En velutstyrt bolighus med riktige dampsperrer og vindsperrer spiller en avgjørende rolle i å bevare et godt inneklima og hindre fukt og skade i konstruksjonen. En dampsperre hindrer fukttransport til konstruksjonen, mens en vindsperre hindrer luftlekkasjer og sikrer at fukt kan tørke ut.
Boliger som oppvarmes i Norge om vinteren, bør ha en dampsperre på innsiden og en vindsperre på utsiden. Valget av riktig dampåpenhet (sd-verdi) på disse sjiktene er avgjørende for å forhindre fukt i konstruksjonen.
Beskyttelse mot fukt
Lufta inne i et hus blir fuktig som følge av aktiviteter som dusjing, vasking, tørking av klær og matlaging. Hvis denne fuktige luften ikke hindres i å komme inn i konstruksjonen, vil den kondensere og danne vann i veggene der det er kaldere. Dette kan resultere i fukt i konstruksjonen og i verste fall råte og mugg dersom fukten ikke tørker.
Fukttransport og funksjon av dampsperren
Vanndamp prøver å slippe ut av huset både gjennom diffusjon og konveksjon. Diffusjon innebærer at den fuktige luften prøver å fordele seg til områder med mindre fuktighet, mens konveksjon innebærer at den varme luften stiger og skaper et høyere lufttrykk mot taket. Der vil vanndampen prøve å slippe ut gjennom utettheter.
Dampsperrens hovedfunksjon er å tette bygget og forhindre luftlekkasjer. Faktisk skader det oftere på grunn av dårlig lufttetting (konveksjon) enn diffusjon.
Viktigheten av riktig sd-verdi
Hvor mye damp som slipper gjennom et materiale angis ved sd-verdien. Denne verdien oppgis i meter (m) og representerer materialets vanndampmotstand. Jo høyere sd-verdien er, jo mer damptett er materialet. Sintef Byggforsk anbefaler en sd-verdi på minst 10 m for dampsperren, og gjerne høyere.
Tett innerst og åpent ytterst
Selv med en dampsperre med høy sd-verdi (> 10 m) og en god lufttetting, vil noe fuktig luft fortsatt komme inn i konstruksjonen. Da er det viktig at denne fuktigheten får muligheten til å tørke ut av veggen. For å gjøre dette bør man velge en vindsperre med lavere sd-verdi, som tillater noe fukttransport gjennom materialet. Prinsippet “tett innerst og åpent ytterst” er den beste løsningen for å unngå fuktskader i boliger.
Eksempler på vindsperremedier Typiske eksempler på vindsperremedier er kraftpapir og tette skumplater, men også fiberduk og stoff. Valget av vindsperre bør være avhengig av bygningens konstruksjon, byggeår, klima, etc. En fagperson bør derfor alltid konsulteres for å velge riktig produkt for ditt hus.
Konklusjon
Både dampsperre og vindsperre spiller en viktig rolle i å beskytte boligen mot fuktskader. Velg alltid dampsperre med høy sd-verdi og vindsperre med lav sd-verdi for å sikre optimal beskyttelse. Rådfør deg alltid med en fagperson for å velge riktig produkt for ditt hus.