Hvordan gikk det med plusshuset i Berlin?

I 2011 var det foreløpig største prestisjeprosjektet i Tysklands plusshus-eventyr nøkkelferdig. Så hvordan presterte huset i praksis?


Plusshuset F87 i Berlin
Plusshuset F87 I Berlin har et netto boareal på 147 m2. For å legge til rette for en bærekraftig livsstil plasserte man plusshuset i nærheten av metrostasjonen Zoo, i bydelen Charlottenburg. Hensikten med huset er å vise hvordan det er mulig å kombinere høy komfort med
elektromobilitet og egenprodusert energi. Foto: Fredrik Drevon

I 2010 arrangerte Tysklands departementet for transport, bygg og urban utvikling (BMVBS) en konkurranse om å designe en energieffektiv bolig for en bærekraftig livsstil. Huset skulle være et pilotprosjekt og fungere som en dialogplattform for fremtidens bolig.

BMVBS har senere byttet navn til departementet for Miljø, naturkonservering, bygg og kjernefysisk sikkerhet BMUB.

Grunnkonseptet i vinnerdesignet, som i dag går under navnet F87, er elektromobilitet. Det vil si at man ser transportbehov og privat energiforbruk som en helhet. Mottoet er “Mitt hjem er min ladestasjon”.

Husets solcellepaneler produserer nok strøm til å dekke boligens energibehov, og strømbehovet til beboernes elbil og elsykkel. Bærekraftig elektromobilitet er dermed basert på egenprodusert, fornybar energi.

Beviste at energisystemet og bygningskroppen fungerte sammen

Bak designet av F87 står det multinasjonale selskapet Werner Sobek, som har hovedkontor i Stuttgart. Konstruksjonsingeniør og arkitekt Sobek er involvert i en rekke megaprosjekter på flere kontinenter, blant annet Heydar Aliyev-senteret i Baku og det nye Adidas-hovedkvarteret i Stuttgart.

– Hva var deres viktigste funn i prosjektet F87?

– For det første beviste vi at et sofistikert energisystem og en energigjerrig bygningskropp fungerer sammen i praksis. For det andre fremsto betydningen av facility management veldig klart. Det handler om at design og styringssyssystemer må koordineres for at bygget skal prestere optimalt, sier Frank Heinlen hos Werner Sobek.

Heinlen understreker samtidig at selv om boligen er et pilotprosjekt for den tyske regjeringens lavenergisatsning, er den ikke det for Werner Sobek, som har jobbet med disse problemstillingene lenge.

– Boligen skriver seg inn i lang rekke av eksperimentelle bygg vi har designet i løpet av de siste 20 årene. Opprinnelig var planen at huset skulle demonteres etter tre år, men nå ser det ut til at departmentet lar det stå noen år til for å teste det ytterligere, sier Heinlen.

De tekniske installasjonene innfridde forventningene

Ifølge Heinlen presterte husets tekniske installasjoner som forventet, selvom man måtte gjøre noen justeringer underveis.

– Hemmeligheten bak et vellykket plusshus ligger som sagt ikke bare i design, men også i facility management i brukstiden. Vi snakker om svært sofistikerte systemer som trenger en god del kalibrering. En tilsvarende prosess finner man i de fleste andre industrier, og spesielt i bilindustrien.

Energibehov og lokal energiproduksjon

Plusshusets energibehov ble i prosjektbeskrivelsen anslått til 9380 kWh/år.

Man regnet med at 29 000 kilometers kjøring med elbil og elsykkel totalt krever 6000 kWh/år. Totalt skulle dette gi et energibehov på 15 380 kWh/år.

Solpaneler på taket og sørfasaden skulle produsere 16 625 kWh/år. Det skulle gi 415 kWh/år i overskuddsenergi, når alle andre energibehov er dekket.

Kjøretøyene lades både med ledning og ved induksjon. Lading kan styres via en app på familiens mobiltelefoner. Et bufferbatteri med ladekapasitet på 40 kWh, gir også mulighet til å lade bilen om natten. Familiene som bodde i huset testet ut elbiler fra fem ulike produsenter.

