TEK15: Slik er forslaget

Lekkasjetall på 0,6, vinduer med U-verdi på 0,8 og høyere varmegjenvinning er med på å skjerpe energikravene med ca 26 % for boliger og ca 38 % for yrkesbygg. Samtidig åpner myndighetene for elektrisk oppvarming.


diagram
Netto energibehov [kWh/m2år] med forslaget til nye energikrav, sammenlignet med TEK10 og passivhusstandardene. Kilde: DiBK.

 

Et overordnet forslag er netto energibehov som beregningspunkt for energikravene.

DiBK går inn for å fjerne energitiltaksmetoden, det vil si muligheten til å oppfylle krav til energieffektivitet gjennom å velge en serie enkelttiltak som oppfyller gitte krav.

I stedet foreslår DiBK å formulere energikravene gjennom rammekrav til energieffektivitet. Dette betyr at prosjekterende må beregne byggets energibehov i henhold til standarden NS3031 (Beregning av bygningers energiytelse).

Endelige rammekrav er ikke fastsatt ennå
De konkrete energirammene for bygg i 13 ulike kategorier vil angis når den nye forskriften fastsettes. I høringsnotatet oppgir DiBK eksempler på rammekrav for kontorbygg, boligblokk og småhus, beregnet ut fra skjerpede krav til bygningskropp og til tekniske installasjoner.

Ifølge DiBK er disse beregningene basert på de minst kostbare og mest energieffektive tiltakene:

Bygningstekniske krav
For bygningstekniske tiltak tar beregningene utgangspunkt i:

  • Lekkasjetall på 0,6 for alle bygg – det samme som minstekrav i passivhusstandarden
  • Økt gulvisolasjon for alle typer bygg, omtrent på nivå med lavenergibygg (fra 0,15 til 0,10 W/m2K)
  • U-verdi for vinduer på 0,8 (W/m2K)
  • Lavere normalisert kuldebroverdi for boligblokker og kontorbygg, til et nivå som tilsvarer passivhus-standardens minstekrav (0,03 W/m2K)

Krav til tekniske installasjoner
Her har beregningene tatt utgangspunkt i strengere krav til SFP-faktor, varmegjenvinning, behovsstyring av lys og ventilasjon i næringsbygg og minstekrav til kjøling i yrkesbygg:

  • SFP-faktor på 1,5 [kW/(m3s/s)] – for alle bygg
  • Varmegjenvinning av ventilasjonsluft:
    • 80% for boliger (eneboliger og boligblokker)
    • 85 % for næringsbygg
  • Strengere krav for energibehov til belysning for kontorbygg, på nivå med passivhusstandarden (4 W/m2)
  • Strengere krav til behovsstyring av ventilasjon i næringsbygg (80 % av veiledende verdi i NS 3031)
  • Maksimumskrav til kjøling i yrkesbygg (10 kWh/m2år)

Tilleggskrav for energieffektiv drift i større bygg
For større bygg foreslår DiBK to tilleggskrav for å legge til rette for mer energieffektiv drift:

  • Energibudsjett skal beregnes med reelle verdier for den konkrete bygningen, ikke bare med normerte verdier som i kontrollberegninger.
  • Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha energimålere for romoppvarming, ventilasjon og tappevann

Skjerper minstekrav
Kravene til energirammer betyr at det er mulig å omfordele mellom ulike tiltak, men visse minstekrav må uansett være oppfylt.

U-verdier for yttervegger, tak og gulv er uendret, mens minstekrav til U-verdier på vindu og dør skjerpes til 1,2 (W/m2K). Minstekrav til lekkasjetall skjerpes til 1,5 luftveksling/time.

Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varmesystem skal isoleres, ifølge det nye forslaget. Her har DiBK fjernet formuleringen for å ”hindre unødig varmetap”.

Fossilforbud
Myndighetene ønsker å stramme enda mer inn på bruk av fossilt brensel, og ber om innspill på to alternativer til nye energiforsyningskrav:

  • Forbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel
  • Forbud mot varmeinstallasjon for fossilt brensel, med unntak av gasskjel til spisslast

Dropper fornybar-kravene
DiBK forslår å droppe dagens begrensninger for hvor mye direktevirkende elektrisitet som kan brukes til oppvarming, og erstatte det med:

  • Krav om fleksible varmesystemer for bygg over 1000 m2
  • Krav om skorstein i småhus

Det betyr at elektrisitet kan brukes til oppvarming både i småhus og i bygg over 1000 m2. Et fleksibelt varmesystem må ikke være vannbårent; DiBK poengterer at luftbåren oppvarming også er et alternativ.

Unntak fra energikravene
Boliger og fritidsbygninger med laftede yttervegger har til nå hatt unntak fra energireglene. For boliger foreslår DiBK å skjerpe unntaksmuligheten: Nye boliger kan ikke bygges med uisolert laft, men må følge samme energikrav som for andre småhus.

For nye fritidsboliger i laft fortsetter unntaket, men energikravene skjerpes litt: U-verdi for tak strammes til 0,13, for gulv 0,15 og for vindu/dør til 1,2 (W/m2K).

Frittstående bygninger under 70 m2 areal fritas for alle energikrav unntatt minimumskravene, krav til rørisolasjon og krav om ikke å installere varmeinstallasjon til fossilt brensel.

For fritidsboliger under 70 m2 foreslår DiBK unntak fra alle energikrav.

Unntak for å gi økt fleksibilitet
DiBK foreslår også at bygninger under 150 m2 oppvarmet BRA kan ha inntil 10 kWh/m2år høyere rammekrav for energieffektivitet, hvis det kan dokumenteres at

  1. totalt netto energibehov over livsløpet ikke øker, eller
  2. en fornybar elektrisitetsproduksjon på minimum 3000 kWh per år på eiendommen.

Oppdatert 08.07.2015 14:00