Fra boliger til nabolag

Den nasjonale forskningsinnsatsen på nullutslippsboliger skifter hovedfokus fra selve bygningen til hele nabolag. Nå kan selv «umulige» bygninger bidra til klimavennlige løsninger.


Zero Village Bergen har vært det største enkeltprosjektet i ZEB. Arbeidet videreføres i ZEN. Ill: Snøhetta

Noen bygninger er det bare ikke mulig å rehabilitere til en akseptabel lavenergistandard, isolert sett. Det kan være et verneverdig bygg, tomta kan være spesielt utfordrende, bruken kan sette spesielle føringer eller det kan være andre ting som gjør det vanskelig for framtidige brukere å tilfredsstille kravene til energibruk.

– Det er da vi kan vurdere bygningene som en del av et større område, sier professor Arild Gustavsen ved NTNU. – Det er helheten som teller. Det kan godt hende at bygningen og bruken av den kan gi et positivt bidrag i et helt nabolag, sier han.

Gustavsen leder også FME-senteret ZEB (Zero Emission Buildings), som skal avsluttes mot midten av neste år, samtidig som han også er i ferd med å starte opp og skal lede det nye FME-senteret ZEN (Zero Emission Neighbourhoods).

Professor Arild Gustavsen ved NTNU har ledet ZEB, og skal også lede oppstarten av ZEN. Foto: NTNU

Både bygning og område

– Det nye senteret gjenspeiler nettopp dette skiftet i fokus fra bygninger til nabolag. Det betyr imidlertid ikke at vi skal slutte å forske på bygningsspesifikk energibruk. Vi skal fortsatt jobbe med klima- og miljøvennlige materialer og konstruksjonssystemer, energieffektive tekniske installasjoner og utvikle verktøy for å konstruere kima- og miljøvennlige bygninger. Men de fleste pilotprosjektene kommer til å være på områdenivå, sier han.

Gustavsen forteller at de kommer til å videreføre relevante prosjekter og resultater fra ZEB i en av seks arbeidspakker i ZEN. De planlegger også å lansere en «ZEB-bok» i forbindelse med avslutningskonferansen for ZEB 19. januar 2017.

– Det er i tråd med måten vi har kommunisert våre resultater fra ZEB til bransjen: Gjennom åpne rapporter, presentasjoner på konferanser og i kurs, bidrag til lærebøker og gjennom en aktiv dialog med representanter for brukergruppene og industrien som har deltatt i prosjektet.

Multikomfort-huseti Larvik, har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Foto: Snøhetta

Interesse for bransjen

Gustavsen tror at de gjennom de neste åtte årene de skal jobbe med ZEN-senteret også vil oppnå resultater som vil bli svært interessante for entreprenører, konsulenter, arkitekter og byggherrer.

– Et eksempel er nye forretningsmodeller for utvikling og drift av nullutslippsbygg og -områder. Vi vil fortsette å utvikle og effektivisere forskjellige prosjekteringsverktøy, og utvikle enda mer effektive tekniske løsninger som bransjen kan ta i bruk.

Multikomfort-huset i Larvik skal kunne produsere nærmere tre ganger spå mye energi som det forbruker. Ill: Snøhetta

Formål

I en pressemelding fremhever partnerne i ZEN at de skal

  • utvikle verktøy for prosjektering og planlegging av nullutslippsområder
  • skape nye forretningsmodeller, roller og tjenester som bidrar til fleksibilitet ved overgang til nullutslippssamfunnet
  • utvikle kostnad- og ressurseffektive bygninger med miljøvennlige materialer, teknologier, og konstruksjonssystemer
  • utvikle teknologier og verktøy for prosjektering og drift av energifleksible områder
  • utvikle verktøy for optimalisering av lokale energisystemer og disses interaksjon med overordnet energisystem
  • utvikle sju nullutslippsområder som skal fungere som innovasjonsarena og utprøvingsområde for teknologiene og løsningene som utvikles i senteret

De sju områdene er lokalisert ulike steder i Norge, og omfatter nye og eksisterende områder som skal oppgraderes og videreutvikles. Områdene finnes i Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø, Steinkjer, Elverum og på Evenstad.

ZEN har oppstartsmøte i Trondheim 31. august.

Plusshuset "Perleporten" i Trondheim er et forsøkshus der en familie skal prøve ut hvordan det er å leve i et "ekstremt" plusshus. Foto: ZEB

Oppdatert 25.08.2016 10:08