Slik velger du oppvarmingsløsning

Skal du skifte gulv? Da kan det være lurt å legge vannbåren gulvvarme samtidig. Her får du råd om hva du bør tenke på før du velger oppvarmingsløsning i huset ditt.


I praksis kan mange hensyn påvirke hva slags varmeløsning du velger: Økonomi, komfort, miljøhensyn, energimerke eller om du tror det gir verdiøkning på boligen.

Valg av energikilde og hvordan distribuere varmen

Når du skal velge varmeløsning handler det både om varmekilde og hvordan du skal distribuere varmen. Det er selvsagt viktig hva boligen har i utgangspunktet – men også de bygningstekniske endringene du skal gjøre, er viktige premisser for valg av varmeløsning.

– Her er det viktig å tenke rekkefølge. Selv om boligeier ikke har råd til å gjøre alt med en gang, er det smart å legge til rette for å gjøre det etter hvert, sier Knut Olav Knudsen, fagsjef i VVS-foreningen. Han har holdt en rekke foredrag om varmeløsninger for boliger, blant annet i samarbeid med Oljefri og Enøk-etaten i Oslo kommune.

Her er spørsmål du bør svare på så tidlig som mulig:

  • Hvor mye mindre blir varmebehovet etter rehabilitering?
  • Har huset oljefyr fra før?
  • Skal du bytte varmtvannsbereder?
  • Er varmtvannsbehovet stort?
  • Skal du bytte gulv?
  • Peis eller vedovn for hyggens skyld?
  • Er boligeier interessert i varmepumpe?

Hvor mye mindre blir varmebehovet etter rehabilitering?

Rehabilitering til TEK10 eller bedre betyr gjerne at vinduer byttes, vegger, tak og loft etterisoleres, og boligen i tillegg får balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det senker varmebehovet betydelig.

Skal du oppgradere en bolig? Her får du råd om energieffektivisering tilpasset ditt prosjekt

– Hvis du ikke tar hensyn til det, får du ikke riktig energikilde, understreker Knudsen. Blant annet vil varmtvannsbehovet utgjøre en større andel av totalt energibehov i godt isolerte og tette boliger. (se neste punkt).

Anlegg med varmepumper

For anlegg med varmepumper har varmebehovet til nå vært viktigst for bergvarmeløsninger, siden de sjelden leveres med frekvensomformere. For store på/av-pumper gir mange start/stopp og forkorter levetida til varmepumpa.

– Luft til vann-varmepumper har som regel frekvensomformere, og da risikerer man ”bare” at man betaler ekstra for ei større pumpe enn man egentlig trenger, forklarer Knudsen. Nå er mindre bergvarmepumper på vei inn i markedet.

Hvor stort er varmtvannsbehovet? Relevant for solfanger og varmepumpe

Når tappevannsbehovet er relativt stort i forhold til totalt energibehov, kan det være fornuftig å vurdere solfanger. For anlegg med varmepumper er det også viktig å vurdere tappevannsbehovet.

– Jo større bolig og jo flere som dusjer, desto viktigere er det at du har tappevannsprioritering, fastslår Knudsen. Samtidig viser et måleprosjekt VVS-foreningen samarbeider med Enova om at det på noen anlegg vil lønne seg å slå av varmepumpa om sommeren.

– Den gir veldig lav ytelse når den bare produserer tappevann, og slitasjen er så høy at det er bedre å skru den av om sommeren for å forlenge levetiden, fastslår Knudsen.

Oljefyr? Lønnsomt å fase den ut

I boliger med oljefyr vil det ofte være fornuftig å erstatte den med varmepumpe, spesielt når oljefyren er gammel.

– Disse boligene er ofte på 200 m2 eller mer; mindre boliger har ofte parafinkaminer. Hvis boligen bruker mer enn ca 20.000 kWh til varmtvann og oppvarming i året, er det veldig lønnsomt å gå over til varmepumpe, mener Knudsen. Mineralolje-avgiften økte fra nyttår, og i tillegg har mange gamle oljefyrer nokså lav virkningsgrad. Knudsen anslår at prisen kommer godt over 1 kr/kWh for typiske oljefyrer.

– Med energibehov på 20-25.000 kWh i året, betaler du ned en varmepumpe på ca 10 år, sier han. Det gjelder både væske til vann-varmepumpe og luft til vann-varmepumpe.

– For rekkehus og mindre eneboliger med lavere energibehov, tror jeg det er vanskelig å få det til å lønne seg hvis du tenker rent økonomisk, sier Knudsen.

Oljefyr? Du kan konvertere til bioolje

En annen mulighet for boliger med oljefyr, er å konvertere dem til bioolje.

– Det er veldig enkelt, og veldig billig – ifølge leverandørene koster det ca 20.000 kr. Men det er noen haker ved bioolje. Den aller viktigste er at de fleste oljefyrer er gamle, mener Knudsen. For oljefyrer fra 80- og 90-tallet eller nyere, mener han bioolje er et reelt og miljøvennlig alternativ. Oljefyrer installert før oljekrisen på syttitallet, vil han anbefale å kvitte seg med.

Den andre innvendingen mot bioolje er lagring.

– Hvor skal du ha tanken? Vanlige biooljer blir seig når det er kaldt. Innvendig tank i kjelleren er en mulighet, mener Knudsen, men presiserer at det finnes biooljer på markedet som tåler ned mot -15 grader.

Oljefyr? Ikke hiv ut vannbåren varme

– I boliger som har radiator og vannbåren varme, må man for all del ikke ta det vekk, understreker Knudsen. Da er det bedre å bruke elektrisitet som varmekilde i en overgangsperiode, og beholde muligheten til å installere varmepumpe, solfangere eller andre løsninger etter hvert.

