La elever bygge passivhus!

Flere videregående skoler har hatt suksess med prosjekter hvor elever bygger passivhus på oppdrag fra kommunen. Her får du tips om hva som skal til for å lykkes med et slikt prosjekt.


elever bygger passivhus
- Jeg vil utdanne tømrere som sover med snekkervesten på. Skoleprosjekter hvor elevene bygger passivhus er med på å øke yrkesstoltheten, sier avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole i Arendal, Magne Knutsen Asdal.

Lærere som har organisert passivhusprosjekter ved skolen opplever at elevene som deltar blir motiverte av at de bygger et “ordentlig” bygg, at de i mindre grad faller fra og at de blir attraktive som lærlinger i lokale bedrifter.

– Skolen blir ikke en forberedelse til det virkelig liv. Det virkelig liv starter på skolen. Det skaper engasjerte og flinke elever. Det er mye arbeid, men jeg hadde definitivt gjort det en gang til, sier tidligere prosjektleder i PAL-prosjektet Erik Wang.

For å lykkes med slike skoleprosjekter er det flere ting du bør tenke gjennom på forhånd:

Hva skal dere bygge?

De fleste skolene har bygget omsorgsboliger for en kommune. Fordelen  med dette er at det er ”ordentlige” boliger, og byggeprosjekter som er overkommelige som skoleprosjekter.

Det er også mulig å bygge en bygning på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt, altså en brakke eller modul, slik elevene ved Sogn videregående skole gjorde i Osloprosjektet. Denne typen bygning er ikke søknadspliktig (jf Byggesaksforskriften SAK2010). Fordelen med å være uavhengig av godkjenning fra kommunen er at skolen selv har full kontroll med tidsplanen. For å sikre at prosjektet blir realistisk og dermed mer motiverende for elevene er det viktig at modulen skal tas i bruk etter at den er ferdig.

Oppgradering og rehabilitering av en bolig vil være en viktig del av arbeidshverdagen til elevene når de kommer ut i jobb. Sam Eyde Videregående skole er i gang med å rehabilitere en 70-tallsbolig på Moltemyr i Arendal til TEK10 og energimerke A. Skolen har også bygget omsorgsboliger i Blakstadprosjektet.

– Det er ikke mer utfordrende for en skole å rehabilitere enn å bygge nytt forteller Magne Knutsen Asdal, avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole.
Les mer om Moltemyrprosjektet her

Hvem skal ha hvilke roller?

Det kan være lurt å etablere en prosjektgruppe hvor hvert medlem har en tydelig rolle. Tidligere prosjektleder for PAL-prosjektet i Trøndelag anbefaler at en lærer er prosjektleder og assisterer byggeleder, og at han eller hun dermed har ansvaret for å bestille materialer og at arbeidet blir utført riktig.

Kommunen er ofte byggherre i skoleprosjekter. På grunn av garantiansvar og forsikringsbestemmelser bør kommunen stå som ansvarlig utførende. Kommunen kan ta dette ansvaret selv, eller sette det ut til en profesjonell aktør.  En utfordring med en slik organisering er at skolen kan havne litt på sidelinjen når det gjelder fremdrift og valg av løsninger. Det er viktig at skolen har et sterkt eierorhold til prosjektet for å unngå at dette skjer.

Arkitekten for prosjektet vil være ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende. Arkitekten kan også fungere som prosjekteringsleder.

Samarbeid med høyskoler og universiteter

Ved å samarbeide med andre undervisningsinstitusjoner  kan elever og studenter få verdifull erfaring fra å jobbe tverrfaglig. I Osloprosjektet var studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Høgskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo og elever ved Sogn videregående skole involvert i prosjektet.

Lag en realistisk framdriftsplan

Det er viktig å ta høyde for at det er et skoleprosjekt. Planlegg i forhold til skoleåret, ferier, eksamen osv. Det er viktig at byggherren fra starten er klar over at byggeprosjektet tar lenger tid når en skole skal bygge.

Opplæring av lærere i forkant

Det er viktig at lærerne som har ansvar for passivhusprosjektet er trygg på oppgaven. Besøk til andre skoler som har gjennomført prosjekter og byggeplassbefaring på passivhus kan gi et bedre bilde av hva et skoleprosjekt innebærer.

Det kan være behov for opplæring av lærerne i forkant av prosjektet. Lavenergiprogrammet har utarbeidet kurs i passivhus for utførende som dere fritt kan benytte.

I tillegg er vi gang med å utarbeide undervisningsmateriell for videregående skole som vil blir lagt ut på Norsk Digital Læringsarena (NDLA) i løpet av 2015.

 


Oppdatert 23.06.2015 14:19