Mindre sol enn forventet

Karla Müller, prosjektassistent ved Zebau, Zentrum für Energie, Bauen, Architektur und Umwelt, sier at den andre evalueringen av F87 var ferdig i mai 2015, og at huset nå brukes til seminarer og kurs. 25 000 mennesker har besøkt huset siden 2011.

Når det gjelder evalueringen av husets prestasjoner, forteller Müller at de reelle tallene ikke var like gode som estimatene i prosjekteringen.

– Dette skyldtes 20-24 prosent mindre soltid i testperiodene, som resulterte i mindre fornybar energi. Dessuten brukte byggteknologien mer energi enn prosjektert. Som følge av dette ble en varmepumpe erstattet i 2013. Problemet med høye temperaturer i andre etasje ble håndtert ved å montere en glassvegg og dør i trappen slik at de to etasjene ble adskilt. Disse to grepene forbedret byggets totale energiprestasjon i den tredje testperioden.

 

Tilbakemeldinger fra beboere

– Man klarte å integrere ulike fornybare energikilder i bygget, og intergrere elektromobilitet i byggets energikonsept. Fremfor alt viste tilbakemeldingene fra de to familiene som bodde i F87 at man kan leve helt normalt i et plusshus, sier Müller.

For å teste boligens tekniske prestasjoner, funksjonalitet og trivselsfaktor ble publikum invitert til å søke om å få bo i huset som forsøkskaniner. To familier på fire ble valgt ut. Familien Welke/Wiechers med barn på 8 og 11 bodde i huset desember 2011 til mars 2012. På bloggen sin fra oppholdet kan man blant annet lese om hvordan de innrettet seg med hjemmekino både ute og inne ute.

Familien opplevde huset som komfortabelt uten å skamme seg over sitt strømforbruk. Imidlertid var det endel problemer med ventilasjonssystemet, som førte til at soverommene i andre etasje ble for varme om sommeren.

Fra mai 2014 til mai 2015 bodde familien Brenner/Heinzelmann i huset. Barna var seks og åtte år gamle. Familien forteller på sin blogg at de trivdes både sommer og vinter.

De tok det med godt humør at mange journalister banket på døren. En dag dukket det opp to ukrainske journalister som lurte på hvordan det var mulig å holde komfortabel innendørs-temperatur om vinteren uten gass. Ukrainerne ble mektig imponert da de fikk høre at huset ved hjelp av en varmepumpe drevet av solenergi får varme under tregulvet.

Temperatur og luftfuktighet innendørs fikk ellers positiv omtale av begge familiene, selvom de ikke kunne kose seg med ovn eller peis.

Plusshus i Norge

Per F. Jørgensen, seniorrådgiver hos Asplan Viak, vil ikke uttale seg om F87, men han forteller gjerne om Asplan Viaks tilnærming til plusshus.

– Vi er engasjert i utviklingen av 15-20 plusshusprosjekter, mest næringsbygg og et fåtall boliger. Alle disse prosjektene, unntatt Powerhouse Kjørbo, er i idé- eller konseptfase, eller under prosjektering, så vi er med andre ord godt i gang i Norge, sier Jørgensen.

Jørgensen trekker frem klimatrusselen som hovedbegrunnelse for å bygge mer energieffektivt. Dermed bør vi også planlegge for bruk av klimavennlige materialer, og gjerne gjenbruksmaterialer.

– Arealeffektivitet er svært viktig, men belønnes ikke i dagens forskrifter eller beregningsregler, som f.eks. Futurebuilts plusshuskriterier. Noe annet vi har erfart er at passivhusnivå ikke nødvendigvis gir de laveste klimagassutslippene totalt sett når vi ser materialer, energibruk og energiforsyning i ett. Dette er interessant ved utforming av kommende forskrifter. Like interessant er det å se at såpass mange byggherrer velger å bygge så ambisiøst, mens resten av byggenæringen sliter med å tilpasse seg nye energiregler innført nå ved årsskiftet, sier Jørgensen.

Ønsker du å vite mer om plusshuset F87?

Energikilder produksjon F87 Berlin
Diagrammene viser energi levert fra de ulike energikildene i plusshuset F87.
Digrammet viser månedlig energiforbruk for de ulike energipostene i plusshuset F87
Digrammet viser hvor mye strøm solcellene i F87 produserte i 2014 og 2015.

Oppdatert 19.02.2016 17:06