Boligblokk som oppfyller nye energiregler

Hvor mye må til for å heve nivået fra gamle til nye energiregler for en boligblokk? Lær av et eksempel fra Drammen.


I Bragerneskvartalet i Drammen ligger boligene over forretningslokaler. Illustrasjon: Link Arkitektur/RIFT.

Energirammekravet for boligblokker er strammet inn fra 115 til 95 (kWh/m²år). Link Arkitektur har prosjektert en boligblokk på drøyt 4100 m² i Drammen. Utgangspunktet for løsningen med gamle energiregler er varmegjenvinning på 80% og minstekrav for gulv og vindu, med arealandel på 20%. (Se tabell lengre ned). Under boligene er det et forretningsbygg med samme innetemperatur, og derfor er bare behov for brann- og lydisolasjon i gulv. U-verdi på 1,2 for vinduer er valgt ut fra praktiske hensyn, for å sikre en trygg leveranse. Blant annet kan skyvedører med lav U-verdi bli tunge og skape problemer og etterfølgende reklamasjoner.

Varmetapsbudsjettet for løsningen med gamle energiregler viser at det er mest å hente på å forbedre klimaskjermen; tak, yttervegger og vinduer. Orienteringen av dette bygget gir lite soltilskudd, og dermed bidrar vinduene lite til å dekke varmebehovet. Formen på bygget gjør at ytterveggene bidrar relativt mye til varmetapet (formfaktoren er 0,4). Fasaden har en del innhuk for å skape fine uterom, og da blir det mange løpemeter fasade i forhold til volum. Lave luftmengder betyr at det er mindre å hente på bedre ventilasjon (SFP-faktor og varmegjenvinning) enn det er for bygg som skoler, kontorbygg og sykehjem.

 

 Varmetapstall for boligblokk        Gamle energiregler 
Vinduer og dører 0,24
Kuldebroer 0,12
Ventilasjon 0,11
Yttervegger 0,08
Infiltrasjon 0,05
Tak 0,03
Gulv på grunn og mot det fri 0
Totalt varmetapstall 0,63

Boligene ligger over et forretningsbygg med samme innetemperatur, og derfor regnes varmetap mot grunn som 0. KILDE: Link Arkitektur

 

Strengere energirammekrav i TEK16 forutsetter tiltak på klimaskjerm og tekniske anlegg, siden andre energiposter er basert på standardverdier fra NS 3031. De viktigste grepene for å klare de nye energikravene er bedre U-verdi for tak, yttervegger og vinduer. Bedre U-verdi for yttervegg krever noen ekstra cm isolasjon, og i utgangspunktet er det ikke ønskelig fordi det krever areal. I dette konkrete prosjektet gjør formfaktoren likevel at det er nødvendig.

 

Boligblokk. 4108 m², 10646 m³
Formfaktor 0,39   
Gamle
energiregler
Nye
energiregler
 Nye
energiregler(25%)
U-verdi gulv  0,18  0,18  0,18
U-verdi tak  0,13  0,11  0,11
U-verdi yttervegg  0,18  0,16  0,15
U-verdi vinduer og dører  1,2  0,9  0,8
Normalisert kuldebroverdi  0,12  0,09  0,09
Temperaturvirkningsgrad 80 82  82
%-andel vinduer og dører  19,6  19,6  25,7
Lekkasjetall  1,5  0,6  0,5
SFP-faktor  2,5  2,0  2,0
Beregnet energiramme (kWh/m²år)  114  95  95

KILDE: Link Arkitektur

 

Varmegjenvinning er økt til 82 %, og SFP-faktor er forbedret til 2,0. Det å designe supereffektive kanalsystemer er vanskeligere i boliger og småhus enn i kontorbygg, blant annet fordi det krever større dimensjoner og etasjehøyder. For boligblokker er det i tillegg en utfordring at hver enhet ofte har sitt eget ventilasjonsanlegg. Derfor bør du være forsiktig med å prosjektere lave SFP-verdier uten å involvere VVS-rådgiver. Og prosjekterer du lekkasjetall på 0,6, må du sørge for god oppfølging og trykktesting under utførelse.

Merk at disse tiltakene er forslag for dette konkrete prosjektet. Flere forhold gjør det spesielt – som at varmetap mot grunnen er null fordi boligblokken ligger over oppvarmet forretningsareal. Bygget er også kompakt, og prosentandel vinduer er lav.

Med 25 % glassandel må du kompensere enda mer, med enda bedre vegger, vinduer/dører og lekkasjetall på 0,5. U-verdier på vinduer ned i 0,8 kan være krevende i boliger, for vinduer som avviker fra standardstørrelse og store, tunge skyvedører kan være praktisk utfordrende. (Lenke til annen sak: Glassareal og vinduer).

Du må uansett vurdere kuldebro-detaljer

Normalisert kuldebroverdi er prosjektert til 0,12/0,09 for å unngå kostbare kuldebro-beregninger. Du kan bruke disse standardverdiene fra NS 3031 (tabell A.4) hvis du har henholdsvis 5 eller 10 cm kuldebrobryter i fasaden, for vegger med bæresystem i betong, mur eller stål.

Men selv om du da ikke trenger å beregne kuldebroene, er det viktig å vurdere detaljer. Spesielt i boligblokker med kombinasjoner av stål og betong kan det oppstå svake punkter når søyler og bæresystem skal kles inn. Da risikerer du løsninger som kan gi problemer med inneklima, kondens og varmetap.

Det å vurdere kuldebroer er også viktig fordi boligblokker ofte har mange løpemeter med kuldebroer.


Oppdatert 24.11.2016 15:46