TEK 15- rapporten er klar

Fjern tiltaksmodellen, bruk levert energi som beregningspunkt, fjern krav til energiforsyning og stram inn minstekrav til vinduer. Dette er noen av Rambølls forslag til nye energiregler.


Regjeringen har varslet at det i vil nye energikrav på passivhusnivå i 2015. På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBk) har Rambøll utredet hvordan målet om passivhusnivå kan nås. Rapporten vil bli presentert den 29. august 2013 på et åpent innspillsmøte på Thon Hotel Opera i Oslo.

 

Bruk rammekrav

Dagens byggtekniske forskrift (TEK 10) beskriver to måter å oppfylle kravene til energieffektivitet:

  • Energitiltak (§ 14 – 3), eller
  • Energirammer (§ 14-4 )

Les mer om kravene til energieffektivitet i TEK 10

Rambøll foreslår to alternative modeller. Felles for begge er å fjerne energitiltaksmetoden, det vil si muligheten til å oppfylle krav til energieffektivitet gjennom å velge en serie enkelttiltak som oppfyller gitte krav. I stedet mener Rambøll myndighetene bør basere krav på energirammemetoden, hvor byggets netto energibehov ikke skal være større enn en gitt ramme.

– Energikrav som kun baseres på en rammekravsmetode vil kunne bidra til økt sikkerhet og kontrollerbarhet med hensyn til redusert energibruk, hevder Rambøll i rapporten.

Levert energi som beregningspunkt

Rambøll anbefaler myndighetene å jobbe videre med kravene i alternativ B, hvor de blant annet foreslår å innføre levert energi som beregningspunkt for energirammene, korrigert for energivare.

– Det vil gi anledning til å få godskrevet energiforsyningsløsninger som fjernvarme, bioenergi og varmepumper med høy energidekning, skriver Rambøll i rapporten.

Ved å bruke levert energi som beregningspunkt utgår kravet til hvor stor andel fornybar energi bygget skal ha, men forbudet mot fossile brensler som grunnlast opprettholdes.

Varmetapstall

I alternativ B foreslår Rambøll å innføre en maksimal ramme for bygningens varmetapstall for transmisjon (varmetap gjennom konstruksjonen)  og infiltrasjon (varmetap gjennom luftlekkasjer), for å sikre robuste bygningskropper.

Verdiene for varmetapstall er litt strengere enn krav for lavenergiklasse 1 i passivhusstandarden for boliger (NS 3700), og krav tilsvarende passivhus for store bygg (NS 3701). Rambøll foreslår også å innføre en arealbasert korreksjon.

Foreslår endringer av kravene til fornybar energi 

Alternativ A er en enkel innstramming som i stor grad bygger på dagens forskrift, med netto energibehov som beregningspunkt for energirammene.  Rambøll anbefaler å beholde kravene til andelen fornybar energi i dette alternativet, men med noen forandringer i forhold til dagens forskrift:

  • Krav om 60% andel fornybar energi ved netto varmebehov over 30.000 kWh, og
  • krav om 25 % for bygg med varmebehov under dette.

Minstekrav til komponenter

For begge modellene mener Rambøll det er hensiktsmessig med noen minstekrav til komponenter for å sikre robuste og lønnsomme tiltak.

For alternativ A foreslår de å beholde TEK10-nivå for U-verdier på yttervegg, tak og gulv, mens disse i alternativ B erstattes av krav til varmetapstall. TEK10s minstekrav  på 1,6 (W/m2K)  for gjennomsnittlig U-verdi  på vinduer/glass/dører bør skjerpes til 1,2 for begge alternativene, ifølge Rambøll.

– Dagens minstekrav ligger under det som i dag må anses som bransjestandard, poengterer de i rapporten.

SFP-faktor stort potensial

Dessuten mener Rambøll det er fornuftig å ta inn krav til maksimalverdi for spesifikk vifteeffekt ( SFP-faktor) som minstekrav for begge alternativene.

– Dette er et tiltak med spesielt stort potensial og høy grad av lønnsomhet. Et slik krav antas ikke å legge unødige føringer for valg av teknologi, skriver de i rapporten.

Også minstekravet til lekkasjetall bør skjerpes til 0,6 luftvekslinger per time både for småhus og andre bygg, ifølge Rambøll.

– Vi mener dagens bygg stort sett overoppfyller tetthetskravet, og at man med relativt begrensete kostnader kan redusere lekkasjetallet sammenlignet med minstekravet i TEK10, poengterer de i rapporten.

Lokalt klima

Rambøll anbefaler også å bruke representative klimadata i kontrollberegninger,  og å innføre en kombinert klima- og arealkorrigering for ulike bygningstyper.

– Jo strengere forskriftskravene er, jo viktigere vil det være å sikre lokal tilpasning for å realisere effektiviseringspotensialet på en effektiv måte, mener Rambøll.


Oppdatert 25.06.2015 12:12