Naturlig eller mekanisk ventilasjon?

Nye boliger trenger ventilasjonsløsninger som sikrer frisk luft og håndterer fuktighet, uten å sløse for mye energi. Her er de vanligste alternativene.


To passivhus med pulttak, ett med mekanisk ventliasjon og et med naturlig ventilasjon via drivhus i front.
Passivhus med mekanisk (til venstre) og naturlig ventilasjon på Vessøya i Grimstad. Foto: Arkitekt Bengt G Michalsen.

Den vanligste måten å innfri kravene til ventilasjon på, er installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning (mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning). For boliger som bygges etter tiltaksmetoden er balansert ventilasjon obligatorisk, med krav om 80 % varmegjenvinning.

Flere alternativer til balansert ventilasjon

Med energiramme-metoden er det i prinsippet mulig å bruke andre løsninger, som:

  • naturlig ventilasjon med termisk oppdrift og vind som drivkrefter for luftstrømmer. Luften kommer inn gjennom ventiler i vegg eller vindu, og eventuelt gjennom åpne vinduer.
  • avtrekksventilasjon som suger ut brukt luft med vifter mens frisk luft kommer inn gjennom ventiler i vegg eller vindu og eventuelt gjennom åpne vinduer.
  • hybridventilasjon (bygningsintegrert ventilasjon) som kombinerer naturlige og mekaniske drivkrefter for luftstrømmer.

Forutsetningen er – alltid – at rammekravet samtidig overholdes. Andre løsninger enn balansert ventilasjon krever i praksis ekstra tiltak som kompenserer for varmetapet fra ventilasjonen.

Når kan du velge hva?

Felles for naturlig ventilasjon, avtrekksventilasjon og hybridventilasjon er at frisklufta hentes inn gjennom ventiler eller vinduer. Ofte skjer dette uten at frisklufta filtreres.

Lokal luftkvalitet og støyforhold påvirker hva du kan velge. Veileder til teknisk forskrift §13-2 fastslår at ” Rom kan ventileres med lufteventiler og åpningsbare vinduer når uteluftens kvalitet og lokale støyforhold gjør det egnet. Dette forutsetter at boenhetens øvrige ventilasjonsløsing er tilpasset at rommet luftes med ventiler og vinduer.”

Det andre potensielle hinderet for alternative løsninger er energibehovet. Veilederen poengterer at:
” Det er også en forutsetning at energikravene i kapittel 14 er oppfylt”.

Dette punktet er spesielt krevende for naturlig ventilasjon, som ikke har varmegjenvinning og derfor større varmetap fra ventilasjon. I prinsippet er det mulig å kompensere for dette med andre tiltak, men det avhenger blant annet av boligens størrelse, form og orientering. Det forutsetter også nødvendig kompetanse til å dokumentere valgte løsninger med energiberegninger.

 

 

 

Krav til ventilasjon i boliger (Byggteknisk forskrift)

Det overordnede kravet til ventilasjon handler om at den skal være tilpasset rommenes forurensnings- og fuktbelastning, for å sikre tilfredsstillende luftkvalitet. Samtidig må ventilasjonsløsningen bidra til å oppfylle kravene til energieffektivitet (TEK §14).

§ 13-2 (1)
Boenhet skal ha ventilasjon som sikrer en gjennomsnittlig frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk.

§ 13-2 (2)

Soverom skal tilføres minimum 26 m3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk.
Ifølge veilederen til teknisk forskrift vil dette tynne ut utåndingsluften nok til holde CO2-konsentrasjon under 1000 ppm.

Kravene til friskluft

Kravene til friskluft kan også uttrykkes som luftvekslingstall. Et luftvekslingstall angir hvor mye luft et rom tilføres per time i forhold til rommets volum.

For et oppholdsrom på 20 m2 og 2,4 m takhøyde betyr kravet i 13-2 (1) minst 24 m3 friskluft per time når rommet er i bruk. Volumet er 48 m3, så det tilsvarer 0,5 luftvekslinger per time.

I prinsippet er dette nok til å bytte ut halvparten av romlufta per time, men i praksis avhenger det av hvor effektiv ventilasjonen er.


Oppdatert 28.06.2017 11:49