Skal finne de billigste terawattimene

Stortinget har bedt byggeiere om å spare hele 10 TWh, tilsvarende 20 Alta-kraftverk. Lavenergiprogrammet skal finne fram til de billigste tiltakene.


Den norske bygningsmassen har et betydelig sparepotensial. Dette er Barcode i Oslo, som tross mye glass i fasadene er designet også for ikke å kreve unødig mye energi. Foto: Jørn Eriksen/Wikimedia Commons

Stortinget ga ikke byggeierne noen tidsfrist på når dette kravet skal være innfridd. Lavenergiprogrammet har imidlertid gitt seg selv frist til sommeren. Da skal arbeidet med å analysere hvilke tiltak som er rimeligst for alle kategorier bygningseiere være ferdig.

Som en start, har Lavenergiprogrammet allerede fått analyseselskapet Gehør til å gå gjennom tilgjengelig litteratur for å kartlegge hvilke tiltak som allerede har større eller mindre dokumentert effekt.

– Bakgrunnen for denne litteraturstudien, er at vi vil sikre at de tiltakene vi finner fram til, ikke har vært utredet tidligere, sier daglig leder Christine Molland Karlsen i Lavenergiprogrammet.

Hvilke tiltak er økonomisk lønnsomme og hvilke gir “bare” bedre komfort?

Litteraturstudien avdekket blant annet at installasjon av luft-luft varmepumper, isolering av rørkomponenter, implementering av energioppfølgingssystemer og installasjon av sentral styring av innetemperatur kan være lønnsomt i boliger.

Det kan derimot være vanskelig forsvare etterisolering av yttervegger og gulv, og å sette inn nye vinduer med kun økonomiske argumenter. Unntakene kan være etterisolering av tak/loft. Men da er ikke bedre inneklima og komfort tatt med i vurderingen. Det er heller ikke tatt med de tilfellene hvor boligeieren skal gjøre andre tiltak på bygningskroppen. Da kan regnestykket bli helt annerledes.

For yrkesbygg er bildet mer sammensatt. Litteraturstudien peker på

  • Implementering av energioppfølgingssystem
  • Installering av sentralt driftsanlegg (varme og ventilasjon)
  • Forbedret varmegjenvinning av ventilasjonsluften og installering av behovsstyrt ventilasjon
  • Nytt belysningsutstyr og automatikk for styring av belysning (behovsstyring)
  • Installasjon av varmepumpe
  • Bedre innregulering av varmesystemet og utbytte av termostatventiler

Som et hensiktsmessig verktøy for å vurdere lønnsomhet i energieffektiviseringtiltak, viser studien til «Total Concept Method», utviklet av BELOK-gruppen, som spesielt egnet for formålet.

Ønsker å finne ut hvordan bygg kan spare 10 TWH for minst mulig penger

Lavenergiprogrammet ønsker å finne de  konkrete energitiltakene som er mest lønnsomme med hensyn til å oppfylle Stortingets mål om 10 TWh redusert energibruk i bygninger.

– Det er det vi er i gang med nå, sier Karlsen. Nå har vi oversikten over hva man vet. Til sommeren håper vi å kunne presentere hvilke øvrige tiltak som kan bidra til å oppfylle det ambisiøse målet om 10 terawattimer

Hun forteller at Lavenergiprogrammet antakelig vil hente inn data fra både eiere av mye bygningsmasse, som kommuner og eiendomsselskaper og profesjonelle driftere av bygg. De skal også hente data fra SSB som grunnlag.

Del 1: Hvilke tiltak er mest relevante for ulike bygningstyper

 

Første del av prosjektet skal identifisere hvilke tiltak som er mest relevante for ulike bygningstyper. Her er TEK10 og Enovas energimerkeordning et viktig utgangspunkt, med hovedvekt på bygninger med størst areal.

Også NVEs kartlegging av formålsdelt energibruk brukes som utgangspunkt i yrkesbygninger. Hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive for å redusere energibruken i eksisterende bygninger er avhengig av hvilke energiposter som er størst (oppvarming, varmtvann, belysning).

– Det vil for eksempel være stor forskjell på hvilke tiltak som er mest effektive og gir mest energisparing i for eksempel en boligblokk og en matbutikk. For forretningsbygg vil vi følge inndelingen i tre ulike kategorier: dagligvarebutikk, annen butikk og senter, i tråd med inndelingen i NVEs rapporter for formålsdelt energibruk i forretningsbygg, sier Karlsen.

For boliger vil det være relevant å se til NVEs kartlegging av oppvarmingsutstyr og effektiviseringstiltak i husholdningene.
– Vi vil også vurdere betydningen av å inkludere energitiltak i fiskeri- og landbruksbygg, inkludert veksthus.

Fiskeri- og landbruksbygg utgjør en stor del av den norske bygningsmassen, men er lite omtalt i tidligere utførte rapporter om energieffektivisering. Foto: Wikimedia Commons

Fokus på kostnadseffektivitet

For å sikre at tiltakene som velges ut er kostnadseffektive, vil Lavenergiprogrammet ta utgangspunkt i de tiltakene som er identifisert i litteraturstudien. Det vil vurderes eventuelt supplerende informasjon ved utvelgelse av energitiltak og bygningstyper som skal vurderes nærmere.

– Med hensyn til tekniske anlegg og belysning, vil vi kartlegge for hvilke installasjoner, armaturer og så videre det har skjedd vesentlig teknisk utvikling de siste årene, da dette trolig vil gi potensiale for kostnadseffektiv energisparing.

Lavenergiprogrammet vil også gjøre en enkel vurdering av om det er grunn til å tro at enkelte energitiltak er mer eller mindre egnet i hele eller deler av landet.

Del 2: Hvilken effekt vil tiltakene ha?

I den andre delen av prosjektet vil Lavenergiprogrammet identifisere effekten av å gjennomføre de kostnadseffektive energitiltak i bygningskategoriene i TEK 10 som representerer de største arealene.

– Vi vil estimere hvilken effekt tiltakene vil ha per kvadratmeter og på den nasjonale energibruken. Dette vil være relevant med hensyn til å kartlegge hvordan reduksjonsmålet kan nås på en kostnadseffektiv måte. For å kunne si noe om hvilken effekt tiltakene har på energibruken nasjonalt, vil det bli basert på tidligere kartlegginger av areal for ulike bygningskategorier.

Eksempler på forutsetninger som vil ha innvirkning på resultatene, i tillegg til areal for ulike bygningstyper, er beregnet energisparepotensial for tiltakene og i hvilken grad enkelte energitiltak allerede er gjennomført i eksisterende bygninger.

– Det kan for eksempel hende at flere forretningsbygninger allerede har skiftet ut belysning med nye og mer effektive armaturer. Det vil bli gjort en enkel sensitivitetsanalyse som viser hvordan resultatene endres med ulike forutsetninger, for utvalgte tiltak med antatt stort sparepotensial, sier Karlsen.


Oppdatert 22.03.2017 16:34