Informasjonsmøte: Nye energiregler i byggteknisk forskrift

For å få klarhet i forslaget til nye energiregler arrangerte DiBK et informasjonsmøte 14. april der de både presenterte og begrunnet hovedpunktene og svarte på spørsmål om forslaget.


I Klimaforliket fra 2012 ble det enighet om at energikravene i byggteknisk forskrift skulle skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. 16. februar i år ble forslaget til nye energikrav lagt ut på høring.
– Interessen for de nye energireglene har vært stor og det er selvsagt mange delte meninger om de nye energikravene. For oss har målet vært å skape et regelverk som er enkelt, effektivt, kunnskapsbasert og etterprøvbart. De nye kravene skal være lette å forstå, etterleve og dokumentere, forteller senioringeniør Knut Helge Sandli i Direktoratet for byggkvalitet.

Her kan du lese det Lavenergiprogrammet tidligere har skrevet om de nye energireglene

Energibehovet skal ned  
Hovedtrekkene i forslaget går i retning av noe strengere krav til klimaskjerm og en skjerping av rammekravet for energieffektivitet, basert på netto energibehov per moppvarmet bruksareal. Målet med de nye energikravene er å redusere bygningens energibehov og få frem miljømessig gode oppvarmingsløsninger.
– I forslaget har vi fokusert mest på selve bygningskroppen og tekniske installasjoner. I praksis vil de nye energireglene bety nye bygg med bedre isolerte ytterkonstruksjoner, bedre tetthet og mer energieffektive ventilasjonsanlegg, forklarer Sandli.

De nye energireglene i hovedtrekk
DiBK ønsker å fjerne tiltaksmetoden og foreslår å beholde kun rammekrav og minimumskrav. Rammekravet er basert på tiltak valgt ut fra hensyn til effektivitet, økonomi, teknologi og erfaring.
– Vår erfaring med tiltaksmetoden er at den virker forvirrende og skaper usikkerhet rundt hvilke krav som faktisk gjelder. Enkelte har en oppfatning om at dagens krav er strengere og mindre fleksible enn det de faktisk er. Ved å fjerne tiltaksmetoden forenkler vi regelverket betydelig, sier Sandli før han forklarer videre:
– Kravene til energirammer betyr at det er mulig å omfordele mellom ulike tiltak, men visse minstekrav må uansett være oppfylt. Ved å gå for rammekravet får man større frihet til å velge en kostnadsoptimal tiltakspakke.

Her er tiltakene som er lagt til grunn for utregning av energirammene:

  • Bedre vinduer og mer isolasjon i gulv
  • Mindre luftlekkasje
  • Mindre kuldebrovirkning
  • Høyere varmegjenvinningsgrad
  • Mer effektive ventilasjonsvifter
  • Behovstyrt ventilasjon og belysning i næringsbygg

Direktoratet har også valgt å videreføre netto energibehov som beregningspunkt for energikravene. DiBK mener at dagens ordning sikrer mer robuste bygg og er mer i tråd med passivhusstandarden (NS 3700 og NS 3701).
– Oppdraget vårt var å foreslå energikrav på passivhusnivå. Det vi foreslår er å legge de nye forskriftene nær passivhusstandarden men slik at man skal fritt kunne oppfylle forskriftskravene uten å måtte følge standarden slavisk, sier Sandli.

Misforståelser rundt de nye energireglene
Direktoratet hadde bedt om innspill i form av spørsmål i forkant av informasjonsmøtet, og fikk inn over 150 spørsmål. Bruk av begrepet ”småhus” og forståelsen av tiltakspakken som ligger til grunn for kravsnivået, er noe av det som har skapt mest forvirring.
– Småhus er definert i dagens TEK10. Når denne ikke er med i forslaget, skyldes det at vi ønsker å rydde begrepsbruken i byggteknisk forskrift. Til grunn for forståelsen av høringsnotatet kan man skjele til dagens TEK10 hvis man er usikker på hva som er omfattet, sier han og legger til:
– Det er rikelig med muligheter for å tilpasse valg av energieffektive løsninger i det enkelte byggeprosjekt. De tiltakene som er valgt og presentert i høringsnotatet angir kun hvordan DiBK har kommet frem til forslaget til energirammetall for de tre bygningskategoriene; småhus, boligblokk og kontorbygg. Minimumskravene derimot, angir kvaliteter som normalt uansett ikke kan fravikes.

Her kan du lese om energikrav i byggteknisk forskrift (TEK10)


Oppdatert 23.06.2015 09:00