Tette hus – det er farli’ det!

”Husene i dag er altfor tette. ”Gir garantert råteskader og helseproblemer” Kommentarene på Lavenergiprogrammets Facebooksider rant inn da vi la ut en artikkel om hvordan håndverkere kan unngå luftlekkasjer når de har fått i oppdrag å pusse opp en bolig.


Lufttetting av bygg
Det er mye skepsis knyttet til tetthet i bygg. Et bygg med få eller ingen luftlekkasjer har imidlertid mindre risiko for fukt- og råteskader.

Skepsisen mot tetthet i bygg er sterk – både blant håndverkere og folk flest. Lavenergiprogrammet får daglig tilbakemeldinger som går på frykt for helseskade, råte og mangel på frisk luft når vi omtaler de nye energikravene i byggteknisk forskrift eller skriver om hvordan tømrere kan unngå luftlekkasjer.

LES OGSÅ:

Hold tett (video): Slik hindrer du luftlekkasjer

Bytte kledning? Slik utbedrer du tettheten i bygget samtidig

Hvorfor skal et bygg være tett?

Dagens bygg er godt isolert. Hensikten er å spare energi. Men forutsetningen for at et godt isolert bygg skal ha høy komfort og et godt inneklima, er at det har få eller ingen luftlekkasjer og at det har et  et ventilasjonsanlegg.

Mye isolasjon , mange luftlekkasjer og ingen ventilasjon er nemlig en svært dårlig kombinasjon. Luften inne er varm og inneholder fukt fra matlaging, tørking av tøy og dusjing. Denne varme, fuktige luften vil gjerne ut og finner lett veien inn i konstruksjonen gjennom utettheter i damsperra, rundt stikkontakter og i overganger mellom bygningsdeler.

Og hva skjer når varm luft møter kald isolasjon og treverk inne i veggen? Jo, den blir til kondens. Det vil du ikke ha inne i veggen. Fukt i konstruksjonen er årsaken til mugg, sopp og råte. Dét er ikke bra for verken folks helse eller for huset.

LES OGSÅ:  Hvorfor må damsperra være tett – og hvorfor trenger vi vindsperrre?

 

Se hva som skjer inne i veggen når damsperra er utett

I filmen nedenfor kan du se hva som skjer med den fuktige luften som er inne i bygget. Du lærer også hva viktige begreper som kondens, duggpunkt og skorsteinseffekten betyr. (Husk å skru på lyden) Teksten fortsetter under videoen.

Se hva som skjer inne i veggen når damsperra er utett.

Hvorfor er folk skeptiske til tetthet?

Det er mange myter om tetthet. Uttrykk som ”å bo i en plastpose” er noe vi i Lavenergiprogrammet hører jevnlig i media og i diskusjoner omkring dagens og framtidens bygg. Ordet tetthet er i seg selv et problem. Vi forstår godt at uten kunnskap om bygningsfysikk, kan ordet skape nærmest en klaustrofobisk følelse.

Men tetthet handler altså ikke om å hindre folk i å få nok luft i boligen sin, men snarere om å sørge for at varmen og fukten ikke slipper ut i konstruksjonen. Det er ventilasjonsanlegget i boligen som skal sørge for at de som bor og jobber i et bygg får nok luft. Det er dessuten bedre at den brukte, varme, fuktige luften slipper ut gjennom ventilasjonskanaler enn gjennom sprekker og åpninger i vegg og tak.

 

Skeptisk til ventilasjon også

Men da møter vi en ny skepsis. Skepsisen til ventilasjon. Dette vanskelige tekniske utstyret som ikke hører hjemme i et koselig hjem bygget i tre. Ventilasjon som bråker, ventilasjon som ikke virker når vinduene er åpne, ventilasjonen som stopper opp og får hikke når det er som varmest og du er på jobb en vakker sommerdag.

Ventilasjon er fortsatt nytt og uvant i boliger her i Norge. Mye har imidlertid skjedd de siste årene. Anleggene har blitt mer brukervennlige og leverandørene har jobbet systematisk med å heve kompetansen blant ventilasjonsmontører, blikkenslagere og andre håndverkere som skal montere disse anleggene.

LES OGSÅ:

Ventilasjon er viktig for helse og inneklima

Mekanisk eller naturlig ventilasjon?

 

Forsker på inneklima i energieffektive bygg

Intervjuer med beboere i passivhusene som deltar i forskningsprosjektet vårt EBLE forteller om god luftkvalitet, mindre allergi og at anlegget slettes ikke er så vanskelig å betjene som mange skal ha det til. Og tror det eller ei: du kan åpne vinduene også i et passivhus – for å lufte eller, for at katten skal kunne gå fritt inn og ut.

Les mer om forskningsprosjektet EBLE

 


Oppdatert 08.06.2016 13:55