Nytt kuldeanlegg – stor effekt

– Det vi sparer mest energi på i Kiwi-butikkene, er å ha effektive kjøleanlegg og glassdører ved kjølediskene, forteller prosjektsjef Jan Eilif Johansen i Kiwi.


Jan Eilif Johansen, butikkutviklingssjef i Kiwi
Prosjektsjef i Kiwi, Jan Eilif Johansen i Kiwi fikk tildelt Per Erik Buruds minnepris i 2012 for å ha demonstrert et godt kremmerskap, vist god evne til å inspirere andre og vært en pådriver for positive endringer. Johansen har vært sentral i flere prosjekter i Kiwi som skal bidra til å spare energi og få ned klimagassutslippene. Foto: Enova.

Et helt ferskt og konkret eksempel på det, er Kiwi Hommersåk i Sandnes, Rogaland. I butikken fra 1999 byttet man nylig ut det gamle og særs lite miljøvennlige HFK-kuldeanlegget med et moderne CO2-anlegg, og etter bare noen dagers drift viste det seg at tiltaket hadde effekt. En effekt som har holdt seg gjennom de påfølgende dagene og ukene.

– Nå gjorde vi mer enn å bytte kuldeanlegg, da – vi har også installert nytt varmegjenvinningsbatteri og fått på plass et SD-system – ENVO, vi har oppgradert automatikken på ventilasjonssystemet og skiftet ut alle lysstoffrør med LED-armaturer. Alle disse tiltakene til sammen har gitt oss en innsparing på 25 prosent i forhold til samme periode året før, forteller Johansen.

 

En typisk butikk med et typisk energiforbruk

Sett ut fra areal er Kiwi Hommersåk en ganske typisk Kiwi-butikk, med et ganske typisk energiforbruk. Før enøk-tiltakene ble gjennomført, hadde butikken på Hommersåk et årlig energiforbruk på 525 MWh i året, eller 458 kWh/m2/år. Nå satser prosjektsjef Johansen på å komme ned i 350 MWh i året.

Butikken på Hommersåk har et bruttoareal på 1145 m2, hvorav 802 er rent salgsareal (det vil si det arealet der det står varer tilgjengelig for kundene). Sett ut fra areal er Kiwi Hommersåk en ganske typisk Kiwi-butikk, med et ganske typisk energiforbruk. Før enøk-tiltakene ble gjennomført, hadde butikken på Hommersåk et årlig energiforbruk på 525 MWh i året, eller 458 kWh/m2/år. Nå satser prosjektsjef Johansen på å komme ned i 350 MWh i året.

– Det er miljøvennlig samtidig som vi sparer penger. Dette er tiltak vi er nødt til å gjennomføre, ikke minst for å ha kontroll over energiforbruket vårt. I Kiwi-systemet jobber vi nå med å gjennomføre omfattende enøk-tiltak i alle våre butikker, og vi har en takt på 60-70 butikker i året. Innen 2028 skal vi ha byttet kjøleanlegg i ytterligere 400 Kiwi-butikker og innen 2020 skal alle Kiwi-butikker ha LED-belysning.

 

Like tiltak kan ha ulik effekt i de ulike butikkene

Johansen påpeker samtidig at like tiltak kan ha ulik effekt i forskjellige butikker:

– Vi ser at noen butikker greier å redusere energiforbruket med opptil 45 prosent i forhold til tidligere, mens andre ikke kommer like høyt. Det kan ha sin forklaring i varierende forhold som butikkens omsetning, bygningens tekniske standard, utetemperaturen og klimaet der butikken ligger, forklarer han.

 

Halvard Hauer miljøsjef i Norgesgruppen, foto: NorgesGruppen
– Dører og tildekking viser seg å ha stor effekt på energiforbruket. Drøyt halvparten av energiforbruket i salgsarealet i alle våre butikker går til kjøling – så det å redusere kjølebehov gjennom å dekke til varene, vil også ha effekt på energiforbruket, påpeker Halvard Hauer, miljøansvarlig i NorgesGruppen.

Kiwi satser på mer grønt

KIWI har de siste årene satset på  det de kaller grønne dagligvarebutikker og åpner i disse dager sin fjerde miljøbutikk i Trondheim. Materialvalg og ny energiteknologi skal bidra til at klimagassutslippet reduseres med 50 prosent. Blant tiltakene i de fire butikkene er:

  • gjenvinning av overskuddsvarmen fra kjøle- og frysedisker
  • solcelleanlegg som dekker nesten hele taket på butikken i Sande i Vestfold skal produsere omtrent 18 prosent av butikkens årlige strømbehov.
  • kledning på ytterveggene er i miljøvennlige trematerialer
  • ladestasjon for elbiler og elsykler.

 

Les også:

 

ENOVA:

Utforsker nye energiløsninger i butikk

Hvordan kan vi spare 10Twh i eksisterende bygningsmasse?

Stortinget har bedt regjeringen utarbeide en plan for hvordan Norge kan spare 10 TWh i eksisterende bygningsmasse innen 2030. På oppdrag fra Lavenergiprogrammet har selskapet Gehør utarbeidet en rapport over de tiltakene som gir mest energisparing per krone.

Her kan du laste ned rapporten

For eksisterende yrkesbygg viser resultatene at følgende energitiltak gir de største energibesparelsene:

  • Installasjon av varmepumper
  • LED-belysning og lys-styring:
  • Forbedret varmegjenvinning av ventilasjonsluft
  • Driftsoptimalisering, herunder energioppfølgingssystem og bruk av SD-anlegg

Potensialet for energisparing er størst i bygningskategorier som forretningsbygg, kontorbygg, skole og lett industri/verksted. Dette skyldes at det er slike bygningstyper som utgjør de største bruksarealene.

Lavenergiprogrammet ønsker å vise fram de gode eksemplene

I en serie artikler høsten 2017 vil Lavenergiprogrammet hente fram gode eksempler på virksomheter som har klart å spare energi ved hjelp av enkle tiltak.


Oppdatert 20.09.2017 15:14