Velg riktig dampsperre og vindsperre i bolighus

Bolighus i Norge som varmes opp om vinteren, bør ha dampsperre på innsiden og vindsperre på utsiden. Det finnes flere ulike typer og det er viktig å velge riktig dampåpenhet (sd- verdi) på disse sjiktene for å hindre fukt i konstruksjonen.


Dampsperra skal hindre fukt å komme inn i konstruksjonen. Det er spesielt viktig at dampsperra er tett i overgangen mellom bygningsdeler og rundt gjennomføringer. Det er mange gode leverandører av disse produktene på markedet. Dette er tilfeldigvis Glava. Foto: Glava

Dampsperra hindrer fukttransport til konstruksjonen

Lufta inne i et hus blir fuktig fordi vi dusjer, vasker og tørker klær og lager mat.  Dersom vi ikke hindrer den fuktige lufta å komme inn i konstruksjonen, vil den kondensere (danne vann) inne i veggen der det er kaldere. Dette vil gi fukt i konstruksjonen, noe som kan gi råte og mugg dersom det ikke tørker.

Vanndamp forsøker å slippe ut av huset både gjennom diffusjon og konveksjon. Diffusjon vil si at den fuktige lufta prøver å fordele seg ut mot steder som har mindre fuktighet . Konveksjon i bygninger er det samme som luftlekkasjer. Fuktkonveksjon er altså fukt som beveger seg med luftstrømmer gjennom utettheter. På grunn av skorsteinseffekten, som gjør at varm luft stiger, vil konveksjon øverst på vegger og i tak som regel ha en retning opp og ut. Når den fuktige, varme inneluften nedkjøles og kondenserer, kan det bli ganske mye fukt i konstruksjoner rundt dårlige skjøter.

Hvor damptett må dampsperra være?

Hvor mye damp som slipper gjennom et materiale angis med en såkalt sd-verdi. sd-verdien oppgis i meter (m) og sier noe om materialets damptetthet. Jo høyere sd-verdien er, jo mer damptett er materialet. Sintef Byggforsk anbefaler at sd-verdien til dampsperra bør være minst 10 m, gjerne høyere.

I tillegg til å hindre vanndamp i å diffundere ut og kondensere i konstruksjonen, har dampsperra også en viktig fysisk funksjon i å hindre konveksjon og lokale «luftmotorveier».

Vær derfor alltid nøye med skjøter!

Slik unngår du fukt i vegger og tak

Hvor damptett må dampsperra være?

Hvor mye damp som slipper gjennom et materiale angis med en såkalt sd-verdi. sd-verdien oppgis i meter (m) og sier noe om materialets damptetthet. Jo høyere sd-verdien er, jo mer damptett er materialet. Sintef Byggforsk anbefaler at sd-verdien til dampsperra bør være minst 10 m, gjerne høyere.

I tillegg til å hindre vanndamp i å diffundere ut og kondensere i konstruksjonen, har dampsperra også en viktig fysisk funksjon i å hindre konveksjon og lokale «luftmotorveier».

Vær derfor alltid nøye med skjøter!

Tett innerst og åpent ytterst

Dersom fukt kommer inn i konstruksjonen, er det viktig at den får tørke ut. Fukt i konstruksjonen kan skyldes feil i dampsperren, men det kan også være en mindre lekkasje ved for eksempel vinduer. Fukten må få tørke ut. Samtidig vil man hindre kald luft utenfra å blåse inn i konstruksjonen og kjøle denne. Dette gjøres ved å benytte en dampåpen vindsperre med lav sd- verdi ytterst i veggen.

Det har etter hvert blitt vanlig å trekke dampsperra inn i veggen og fôre ut for rørføringer. Dampsperra vil fortsatt være på den varme siden, slik at det ikke vil medføre kondensering av vann i veggen, isolasjonstykkelsen på kald side bør være tre ganger så stor som på varm side. En slik løsning vil også beskytte dampsperra mot hull som følge av gjennomføringer til stikkontakter, oppheng med mer.

 

 

Slik monterer du dampsperra

Hvor dampåpen må vindsperra være?

