Passivhus som forskriftskrav i 2015

I klimameldingen har Regjeringen vedtatt at passivhusnivå skal innføres som forskriftskrav fra 2015, og nesten nullenergi som krav fra 2020. Det betyr at Norge har blant de mest ambisiøe målene i Europa. Men det er mye uvitenhet rundt passivhus og myter lever videre.


Regjeringen og kongen diskuterer passivhus fra 2015
Regjeringen krever passivhus fra 2015. Nå blir utfordringen å løfte kompetansen til næringen på området. Regjeringen.no

I klimameldingen heter det at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringen vil senere  definere passivhusnivået på bakgrunn av utredninger om samfunnsøkonomiske og helsemessige konskevenser samt kompetansen i byggenæringen.

Blir dette de mest ambisiøse energikravene til bygnigner i verden?

Storbritannia har sagt at de skal ha passivhusnivå som forskriftskrav i 2016, og Danmark har lenge lansert innstramninger i forskriften. Flere EU-regioner har i sitt  regionale bygningsregelverk krav om passivhus.  Hvilket land som til slutt ender opp med de mest ambisiøse kravene får vi først se når kravene er konkretisert.

Må øke statsingen på kompetanse

I klimameldingen er Lavenergiprogrammet trukket fram som et eksisterende virkemiddel for kompetanseheving i byggenæringen. Det sies imidlertid lite om hva Regjeringen ønsker å gjøre videre på dette området.

– Lavenergiprogrammet er opptatt av å få til en vellykket implementering av forskriftskravet og da må det satses mye sterkere på kompetanse i byggenæringen. Da er det avgjørende at byggenæringen tar et skippertak fram til 2015. Samtidig må myndighetene stille opp med mer ressurser for at dette skal la seg gjennomføre, sier Guro Hauge som er daglig leder i Lavenergiprogrammet.

Mange spørsmål – også på Stortinget

Passivhus er nytt for mange, og kan derfor virke fremmed. Det stilles spørsmål om man kan åpne vinduer i passivhus, eller om man komme til å få nok luft å puste i i så tette konstruksjoner.

Gjermund Hagesæter fra Frp stilte i Stortingets muntlig spørretime onsdag 9. mai spørsmål om man kan åpne vinduet på soverommet i passivhus.

– Det er slik at passivhus skal vere tilnærma hermetisk lukka – ein skal heller ikkje kunne ha vindauga opne. No er det mange rundt omkring i Noreg som ønskjer å sove med vindauget ope på soverommet, det kan jo skje mykje aktivitet der som tilseier at det kan vere fornuftig med litt frisk luft. Då er spørsmålet: Meiner statsråden at det ikkje skal vere lov å ha vindauget ope på soverommet i framtida?, var spørsmålet som stortingsrepresentanten fra Frp stilte Navarsete. 

Til det er svaret selvfølgelig JA:  Man kan åpne vinduer i passivhus. De boligene som bygges på passivhusnivå er bygd med vinduer som kan åpnes, og når det gjelder krav til tetthet og balansert ventilasjon er ikke kravene i Tek10 veldig mye annerledes enn krav til passivhus etter standarden NS 3700.

I spørretimen ble det også uttrykt bekymring for om det kom til å bli nok surstoff i disse boligene.

Gjermund Hagesæter var bekymret for mangel på ventiler og luker i boligene. Han uttrykte følgende bekymring: “Det betyr at dei nærmast skal vere hermetisk lukka. Ein skal ikkje ha ventilar, ein skal ikkje ha luker, og vindauge skal heller ikkje kunne opnast i husa. Det er jo eit eksperiment, for vi veit lite om korleis dette vil fungere i vårt klima. Det kan bli problem med róte og mugg osv.”

En partikollega av Hagesæter, Åge Starheim, var også bekymret for om det ville bli nok surstoff i boligene. Vi veit – som Gjermund Hagesæter var inne på – at veldig mange av Noregs befolkning ønskjer å ha eit ope vindauge f.eks. på soverommet, ikkje minst sommarstid, for å få nok surstoff. Vi veit også at dersom det ikkje skal vere mogleg å opne eit vindauge på rommet, må ein installere andre tekniske hjelpemiddel for å kunne justere temperaturen på f.eks. enkelte rom.

Det er mange som er bekymret for om krav til tett konstruksjon betyr at man ikke vil få nok luftsirkulasjon i boligene. Det er betimelige spørsmål.  Et godt fungerende ventilasjonsanlegg er avgjørende for å få et godt inneklima i bygg med minimalt med luftlekkasjer. Derfor bygges så og si alle boliger etter dagens forskriftsnivå også med balansert ventilasjonsanlegg. Forskjellen vil være at man i et passivhus stiller strengere krav til varmegjenvinningen i ventilasjonanlegget og det er strengere krav til isolasjonstykkelser og vinduskvaliteter blant annet.

I den videre debatten om passivhus blir det viktig å få fram fakta på hva et passivhus er for noe, og på hvilke områder det skiller seg ut fra dagens forskriftskrav. 

Flere tiltak i klimameldingen

Det er imildertid ikke bare passihusnivå Regjeringen har sagt om bygg i klimameldingen:

– Det varseles at det skal innføres komponentkrav for eksisterende bygninger.

– Oljekjeler skal fases ut som grunnlast i husholdinger fram mot 2020, ved at blant annet Enova skal gi tilskudd til dette.

– Det blir forbud mot å installere kjel for fossilt brensel som grunnlast også for eksisterende bygninger.

– Det offentlige skal gå foran i arbeidet med energiomlegging og utfasing av fossile brensler.


Oppdatert 23.06.2015 11:16