– Og for de som fortsatt vil ha radiator, finnes det mange fine, nostalgiske varianter på markedet hvis de trenger å bytte, sier Knudsen. Også viftekonvektorer kan være praktisk som varmeavgiver i rehabiliterte boliger.

Skal du bytte varmtvannsbereder? Vurder akkumulatortank og solfanger

Hvis boligen trenger ny varmtvannsbereder, kan det være fornuftig å velge en akkumulatortank framfor en standard (elektrisk) bereder.

– Det koster typisk 20.000 kr i stedet for 10.000 kr. Hvis du vurderer solfanger, varmepumpe eller vedovn med vannkappe, bør du velge akkumulatortank som kan håndtere alt sammen. Så kan du ta de andre valgene senere om du vil, poengterer Knudsen. De aller fleste akkumulatortanker har strøm som reservelast, og slik dekker de varmtvannsbehovet fra dag 1.

Gammel varmtvannsbereder, vedovn og panelovner? Velg akkumulatortank og solvarme

For en bolig med vedovn, elektriske panelovner og gammel bereder, mener Knudsen det er fornuftig å tenke et trinn videre: Velg akkumulatortank og solvarme.

– Når du rehabiliterer et helt hus, gjør du ofte noe med veggene. Da kan du få føringsveier fra solfangere på taket til akkumulatortanken, uten for store innhugg i økonomien eller det visuelle, poengterer han, og legger til at solanlegg dekker om lag halvparten av årlig varmtvannbehov.

– Hvis du har bestemt deg for akkumulatortank, er ekstrakostnadene ved solfanger, rør og pumpestasjon ofte betalt lenge før delene går i stykker. En enkel bereder med solslynge og solfangere koster ca 50.000 kr ferdig installert, opplyser Knudsen. Enova gir støtte til slike anlegg.

Skal du bytte gulv? Legg gulvvarme

Hvis du skal rehabilitere gulvene i boligen, mener Knudsen det er fornuftig å legge gulvvarme.

– Så får man velge om man skal forsyne varmen med elektrisitet eller noe annet. Gulvvarme er en veldig viktig komfortfaktor, understreker han. Den vanligste innvendingen mot gulvvarme er kostnaden.

– Det trenger ikke bli så dyrt, og bransjen jobber nå med å få ned prisene. For eksempel finnes det systemer med faste lengder og ingen innregulering. Det er billig og lurt, sier Knudsen. Slike selvregulerende anlegg styres ut fra utetemperatur, og trenger ikke termostater eller ventiler (aktuatorer) på de ulike gulvvarmekursene.

– Bare det sparer kunden for minst 20.000 kr i en enebolig, opplyser Knudsen, som understreker at rørene må legges tettere enn normalt for at selvreguleringen skal fungere godt. Slike løsninger er også gunstig i forhold til lyd.

– Mange gamle boliger har leire i bjelkelagene, det er veldig lydisolerende. Tar man vekk dette, er det derfor lurt med trinnlydsplater med påstøp/avrettingsmasse for å oppnå god lydisolering, mener Knudsen.

Peis eller vedovn for hyggens skyld?

Mange boligeiere ønsker å ha peis eller vedovn.

– En mulighet er pellets, som er lett å styre og kan fyre seg selv. Det kan gi oppvarming til gunstig pris, opplyser Knudsen, men presiserer at pelletskamin bare er punktoppvarming. Et annet alternativ er vedovn med vannkappe, koblet til akkumulatortank. Da går noe varme ut i rommet, og noe til å varme opp vann.

– Varmtvannstank må du uansett ha til tappevann. Vedovn med vannkappe og akkumulator trenger ikke bli så veldig dyrt, og det er særlig en god løsning for ikke-bynære strøk, mener Knudsen.

Er boligeier interessert i varmepumpe?

For kunder som allerede har eller ønsker vannbåren varme, er varmepumpe et aktuelt og ofte økonomisk gunstig valg. Da står valget mellom luft til vann eller væske til vann-varmepumper (jord-, sjø eller bergvarmepumper).

– Bergvarmepumper har best ytelse. Men når behovet er lite, er jeg usikker på hva som er mest lønnsomt, sier Knudsen, og viser til både måleprosjektet og lønnsomhetsberegninger han har gjort. Lokalt klima er en vesentlig faktor; i milde klimasoner er gevinsten med varmepumper i utgangspunktet høyere. Samtidig gir høy luftfuktighet mer avriming og dermed lavere ytelse.

Nå er utvalget av varmepumper i endring; leverandørene har tatt inn over seg at behovene har endret seg.

– Blant annet kommer det mindre bergvarme-pumper som er frekvensstyrte og med mye lavere effekt; ned i 2 – 2,5 kW. Da kan man ha kortere borehull, og anlegget blir trolig rimeligere. Dessuten kommer flere leverandører med varmepumper på toppen av varmtvannsberedere, forteller Knudsen. Disse anleggene kan dekke varmtvannsbehov og et lite gulvvarmeareal.

Ventilasjon med varmegjenvinning er lønnsomt

Rehabilitering til TEK10 eller bedre vil i praksis bety omfattende ombygging med etterisolering og tetting, og da trenger også boligen en god ventilasjonsløsning.

– Varmegjenvinner i ventilasjonsanlegget er et av de mest lønnsomme tiltakene du kan velge, fastslår Knudsen.

Les mer om ettermontering av ventilasjon i boliger her


Oppdatert 23.07.2015 16:06