med soldempende glass, overlevde ikke detaljprosjekteringen.
– Vi turte ikke helt å regne med solskjermingsfaktoren i lamellene. Det er veldig vanskelig å regne på dette hvis du skal ha ansvarsrett, poengterer Hvass.

Dokumentert med temperaturmålinger

Derfor hadde bygget også automatisk innvendig solskjerming da det ble tatt i bruk i 2013.
– Det fungerer ikke særlig bra – det er erfaringen fra Bjørvika også, fastslår Hvass. Temperaturmålinger fra NCC-bygget viser liten forskjell med og uten den innvendige solskjermingen. Bygget er forbildeprosjekt i FutureBuilt, passivhus, og har ikke lokal kjøling.
– Med soldempende glass og passiv solskjerming holder vi oss innenfor temperaturkravene, og vi merker ingen forskjell med innvendig automatisk solskjerming. Utvendig automatisk solskjerming ville sannsynligvis fungert bedre, men da ofrer du dagslys og utsyn i perioder, understreker Hvass.

Videreutvikler solskjermingskonseptet

Han mener det er viktig å finne en god balanse mellom ulike hensyn – som utsyn, temperatur og estetikk.
– Permanent solskjerming blir en del av byggets utforming. Det skal fungere praktisk, være brukervennlig og tilføre bygget en estetisk verdi, synes Hvass. Etter tre års drift er erfaringene såpass gode at NCC Property Development og Henning Larsen Architects tar ideen fra Helsfyr et hakk videre.
– Vi har laget et fasadekonsept med integrert passiv solskjerming som er litt mer aktiv, forklarer Hvass.

Kontorbygget PP9 på Lysaker får en perforert skjerm som fasade. Den skygger for direkte sollys, men gir samtidig utsyn og dagslys til brukerne. Solskjermingen er ulik for de ulike himmelretningene: Mot nord er den snudd for å reflektere sollys inn, mot sør er den dypere for å skjerme bedre på dagtid.

Flere utfordringer med innvendig solskjerming

Innvendig solskjerming er krevende, bekrefter seksjonsleder Arnkell J. Petersen i Erichsen & Horgen. Tidligere hadde teknisk forskrift krav om at total solfaktor for glass/vindu (gt ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade. Det betød at maksimalt 15 % av solenergien slipper inn i bygget.
– At kravet ble satt der er ikke uten grunn – det er lavt nok til at du i praksis må ha utvendig solskjerming eller mellomliggende, luftet solskjerming, opplyser Petersen. Effekten av innvendig solskjerming blir mindre når vinduene får bedre U-verdi.
– Og hvis en innvendig løsning er effektiv, er det fare for lokalt ubehag fordi overflatetemperaturen på skjermingen kan bli veldig høy, understreker Petersen. Dette kan du lese mer om i artikkelen Solskjerming og energiberegninger.

Uvanlige former mer vanlig

Ifølge Petersen har det tidligere vært veldig krevende å beregne solskjermingsløsninger med uvanlige former.
– Den siste tiden har det blitt mye enklere. I praksis kan vi beregne med en vilkårlig form og vilkårlige materialegenskaper. Hvis arkitekten kan modellere det, så kan vi beregne det, fastslår han. Erichsen & Horgen gjør regelmessig studier av alternative faste løsninger.
– De er mest effektive på fasader som har himmelretning mellom 270-90°, og mindre effektive for fasader rettet 90-270°, opplyser Petersen. Solhøyden er mest lik for fasader mot vest, nord og øst, men solhøyden mot sør er høy om sommeren og lav om vinteren. Derfor er faste løsninger minst effektive mot sør.

Fast solskjerming krever høyere kompetanse

Når du vurderer faste løsninger, har du ikke nytte av statistiske evalueringskriterier som g-verdi. Effektiviteten til fast skjerming avhenger sterkt av andel diffus og direkte solstråling, og strålingens innfallsvinkel.
– Derfor må du evaluere løsningen mot andre kriterier, som hvor solenergien reduseres det dimensjonerende døgnet, og hvordan energibehovet på årsbasis påvirkes. Dette er ikke trivielt, og krever derfor høyere kompetanse fra de som gjør vurderingene, understreker Petersen.

Solskjerming må komme først

Han understreker at effektiv solskjerming er det første tiltaket du bør prioritere for å unngå at det blir for varmt innendørs. God solskjerming er en forutsetning for godt inneklima – også i boliger.
– Hvis du bare har lufting og ikke solskjerming, må du ha enorme luftmengder, poengterer Petersen. Det skyldes at luft har begrenset varmekapasitet.

Petersen konkretiserer: Med 750 W solinnstråling per kvadratmeter vindu, tilføres rommet ca 190 W varme fra sola gjennom hver kvadratmeter solglass (med 25% soltransmisjon). Hvis lufta en varm soldag er 30 °C inne og 24°C ute, trenger vi 95 kubikkmeter luft per time for å fjerne varmen fra sola – per kvadratmeter vindu. Det er for mye til at det lar seg gjøre i praksis. (Disse tallene viser også at det heller ikke nytter å bruke mekanisk ventilasjon for å sikre godt inneklima i boliger – til det er luftmengdene for lave).

Å utnytte termisk masse forutsetter lufting

Når effektiv solskjerming er på plass, er det mulig å utnytte lufting eller mekanisk ventilasjon for å fjerne varmeoverskudd.
– Hvis du ikke har lufting, får du ingen gevinst å ha termisk masse. Uten lufting vil den termiske massen aldri bli kjølt ned. I stedet kan den akkumulere varme, og da kan det virke mot sin hensikt, forklarer Petersen. Først når solskjerming og lufting er ivaretatt, kan du ha nytte av tredje trinn: Termisk masse som jevner ut temperaturvariasjoner over døgnet.


Oppdatert 21.06.2016 09:08