Vindsperra skal hindre luftlekkasjer utenfra og samtidig sikre at fuktighet kan tørke ut innenfra. Sintef Byggforsk anbefaler vindsperrer med sd-verdi på maksimum 0,5 m og gjerne mindre enn 0,2 m. Som en tommelfingerregel kan vi si at vindsperra bør være 10 ganger mer dampåpen enn dampsperra.

I nye bygg bør vindsperra være enda mer åpen enn i gamle bygg

I nybygg er det en del fukt i materialer som det er viktig å få tørket ut. Det er derfor enda viktigere å velge en vindsperre med lav sd-verdi i nybygg. Det finnes materialer på markedes som brukes som vindsperre som har sd-verdi rundt 1–2 m. Disse bør ikke benyttes og det bør alltid sjekkes at vindsperra har lav nok sd-verdi.

Vindsperra skal hindre luftlekkasjer utenfra og samtidig sikre at fuktighet kan tørke ut innenfra. Sintef Byggforsk anbefaler vindsperrer med sd-verdi på maksimum 0,5 m og gjerne mindre enn 0,2 m. Bildet viser montering av GU-gipsplater i et nytt påbygg som ble bygget under telt. Slike plater brukes til vindavstivning og vindtetting.

Hvor finner du sd-verdien?

Både når det gjelder dampsperre og vindsperre bør det velges et produkt som har teknisk godkjenning. I den tekniske godkjennelsen er produktets vanndampmotstand testet. Som regel oppgis denne som sd-verdi i meter, men av og til som «ekvivalent luftlagstykkelse» som er det samme som sd-verdi, bortsett fra at den av og til oppgis i millimeter (mm) i stedet for meter (m). 1000 mm = 1 m.

Oversikt over produkter med teknisk godkjenning fra Sintef finner du her

Damp- og vindsperrer finnes under produkttypen «sperresjikt og membraner».

Alle vind- og dampsperrer på det europeiske (og dermed det norske) markedet skal har dokumentasjon gjennom såkalte ytelseserklæringer (eller Deklaration of Performance – DoP – som det heter på engelsk). I denne dokumentasjonen skal også sd-verdien være deklarert. Ytelseserklæringene finnes i alle fall på hjemmesidene til produsentene, med også i Byggevaredatabasen NOBB som de fleste aktørene på markedet har tilgang til. I noen tilfeller angir produsentene det som Ytelseserklæring, andre ganger bruker de betegnelsen DOP.

Og for de som har Teknisk godkjenning, finner man sd-verdien i TG-en. Men det er altså ikke sikkert at alle vind- og dampsperrer på det norske markedet har TG, men alle lovlige produkter skal ha Ytelseserklæring (DoP).

To eksempler på DoP for vindsperrer og hvor du finner sd-verdien
To eksempler på DoP for dampsperrer og hvor du finner sd-verdien

Dampbrems har lavere sd-verdi enn dampsperre

Dampbrems er et tettesjikt med betydelig lavere sd-verdi en dampsperrer (5–1 m). Tanken er at fuktighet skal kunne diffundere begge veier slik at fukt i konstruksjonen også kan tørke ut innover i huset. Det er imidlertid større risiko for diffusjon av fuktig luft innenfra og utover i konstruksjonen enn motsatt vei. Dette er grunnen til at eksperter generelt ikke anbefaler bruk av dampbrems. Dersom det skal brukes et slikt produkt er det avgjørende å ha god kontroll på ventilasjon og inneklima og utføre fuktberegninger.

«Smarte dampsperrer» er spesialprodukter som er designet slik at de er damptette når det er behov for det og dampåpne når det er behov for uttørking av fukt fra konstruksjonene. Det er slike produkter som nå blir tilgjengelige på markedet som et alternativ til plastfolie. SINTEF Byggforsk anbefaler likevel å bruke den tradisjonelle plastfolien.

Dampsperre, dampbrems eller ingen av delene?

Det må også tas høyde for at hus står i mange år og at bruken kan endre seg over tid. F.eks kan en sommerhytte som i dag ikke varmes opp i vintersesongen, ende opp som helårsbolig. Det er derfor viktig å tenke over dette særlig om du velger ikke å ha dampsperre eller du velger en dampbrems. Velg en løsning som er robust også over tid og tar høyde for endrede bruksbetingelser.

Test deg selv: Hva kan du om damsperrer og vindsperrer?


Oppdatert 15.09.2017 09:24