Betongbygg isolert med kork eller treullsement 1910-1945

Yttervegger av 15 – 20 cm armert betong med innvendig isolasjon var vanlig i perioden 1910-1945.


Tak

I denne perioden dimensjonerte man saltak (åstak) mer bevisst, og bærekonstruksjonene ble spinklere enn det som var vanlig tidligere. Knevegger gikk man i stor grad bort fra.

Flate tak ble vanlig, enten i tre med sydde matter med glassvatt, eller i betong med isolasjon av kork, kiselgur eller gassbetong.

Yttervegg

Vindu

På denne tida var utadslående vinduer av enkeltglass det vanligste valget. Man begynte også å montere varevinduer for å bedre isolasjonsevnen. Mot slutten av perioden ble også koblede vinduer vanlig.

Etasjeskillere

Disse betongbyggene fikk etasjeskillere av armert betong. For å redusere kuldebro i overgangen mellom yttervegg og betongdekke, støpte man som regel inn kuldebrobryter av kork eller treullsement i en remse på undersiden av dekket langs ytterveggen.

Etasjeskillere som lå over uoppvarmet rom eller det fri, hadde ofte et tilfarergulv på toppen med isolasjon. Kiselgur var vanlig, og senere sydde matter av glassvatt.


Oppdatert 23.03.2016 14:09