Nytt krav til energiløsninger for bygg over 1000 m2

Nå må 60 % av netto varmebehov dekkes av energifleksible løsninger. Det begrenser muligheten til å oppfylle energikravene uten å ha noen form for vannbåren romvarme.


DiBK skal levere forslag til høringsnotat og forskriftstekst med nye krav til energiforsyning innen 1 november, ifølge senioringeniør i Direktoratet for byggkvalitet, Inger Grethe England.

Opprinnelig var kravet at energifleksible løsninger må dekke minimum 50 % av normert netto varmebehov, ifølge veileder til preaksepterte ytelser for teknisk forskrift § 14-4. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) trakk tilbake dette punktet i veilederen 3 mars. Da ny veileder kom 1 juli, var prosentsatsen økt til 60.

Sentral varmtvannsberedning kan være nok

I følge  konsekvensutredning rådgiverfirmaet Asplan Viak gjennomførte på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet i i forbindelse med utarbeidelsen av de nye energikravene kan sentralt plasserte tappevannsanlegg for boligblokker dekke 60%-kravet.

– Dette forutsetter ekstra tiltak på bygningskroppen, som økt isolasjon og bedre varmegjenvinning, understreker senioringeniør i DIBK, Inger Grethe England.Dette vil redusere andel rom- og ventilasjonsvarme slik at varmt tappevann utgjør 60 %. (Varmtvannsberedere regnes som energifleksible).

Lars Myhre, Boligprodusentene
Med de nye kravene til energiforsyning vil flere bygg vil bli varmet opp med vannbåren varme, tror teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre. Foto: Johnny Syversen

– Må trolig inn med noe vannbårent

Teknisk sjef Lars Myhre i Boligprodusentenes forening tror det blir vanskeligere å dekke kravet uten en vannbasert varmeløsning, selv om de fleste vil velge elektrisk oppvarming der det er mulig.
– Med 50%-kravet ville man kunne klare kravet bare med tappevannsoppvarming, forutsatt store bygg og god utførelse. Nå som det er økt, tror jeg det blir verre å regne det hjem. Antakelig må man inn med noe vannbåren romvarme, sier han. I prinsippet er det selvsagt mulig å gjøre tiltak med bygningskroppen slik at tappevann utgjør 60 % av varmebehovet.
– Men det vil fort bli dyrt, understreker Myhre.

– Hårfin grense

Også daglig leder Rolf Iver Hagemoen i Norsk varmepumpeforening (Novap) mener det nå blir vanskeligere å klare energikravet med varmtvannsbereder og elektrisk romvarme.
– Vi antar at en større andel bygg vil bli prosjektert med vannbåren varme, sier Hagemoen, men poengterer at det er vanskelig å vite konsekvensene av kravet. Fagsjef Knut Olav Knudsen i VVS-foreningen mener 60 % er en hårfin grense i forhold til å prosjektere vannbårne løsninger.
– Det kommer helt sikkert noen som kan forsvare at tappevann utgjør 60 %. Da får vi leiligheter med panelovner og en fleksibel løsning på vannet, tror Knudsen.

 

Rolf Iver Hagemoen i Novap tror flere bygg vil bli prosjektert med vannbåren varme.

Luftbåren varme aktuelt i kontorbygg

For andre bygningskategorier utgjør tappevannet en liten andel av netto energibehov.
– En endring i veiledningen fra 50 % til 60 % energifleksibelt system vil ifølge utredningen til Asplan Viak ikke medføre økte kostnader for kontorbygninger og forretningsbygninger, sier England. Utredningen omfattet bare vannbårne løsninger, men Asplan Viak har fått flere innspill som nevner luftbåren oppvarming som en aktuell løsning. Knudsen er en av dem som tror på det, og viser til erfaringer fra Miljøhuset GK.

– Oppvarmingsbehovet kommer mer og mer til å dekkes av luft, med varmebatterier i ventilasjonsanlegget som fyres med fjernvarme, varmepumpe eller lignende. Det tror jeg kommer til å bli veldig vanlig, sier Knudsen.

– Luftbåren oppvarming vil bli stadig mer vanlig i kontorbygg, tror fagsjef Knut Olav Knudsen i VVS-foreningen.

Nye krav til energiforsyning på vei

Kravet til energifleksibilitet sier ikke noe om energiforsyning, så de energifleksible varmeanleggene kan fyres med strøm – inntil videre. Stortinget vedtok i mai å be regjeringen om å innføre krav til energiforsyning for bygninger over 1000 m²: 60% av netto varmebehov må dekkes av andre kilder enn direktevirkende el.

Dette krever at teknisk forskrift endres. England opplyser at DiBK har fått i oppdrag å utarbeide forslag til høringsnotat og forskriftstekst innen 1.11. Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på at en forskriftsendring kan komme på offentlig høring mot slutten av 2016.

 

Fjernvarme-krav

Stortinget vedtok også å be regjeringen åpne for at kommuner med tilknytningsplikt til fjernvarme kan vedta at nye bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. Dette krever endringer i plan- og bygningsloven, og en lovendring kan tidligst komme på offentlig høring i midten av 2017, ifølge departementet.


Oppdatert 05.10.2016 14:28