Fornøyd med å bo i passivhus

Frykten for dårlig inneklima og fuktproblemer i passivhus er ubegrunnet, viser forskningsprosjektet EBLE. 74 nye boliger flere steder i landet har blitt undersøkt.


Beboere i passivhus_Sandnes
De som bor i passivhusene som er undersøkt i forskningsprosjektet EBLE har høye forventninger til både inneklima og komfort. Beboerne er stort sett fornøyd med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter. Illustrasjonsfoto: Lars Kristian Aalgard

Siden de første passivhusene ble bygget i Norge for om lag ti år siden, har det ikke manglet på skepsis til denne måten å bygge på. Passivhus er ekstra godt isolert, og de lekker lite luft og varme til omgivelsene. ­Innvendingene fra boligkjøpere, boligbyggere og ulike eksperter handler om at dette vil gi flere fuktskader, dårlig innemiljø og dårlig helse.

Dette var bakteppet da Lavenergiprogrammet i 2011 tok initiativ til forskningsprosjektet EBLE, som sammenligner en rekke passivhus med «vanlige» nye boliger.

 

Her er seks viktige resultater fra forskningsprosjektet:

#1: Fornøyde med innetemperaturen

Intervjuene viser at beboerne har høye forventninger til både inneklima og komfort, og disse forventningene innfris til stor grad. Beboerne er i hovedsak fornøyde med opplevd innetemperatur, både sommer og vinter.

#2: Ønsker 22-24 °C i oppholdsrom, 15-19 °C på soverom

Alle unntatt én av beboerne som ble intervjuet ønsket temperatur på 22 til 24 °C i oppholdsrom. Det er høyere enn det som brukes til å beregne oppvarmingsbehov for nye boliger (21 °C på dagtid og 19 °C på natta). De fleste ønsker lavere temperatur om natta; 15 til 19 °C. Om lag halvparten av beboerne opplyser om at de sover med åpent soveromsvindu, delvis for å få det kaldere og delvis av gammel vane. Andre opplever at det ikke trengs, fordi luftkvaliteten holder seg jevnt bra gjennom natta. Dette støttes av forskernes målinger av CO2-innholdet i inneluften.

# 3: Passivhus er ikke plagsomt varme

Siden passivhus er godt isolert for å holde på varmen, har mange fryktet at de vil bli for varme om sommeren. Beboerne opplever ikke overoppheting som noe stort problem hvis det skjer i korte perioder om sommeren. Over lengre perioder kan det oppleves som plagsomt, spesielt hvis soverommet blir for varmt. Utvendig solavskjerming reduserer faren for at passivhusene blir for varme om sommeren. Det viser både målinger og intervjuer gjort i dette prosjektet.

# 4: Luftkvaliteten jevnt over bra, men det er delvis tørr luft om vinteren

De fleste beboerne var positivt overrasket over mengden friskluft og luftkvalitet, både i passivhusene og i de vanlige boligene. Begge har balansert ventilasjon. Noen opplever at lufta blir for tørr i perioder om vinteren, og dette bekreftes stort sett av målinger.

Samtidig viser målingene av relativ fuktighet lave verdier for noen boliger uten at beboerne reagerer på det. Problemer med tørr luft om vinteren gjelder ikke bare i passivhus. Beboere med erfaring fra boliger med balansert ventilasjon, hadde også opplevd det samme der.

# 5: Passivhus kan bygges trygt, uten fuktproblemer

En del av skepsisen til passivhus har handlet om at fukt kan bli lukket inne i de godt isolerte konstruksjonene og gi fuktproblemer og muggvekst. Utbyggerne har hatt strenge krav til kvalitetssikring for å håndtere passivhuskravene, og de mener det har økt kvaliteten på byggene.

Trefuktighet ble målt i konstruksjonen i sju boliger, og ingen av dem hadde fuktproblemer. Dette viser at standard måter å bygge på kan brukes for passivhus, uten at det gir problemer med fuktighet i konstruksjonene.

