Tette hus – ikkeno’ problem!

Boligeiere er ofte skeptiske til at energieffektive hus kan bli for tette og dermed gi grobunn for et dårlig inneklima. Skepsisen er forståelig, men med moderne byggemetoder er det ikke noe problem å sørge for også et godt inneklima og hindre råteskader.


Lufttetting av bygg
Det er mye skepsis knyttet til tetthet i bygg. Et bygg med få eller ingen luftlekkasjer har imidlertid mindre risiko for fukt- og råteskader.

Skepsisen mot tetthet i bygg er sterk – både blant håndverkere og folk flest. Lavenergiprogrammet får daglig tilbakemeldinger som går på frykt for helseskade, råte og mangel på frisk luft når vi omtaler de nye energikravene i byggteknisk forskrift eller skriver om hvordan tømrere kan unngå luftlekkasjer.

LES OGSÅ:

Hold tett (video): Slik hindrer du luftlekkasjer

Bytte kledning? Slik utbedrer du tettheten i bygget samtidig

Hvorfor skal et bygg være tett?

Dagens bygg er godt isolert. Hensikten er å spare energi. Men forutsetningen for at et godt isolert bygg skal ha høy komfort og et godt inneklima, er at det har få eller ingen luftlekkasjer og at det har et godt tilpasset ventilasjonsanlegg.

Mye isolasjon, luftlekkasjer og ingen ventilasjon er nemlig en svært dårlig kombinasjon. Luften inne er varm og inneholder fukt fra matlaging, tørking av tøy og dusjing. Denne varme, fuktige luften vil gjerne ut og finner lett veien inn i konstruksjonen gjennom utettheter i damsperra, rundt stikkontakter og i overganger mellom bygningsdeler.

Og hva skjer når varm luft møter kald isolasjon og treverk inne i veggen? Jo, den blir til kondens. Det vil du ikke ha inne i veggen! Fukt i konstruksjonen er årsaken til mugg, sopp og råte. Det er verken bra for folks helse eller for huset.

LES OGSÅ:  Hvorfor må damsperra være tett – og hvorfor trenger vi vindsperrre?

 

Helt tett med god ventilasjon

Skal du ha en såkalt pustende konstruksjon, må du ha kontroll på hvor fukten i inneluften blir av og hvor den kondenserer i konstruksjonen. En konstruksjon kan beregnes eller simuleres av en bygningsfysiker, og bygningsfysikeren kan komme med forslag til endringer. Hvordan en pustende konstruksjon fungerer, vil i høy grad avhenge av om du har ventilasjon.

Dampsperren som er innvendig mot stuen er damptett. Den hindrer fuktig, varm inneluft i å bevege seg ut i konstruksjonen der den kan kondensere og lage skader. Den virker mot dampdiffusjon på alle flater den dekker, men det kan oppstå problemer om skjøtene er dårlige og det oppstår luftlekkasje/konveksjon som driver en masse fuktig inneluft gjennom ett punkt.

Vindsperren som er utvendig mot fasaden, er pustende (for damp) men skal være vindtett. Det er for å holde på varmen i isolasjonen og for å unngå luftlekkasjer/trekk/konveksjon i konstruksjonen. Vindsperren anbefales å være minst 10 ganger så dampåpen som dampsperren. Dette angis i sd-verdier.

 

 

Hva skjer med luftfuktigheten?

Alminnelig inneluft kan kondensere til overraskende mye vann. Hvis du prøver å tørke ut en vannskade med varme uten ventilasjon, kan store vannmengder flyttes ut i veggene og gjøre skadeomfanget mye større.

Ved økt varme tas vannet opp i luften som damp. Den varme luften som holder mye vanndamp fordeler seg nå ut i veggene som er kaldere, og luften avkjøles og kan ikke holde på så mye damp, og dampen blir til vann. Dette vannet vil i løpet av kort tid forårsake skader.

Samme prinsipp gjelder for helt vanlige hus hvor fukten produseres av folk og våre hverdagsaktiviteter. Fuktig, varm inneluft vil kondensere i kaldere konstruksjoner. Områder i konstruksjonene som er spesielt kalde vil være særlig utsatt. Det kan for eksempel være lokal dårlig vindtetting som medfører trekk og lokal nedkjøling. Det kan også være i forbindelse med kuldebroer, som for eksempel en uisolert brannmur mellom boenheter.

 

Se hva som skjer inne i veggen når damsperra er utett

I filmen nedenfor kan du se hva som skjer med den fuktige luften som er inne i bygget. Du lærer også hva viktige begreper som kondens, duggpunkt og skorsteinseffekten betyr. (Husk å skru på lyden) Teksten fortsetter under videoen.

Se hva som skjer inne i veggen når damsperra er utett.

Hvorfor er folk skeptiske til tetthet?

Det er mange myter om tetthet. Uttrykk som «å bo i en plastpose» er noe vi i Lavenergiprogrammet hører jevnlig i media og i diskusjoner omkring dagens og framtidens bygg. Ordet tetthet er i seg selv et problem. Vi forstår godt at uten kunnskap om bygningsfysikk, kan ordet skape nærmest en klaustrofobisk følelse.

Men tetthet handler altså ikke om å hindre folk i å få nok luft i boligen sin, men snarere om å sørge for at varmen og fukten ikke slipper ut i konstruksjonen. Det er ventilasjonsanlegget i boligen som skal sørge for at de som bor og jobber i et bygg får nok luft. Det er dessuten bedre at den brukte, varme, fuktige luften slipper ut gjennom ventilasjonskanaler enn gjennom sprekker og åpninger i vegg og tak.

 

Skeptisk til ventilasjon også

Men da møter vi en ny skepsis. Skepsisen til ventilasjon. Dette vanskelige tekniske utstyret som ikke hører hjemme i et koselig hjem bygget i tre. Ventilasjon som bråker, ventilasjon som ikke virker når vinduene er åpne, ventilasjonen som stopper opp og får hikke når det er som varmest og du er på jobb en vakker sommerdag.

Ventilasjon er fortsatt nytt og uvant i boliger her i Norge. Mye har imidlertid skjedd de siste årene. Anleggene har blitt mer brukervennlige og leverandørene har jobbet systematisk med å heve kompetansen blant ventilasjonsmontører, blikkenslagere og andre håndverkere som skal montere disse anleggene.

LES OGSÅ:

Ventilasjon er viktig for helse og inneklima

Mekanisk eller naturlig ventilasjon?

 

Forsker på inneklima i energieffektive bygg

Intervjuer med beboere i passivhusene som deltar i forskningsprosjektet vårt EBLE forteller om god luftkvalitet, mindre allergi og at anlegget slettes ikke er så vanskelig å betjene som mange skal ha det til. Og tror det eller ei: du kan åpne vinduene også i et passivhus – for å lufte eller, for at katten skal kunne gå fritt inn og ut.

Les mer om forskningsprosjektet EBLE

 

 


Oppdatert 15.09.2017 15:07