Fornøyde med takvarmen på Forus

Veldig få klager: Det er fasiten etter over fem års erfaring med takvarme i Seabrokers’ kontorbygg i Vestre Svanholmen 1 på Forus.


Takpanelene er plassert langs fasaden. Vannbårne strålepanel har mye lavere temperatur enn "gammeldagse" elektriske strålepanel, noe som gir mye bedre komfort.

Statoil leier bygget på 33 000 m², som har vært i drift i drøyt fem år.

– Vi har veldig få klager på at det er for kaldt eller for varmt med takvarme. I et bygg med 1100 ansatte ville vi fort fått tilbakemelding om anleggene ikke fungerte, poengterer driftsleder Gry Myklebust Iversen i Seabrokers Services. Energiklasse B og vinduer med U-verdi på ca 0,9 gjør det mulig å dekke varmebehovet via vannbårne strålepaneler i taket, levert av Caverion. Panelene forsynes med vann på ca 55 °C.

– Du merker ikke at det er strålevarme i det hele tatt, når du står under dem, forteller Iversen. I tillegg til varmepanelene har bygget Caverions KlimaTak-løsning for ventilasjon og kjøling.

– Vi var ganske spente på hvordan dette ville fungere, men vi er kjempefornøyde. Det fungerer veldig fint for oss på dette bygget, fastslår Iversen.

Brukerstyrt regulering i soner

Varmepanelene driftes for å holde romtemperatur mellom 21 og 23 °C, etter krav fra leietaker. I tillegg er det mulig å regulere temperaturen to-tre grader opp eller ned via ”tryllestaver” som henger ned fra lysarmaturene. Det er temperaturregulatorer som åpner og lukker for takvarme.

Hvert rom er sin egen temperatursone, med en tryllestav. Større landskap er delt i flere varmesoner, og hver sone har sin tryllestav – omtrent en stav for hver fjerde arbeidsplass. Når tryllestaven måler avvik mellom faktisk temperatur og ønsket temperatur for en sone, sørger anlegget for å forsyne enten varme via takpanel i sonen eller kjøling via KlimaTak.

– Stavene blir brukt mye, og at vi har dem er den del av suksessen med bygget, mener Iversen. Resepsjonen er det eneste området hvor det enkelte dager kan bli litt kaldt – men det har Iversen erfart fra andre bygg også.

Varme ved fasaden

Panelene måler 2,4 x 0,6m, er koblet til hovedstrekk via fleksible slanger.  Hvis det er behov for mer varme, er det mulig å koble til et ekstra panel i himlingen. Varmepanelene er montert ved fasaden for å ta kaldras på de aller kaldeste dagene. Bygget har en svært god fasade, men ble satt opp før passivhusstandarden kom.

– For bygg som følger denne standarden, ser vi at plasseringen av panelene ikke er like viktig lenger. Da kan varmepanelene fullintegreres i selve KlimaTaket, forklarer Paul Haaland, utviklingssjef Byggautomasjon og Integrasjon i Caverion.

Utnytter overskuddsvarme

Panelene forsynes av fjernvarme – og interne varmeoverskudd.

– Når vi kjøler datahallen, får vi tilgang på varmtvann. Vi bruker både kjølesiden og varmesiden på kjølemaskinen, og henter inn alt varmeoverskudd. Det er kjempelurt å bruke dette til å varme opp bygget. Alternativet hadde vært å sende varmen over tak via en tørrkjøler, poengterer Haaland. Driftsdata viser at de tekniske anleggene leverer som forventet også i forhold til energibruk; fasiten for 2015 ligger under beregnet energibehov med god margin. Opprinnelig beregnet energibehov per kvadratmeter per år var 115 kWh/m² år, beregnet for Oslo-klima. Faktisk energiforbruk var 104 kWh/m² år, korrigert mot Oslo-klima, driftstid og temperaturkorrigert.

– Fornøyde leietakere

Eiendomsutvikler-selskapet Base Property har også valgt takvarme i flere kontorbygg.

– Erfaringsmessig har vi veldig fornøyde leietakere, sier prosjektutvikler Daniel Hansen. Selskapet har hittil solgt eiendommer innen et halvår etter overtakelse, men har gått over til å eie i lengre perioder.

– Vi har veldig gode erfaringer med løsningene fra Caverion, fastslår Hansen.


Oppdatert 23.12.2016 13:17