# 6: Energibruken er ca. 30 % lavere i passivhusene

Energibruken i passivhus har vært omdiskutert; flere undersøkelser fra andre land viser at de bruker mer enn beregnet. Målinger i EBLE-prosjektet viser at:

  • Energibruk til oppvarming er høyere enn beregnet for passivhus – men også for de andre boligene.

Noe av grunnen til at målt energibruk er høyere enn beregnet  handler om hvordan beboerne bruker boligen sin – for eksempel foretrekker de fleste høyere innetemperatur enn det som brukes i beregningene. (Se # 2).

  • Ikke overraskende påvirker beboernes atferd og vaner hvor mye energi de bruker i boligen sin.

En passivhus-beboer som har det ekstra varmt inne, har mange duppeditter, aldri slår av lyset, vil bruke mer energi enn en beboer som er bevisst på energibruken. Men en slik beboer vil bruke mindre energi i et passivhus enn i en vanlig bolig: I gjennomsnitt bruker de som bor i passivhus-boligene i dette prosjektet ca. 30 % mindre energi enn de som bor i TEK10-boligene.

 

Ønsker du å vite mer om forskningsprosjektet?

På nettsiden for forskningsprosjektet EBLE finner du mer informasjon om hvilke målinger som er gjort, du finner rapporter fra forskningsprosjektet og foredrag forskerne i SINTEF Byggforsk holdt underveis i prosjektet.

Les mer om forskningsprosjektet EBLE her

Slik gikk forskerne fram

SINTEF Byggforsk har gjennomført EBLE på oppdrag fra Lavenergiprogrammet. Forskerne har sammenlignet

  • 64 passivhus-boliger (fra sju ulike prosjekter flere steder i landet) med
  • 10 nye boliger (fra to prosjekter) bygget etter den byggtekniske forskriften som gjaldt fram til 2016 (TEK10-boliger).

Forskerne har målt energibruk, innetemperatur og luftfuktighet. I noen boliger målte vi også CO2-konsentrasjon på soverommet, og i sju boliger fuktighet i trekonstruksjonen.

Foruten målinger har forskerne intervjuet 38 beboere om hvordan de opplever sin bolig. I tillegg intervjuet forskerne en rekke nøkkelpersoner i byggeprosessen om deres erfaringer med å bygge passivhus.

EBLE-prosjekter på Rossåsen i Sandnes
På Rossåsen i Sandnes har Jadarhus, Fjogstad-Hus og Block Watne bygget tilsammen 18 eneboliger med passivhusstandard. Boligprosjektene har vært med i EBLE-prosjektet. F.v: teknisk leder Geir Sandsmark fra Jadarhus, administrerende direktør Torstein Fjogstad fra Fjogstad Hus,
prosjektleder Niels Alle fra Block Watne (i orange jakke). Foto: Lars Kristian Aalgard

Pilotprosjektene i EBLE

Pilotprosjektene i EBLE bestod av eneboliger, rekkehus og leiligheter. I tillegg inkluderte vi en kontrollgruppe av boliger som er bygget i tråd med byggteknisk forskrift på den tiden (TEK 10 før de nye energikravene trådte i kraft 1. januar 2016).

  • Miljøbyen Granåsen i Trondheim: 25 leiligheter med passivhusstandard
  • Mesterhus Namsos: 2 eneboliger bygget etter passivhusstandard, 2 eneboliger bygget etter TEK 10
  • OBOS, Stenbråtlia i Oslo:  33 rekkehus bygget som lavenergiboliger og 1 enebolig på passivhusnivå
  • Block Watne, Rossåsen i Sandnes: 2 eneboliger (av 5 totalt) bygget etter passivhusstandard
  • Jadarhus, Rossåsen i Sandnes: 4 eneboliger bygget etter passivhusstandard
  • Fjogstad-Hus, Rossåsen i Sandnes: 9 eneboliger bygget etter passivhusstandard
  • Skanska, Skarpnes i Arendal: 5 eneboliger bygget som nullutslippshus

 

Partnerne i forskningsprosjektet EBLE

 

Partnerne i forskningsprosjektet EBLE var boligprodusenter og offentlige myndigheter. Lavenergiprogrammet var prosjektets eier og SINTEF Byggforsk utførte forskningen.

Oppdatert 21.04.2018 12:20