Fjernvarme beste valg for Skien-skole

Varmepumpe er ofte et selvsagt valg for yrkesbygg. En analyse av livssykluskostnader for energiforsyningen til en ny videregående skole I Telemark viste imidlertid at fjernvarme var beste alternativ.


Fjernvarme illustrasjon
– Det er jo en veldig vanlig oppfatning at varmepumper lønner seg mest over livsløpet, særlig når livsløpet defineres så langt som vi har gjort i dette prosjektet. Men selv om energi- og effektkostnadene er mye lavere for varmepumpene, gjør investeringskostnader, utskiftinger og vedlikehold at de blir dyrere over livsløpet, poengterer Marit Thyholt, sjefsrådgiver i Skanska. Illustrasjon: Fortum AB (Sverige)

På Klosterøya i Skien kommune skal Telemark fylkeskommune bygge ny videregående skole med bruttoareal på ca 18400 m². Prosjektet gjennomføres som en partering-modell i totalentreprise, etter Lyngdalsmodellen som vektlegger livsløpskostnader (LCC). Totalentreprenør og rådgiver energi er Skanska Norge, DeltaTek er rådgiver VVS og Multifag entreprenør for tekniske fag.

Byggherrens eneste forutsetninger for energiløsninger var krav om energikarakter A og minst 80 % fornybar oppvarming (ikke direktevirkende elektrisitet eller fossilt). For byggets energistandard valgte prosjektet å legge de nye energikravene i byggteknisk forskrift til grunn.

Dette er de nye energikravene i byggteknisk forskrift 

– Stor forskjell i kostnader

For energiforsyning beregnet Skanska, DeltaTek og Multifag livsløpskostnader for de tre mest aktuelle alternativene: Fjernvarme, luft til vann-varmepumpe og vann til vann-varmepumpe (brønnpark), med elektrisk spisslast for begge varmepumpe-alternativene. Fjernvarme kom klart best ut, med mer enn 5 mill kr lavere nåverdikostnad enn varmepumpe-løsningene. Resultatet overrasket.

– Det er jo en veldig vanlig oppfatning at varmepumper lønner seg mest over livsløpet, særlig når livsløpet defineres så langt som vi har gjort i dette prosjektet. Men selv om energi- og effektkostnadene er mye lavere for varmepumpene, gjør investeringskostnader, utskiftinger og vedlikehold at de blir dyrere over livsløpet, poengterer Marit Thyholt, sjefsrådgiver i Skanska.

Beregningene ble gjort med 50 års analyseperiode og realrente på 4 %, etter føringer fra Telemark fylkeskommune. (Øvrige forutsetninger er gitt i faktaboks). Tilknytningsplikt for fjernvarme praktiseres ikke i dette området, og fjernvarme var derfor ikke det eneste alternativet.

Stolpediagram som viser livsløpskostnader for fjernvarme, lut til vann- og vann til vann-varmepumpe for ny videregående skole i Skien.
Relative livsløpskostnader for tre alternative energiforsyninger til Nye Skien videregående skole. ILLUSTRASJON: SKANSKA.

Nyttig analyse for mange prosjekter

Thyholt poengterer at det selvsagt er knyttet usikkerhet til flere av forutsetningene for analysen.
– Differansen mellom fjernvarme og varmepumpeløsningene er likevel så stor at vi mener konklusjonen er robust, og god nok til å kunne gi et råd, fastslår Thyholt.

Fjernvarme klarer ikke energikarakter A, men skoleprosjektets styringsgruppe har likevel valgt å følge rådet om å velge fjernvarme. Uten analysen er Thyholt nokså sikker på hva slags energiforsyning skolen hadde fått.
– Varmepumpe – fordi vi trodde det var mest lønnsomt, sier hun.

Særlig for byggherrer som skal eie og drifte bygg selv, er livsløpskostnader veldig relevant.
– Da er slike analyser veldig hensiktsmessig. Selv om arbeidet har kostet noe nå i prosjekteringsfasen, er det lite i forhold til kostnadene byggherren sparer over livsløpet ved å velge riktig løsning, understreker hun.


Oppdatert 13.01.2016 12:43