Solceller er god prisgaranti

Privatpersoner bør se på solcelleanlegg som en fastprisavtale med en god pris på elektrisk kraft, framfor å vurdere nedbetalingstiden. Det bør også entreprenørene merke seg.


Dette soltaket på 7,8 kWp ble bygget på 9 timer på en bolig i Ås. Foto: Solcellespesialisten

Markedet for bygningsmonterte og bygningsintegrerte solcelleanlegg vokser voldsomt i Norge. Selv om volumet foreløpig er lite, er det tendenser som tyder på at så vel boligkunder som eiere av privat næringseiendom og offentlige bygg kommer til å etterspørre solcelleløsninger i sterkt økende grad.

Flere gode grunner til å investere i solceller

Bjørn Thorud er seniorrådgiver i Multiconsult og er kjent som ”solcelleekspert” blant mange i bransjen.

I artikkelen «Hva er det med distribuert solenergi?»  i tidsskriftet Praktisk Økonomi og Finans påpeker han blant annet at den klassiske økonomiske analysemetoden, å regne seg fram til når anlegget er nedbetalt, ikke er hensiktsmessig når det gjelder investering i solcelleanlegg. Det finnes imidlertid andre gode grunner:

Solceller kan gi lavere strømpris

-I dag selges solcelleanlegg gjerne med en ”faspriskontrakt” med kjent pris over anleggets garantitid, som regel 25–30 år. Ved å dele utgiftene til innkjøp, montasje og eventuelt vedlikehold, og dele på antall forventede produserte kilowattimer gjennom disse årene kommer man som regel ned i en pris per kilowattime som er godt under det man i dag vanligvis betaler for kraften fra nettet, inkludert nettleie og elavgift, sier Thorud.

Prisen på nettleie forventes å gå opp

– For det andre forventes nettleien å øke i årene som kommer, sier Thorud. Samtidig kan spotprisene på elektrisk kraft også øke noe når de nye kablene til England og Tyskland kopler oss til markeder med høyere kraftpriser.

 

Solceller reduserer effektbehovet

En tredje god grunn kan være at effektbehovet går ned siden et solcelleanlegg designes for å produsere elektrisk kraft i perioder av døgnet når behovet er høyest.

– Dermed sparer man også nettleie. Det aktualiseres ikke minst av innføringen av nye, smarte målere og såkalte smarte nett. Og ikke minst, alle forventer at solcelleanleggenes tekniske levetid er mye lenger enn garantitiden på 20–25 år. Det bedrer også økonomien i slike anlegg betydelig, mener Thorud.

Bedre strøm med solceller og batterier

 

 

Smart energistyringssystem slik selskapet SMA ser det for seg. Styringsenheten er koblet opp mot internett og vurderer værvarsler i forhold til aktuell og fremtidig kraftproduksjon fra solcellene. Forbrukerlastene (varme- pumpe, vaskemaskin, tørketrommel, elbil, osv.) styres etter tilgjengelig kraft og når eieren har bruk for kraften. Eventuelt overskudd eller underskudd på kraft reguleres mellom batteri og kraftnett. Ill: SMA, 2016

Nye løsninger gir lavere investeringskostnader for byggeieren

Likevel kan det være en tung økonomisk belastning for en boligeier å investere i et solcelleanlegg til flere titusen kroner. Riktignok kan huseieren få støtte fra Enova, eller fra kommunen slik som i Oslo.  Det er også mulig for huseieren å bli plusskunde slik at hun kan selge den strømmen hun ikke bruker tilbake til nettet.

I takt med økt etterspørsel etter solceller, har det imidlertid dukket en ny type leverandører i det norske markedet i tillegg til de tradisjonelle leverandør- og montørselskapene. Bedriften Otovo tilbyr eiere av bygg et abonnent hvor byggets eier betaler for prosjektering og montering av solcelleanlegget over strømregningen.

Kunden kan velge mellom å kjøpe anlegget direkte med en gang, eller å få en langsiktig solstrømkontrakt, der overvåkning og vedlikehold av anlegget og tilbakebetaling er inkludert og stykket opp over ti år.

– Dette blir som en «fastpriskontrakt», der kundene vet nøyaktig hva de betaler for den strømmen som solcellene produserer, sier daglig leder Andreas Thorsheim i Otovo. – Vi kan ikke gi garanti om at denne prisen til enhver tid er lavere enn spotprisen på kraft. Det blir snarere å sammenlikne med å binde renten på lånet til en fastrente. Man unngår opp- og nedturene på spotbørsen, og vinner en forutsigbarhet. Og det er ikke urimelig å anta at prisen fra nettet, inkludert nettleie og elavgift, vil ligge over kontraktprisen størstedelen av tiden.

Elbileiere ønsker å produsere strøm selv

Thorsheim peker på en annen motivasjon til å investere i solcelleanlegg, som er vanskelig å beregne med tradisjonelle kost/nytte-analyser:

– Dert er spesielt elbileiere som gjerne vil ha et solcelleanlegg for å kunne vise til at deres elbil går på egenprodusert solenergi, i stedet for importert kullkraft fra Tyskland. I hvilken grad dette faktisk stemmer kan godt diskuteres, men det er uinteressant. For kundene er det ofte viktigere enn de rene økonomiske vurderingene.

Otovo har hittil solgt over 300 anlegg til privatboliger med tilhørende kraftkontrakter over hele landet. Thorsheim forteller at etterspørselen på dette markedet nesten firedoblet seg fra 2015 til 2016, og de regner med minst en tredobling i 2017.

Dette bør du tenke på hvis du skal installere solceller

 

Flere faktorer enn bare økonomi fører til en eksponensiell utvikling av det norske solcellemarkedet de siste 2-3 årene. (Multiconsult, 2016)

Boligeiere som eier solcellene selv kan tjene på det

 

Dersom boligeieren likevel kan ta investeringen helt selv, vil hun antakelig komme best ut av det økonomisk på lang sikt. To av de ledende leverandørene av anlegg og montasje i Norge er Solcellespesialisten og Fusen. Begge to har hittil i stor grad konsentrert seg om markedet for næringsbygg og offentlige bygg, og Solcellespesialisten har i tillegg levert mange anlegg til private boliger.

– Dette markedet går nærmest av seg selv, og etterspørselen er betydelig, sier daglig leder Carl Christian Strømberg hos Solcellespesialisten. De har likevel levert anlegg til rundt 350 eneboliger. På sine hjemmesider har de et kart med en kalkulator, der boligeierne kan gå inn og se hvor egnet deres tak er for å installere et solcelleanlegg.

– Prisene kan variere en del ut fra geografisk beliggenhet og husets beskaffenhet og orientering. Det beste er normalt med et sydvendt tak. En typisk pris for et solcelleanlegg på tre kilowatt for en slik enebolig på rundt 100 kvadratmeter med saltak kan, etter Enovastøtten, komme på drøyt 40.000 kroner. Da kommer prisen per kilowattime ned mot 40 øre de neste tredve årene. I dag ligger kilowattimeprisen fra nettet mellom 90 øre og en krone.

 


Oppdatert 11.01.2017 19:41