Ny kunnskap fra ZEN

NTNU og byggebransjen har valgt ut sju områder for å demonstrere hvordan nabolag kan bidra til nullutslipp i det nye, store ZEN-prosjektet. Allerede i 2019 kan de første nullnabolagene stå klare.


Barn leker i Zero Village Bergen
Zero Village Bergen er pekt ut som et nullutslippsnabolag i FME-forskningssenteret ZEN. Ill: Snøhetta

Hovedideen bak nullnabolagsprosjektet ZEN (The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart Cities) er å flytte fokuset vekk fra enkeltbygninger til hele nabolag når man skal utforme morgendagens energieffektive og klimavennlige bygninger og områder.

– Man kan designe områder på en mye smartere og mer kostnadseffektiv måte enn i dag, sier direktør i Skanska Teknikk og styreleder i ZEN Rune Stene til Lavenergiprogrammets nyhetsbrev.

Fordeler klimaansvaret på flere bygg

– For eksempel, kan bygninger med gunstige fasader og tak i forhold til himmelretning og lokalt klima få et større ansvar for solenergiproduksjon. Bygninger som ligger mer i skyggen kan benyttes til andre klima- og energieffektive funksjoner om man ser hele områder under ett.

Stene peker videre på et annet viktig element ved prosjektering av nullutslippsbygg.

– Energieffektiviteten og klimafokuset er gjeldende i hele byggeprosessen, og ikke bare selve bygningene og arealet som tas i bruk. Vi ser også på karbonavtrykket som byggematerialene tar med seg inn i prosjektet, og hvor stort karbonavtrykk selve byggeprosessen bidrar med. Dette skal tas med i karbonregnskapet til det ferdige området.

Les også:

Slik prosjekterer du et energieffektivt bygg – fagartikler for arkitekter og rådgivende ingeniører

 

Effekt-prosjektering blir viktigere

Økt kompetanse på effekt-prosjektering og styring er viktige elementer for å kunne finne riktig forhold mellom kost og nytte i nullutslipps-prosjekter.  Partnene i ZEN er en sammensetning av aktører som har komplementær kompetanse, noe som vil gi svært nyttig bakgrunn for å løse komplekse utfordringer.

– Ett konkret eksempel på en tverrfaglig problemstilling er hvordan man prosjekterer og dimensjonerer effektuttak i et nabolag, og hvordan dette skal administreres i grensesnittet mellom energiproduserende privatboliger og offentlige formålsbygg, sier Stene som gleder seg til komme i gang med konkrete piloter.

Stene sier Skanska vil posisjonere seg i disse prosjektene for å bygge nødvendig kunnskap for å kunne møte morgendagens krav til energieffektive og klimavennlige byggemetoder.

– Vi kommer gjennom å være partner til å høste forskjellig erfaring fra pilotene, som til sammen vil gi ZEN-konsortiet, og byggebransjen for øvrig, nødvendig kunnskap og erfaring i å bygge klimasmart og energieffektivt for fremtiden.

Les også:

 

Steinkjer går foran

Steinkjer kommune har nettopp kjøpt NRKs bygg på Lø, og har akkurat vedtatt å bygge ut området som et nullutslippsnabolag. Foto: NRK

I et av ZEN-prosjektene planlegger Steinkjer kommune å utvikle den gamle NRK-bygningen og området rundt på Lø til et nullutslippsnabolag. Formannskapet har nettopp gitt klarsignal for prosjektet, og kommunen er nå i gang med å forberede seg på å bli en kompetent bestiller i et stort nullutslippsprosjekt.

Området skal romme en offentlig barnehage, i tillegg til 10–12 private boenheter. Kommunen har ennå ikke tatt stilling til hvordan den gamle bygningen skal brukes, og hva som  eventuelt må bygges nytt. Byggeprosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2019.

Utviklingssjef  i Steinkjer kommune, Gunvor Aursjø forteller at de nå vil gå inn i en dialogfase med potensielle leverandører, men alt innenfor rammene gitt av forskriften for offentlige anskaffelser.

– Dette prosjektet skal hjelpe oss til å bli en kompetent bestiller og innkjøper av energieffektive bygninger og tjenester. Vi skal også lære oss å legge til rette for bolig- og næringsområder der brukere og beboere ikke nødvendigvis er veldig klimabevisste, men der alt legges til rette for at adferden likevel blir klimavennlig.

Aursjø peker på Omsorgsbygg i Oslo som et forbilde der det er mye nyttig erfaring å hente.
– Det kan vi få tilgang til gjennom direkte dialog, men også gjennom Nasjonalt senter for innkjøpskompetanse, sier Aursjø til Lavenergiprogrammets nyhetsbrev.

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft foreslo for en tid tilbake å opprette et et nasjonalt senter for innkjøpskompetanse. Senteret skal bidra til å styrke offentlig sektors evne til å gjøre grønne innkjøp. I statsbudsjettet for 2017 ble det satt av 15 millioner til arbeidet med grønne anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

ZEN kan bidra til økt kompetanse om regulering, byutvikling og arealbruk

Partnerne, SINTEF og NTNU er nå i ferd med å sluttføre konsortieavtalen som regulerer forholdet mellom aktørene i det store, åtteårige FME-prosjektet ZEN.

– Vi skal ha alt det formelle på plass innen utgangen av mars, forsikrer senterleder Arild Gustavsen, til daglig professor ved Institutt for arkitektur og teknologi på NTNU. – Vi har allerede lyst ut sju doktorgrads- og stipendiatstillinger, og flere av de planlagte pilotprosjektene er i ferd med å komme godt i gang, sier han.

Daglig leder Tonje Værdal Frydenlund i arkitektkontoret Snøhetta mener ZEN er et godt redskap for å bygge nødvendig kompetanse også for dem som jobber med områderegulering og utformer arealbruk.

– Det er veldig stimulerende og inspirerende å være en del av et så stort forskningsprosjekt med så mange forskjellige partnere, men vi skal ikke glemme at for oss er dette først og fremst kompetansebygging, ikke forskning. Og vi er overbevist om at denne erfaringen vil være verdifull for oss i framtidige oppdrag innen byutvikling, utvikling av bolig- og næringsområder og arealdisponering, sier hun til Lavenergiprogrammets nyhetsbrev.

Les også:

Fra boliger til nabolag


Oppdatert 23.02.2017 11:00