Celluloseisolasjon

Celluloseisolasjon er laget av avispapir som er malt opp og tilsatt mineralske salter som borsyre for å forbedre brannegenskapene. Denne isolasjonstypen egner seg godt til blåseisolering - særlig i små hulrom, kriker og kroker.


Torsgate Hus fra 1939 Moss
I dette huset fra 1939 i Moss har eierne valgt å etterisolere etasjeskilleren på loftet ved å blåse inn celluloseisolasjon. Etasjeskilleren ned mot den kalde kjelleren har også fått 20 cm med cellulose. Foto: Lavenergiprogrammet

Isolasjonsevnen og fuktegenskapene til celluloseisolasjon er sammenlignbare med trefiberisolasjon. Begge typene isolasjon kan dempe og jevne ut fuktpåvirkninger, og vil håndtere lekkasjer og byggfukt bedre enn mineralull.

Løsfyll kan fylle hulrom ganske godt hvis det ikke siger mye. Det kan være positivt i forhold til luftlekkasjer og intern konveksjon.

Lambdaverdien angir isolasjonevnen til materialet

  • Lambdaverdien for innblåst celluloseisolasjon er 39 mW/(m⋅K)
  • Tilsvarende verdi for mineralull innblåst i lukket hulrom er 38 mW/(m⋅K).
  • Innblåst trefiber har lambdaverdi på 38 mW/(m⋅K).

 

Celluloseisolasjon egner seg godt til etterisolering

 

Celluloseisolasjon egner seg i mange tilfeller bedre til etterisolering enn trefiber, mener flere byggmestere Lavenergiprogrammet har snakket med.

– Det er mer finmalt, så man kommer lettere til i kriker og kroker, mener Svein Bredesen i Bygg Iso-Term AS i Rissa. Daglig leder Torfinn Dahlberg hos DNS Entreprenør i Svolvær bekrefter dette overfor Lavenergiprogrammet.
– Celluloseisolasjon flyter bedre enn trefiber. Når vi skal isolere smale hulrom, er det lettere med cellulose, mener Dahlberg.

Bedriften tilbyr både cellulose fra Isocell og trefiber fra Hunton, og satser mest på det siste.
– Men cellulose er fortsatt et relevant produkt, understreker Dahlberg.

 

Celluloseisolasjon i nybygg

 

Jo tykkere isolasjonen er, jo større blir konveksjonen og dermed varmetapet. Konveksjonen øker også jo mer luft isolasjonen slipper gjennom, det vil si jo høyere luftgjennomgangstallet er. Det gjelder altså å ha så lite bevegelse i luften som mulig for å  unngå konveksjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Åsly skole i Rissa er bygget i passivhus-standard og stod ferdig i mai 2016. Bygget ble blåseisolert med celluloseisolasjon. Entreprenøren valgte å isolere på innsida etter at alle tekniske fag hadde gjort seg ferdig. Foto: Bygg Iso-Term

Løsfyll av celluloseisolasjon har lavere luftgjennomgangstall enn løsfyll av mineralull.  Dette er en fordel i bygg med svært godt isolerte yttervegger og tak, slik som lavenergi- og passivhus.

Strengere energikrav i byggteknisk forskrift har gjort blåseisolering generelt mer populært. Tykkere isolasjon gjør det mer lønnsomt å blåseisolere. I mange tilfeller sparer en byggmester mye arbeidstid på å blåseisolere framfor å isolere med matter.  Spart arbeidstid og bedre logistikk kan dermed veie opp for økte materialkostnader.

Sintef Byggforsk anbefaler å montere damsperre

 

Celluloseisolasjon har gode miljøegenskaper og blir ofte brukt i prosjekter hvor byggherren ønsker å bruke så mange naturlige materialer som mulig. Siden denne isolasjonstypen  håndterer lekkasjer og byggfukt noe bedre enn mineralull, velger en del byggherrer å gå for diffusjonsåpne løsninger – enten ved å ikke ha dampsperre i det hele tatt eller ved å bruke en dampbrems.

Utfordringene med disse løsningene er risikoen for kondens, særlig om luftfuktigheten inne er høy om vinteren. Kondens oppstår når den varme, fuktige inneluften møter den kalde luften i ytterveggen. Selv med et materiale som demper og jevner ut fukt, slik som både cellulose- og trefiberisolasjon gjør, anbefaler SINTEF Byggforsk likefullt å montere dampsperre. Hvis du likevel velger bort dampsperre, må du gjøre grundige fuktberegninger og sørge for god ventilasjon

Les også:

Slik velger du riktig dampsperre og vindsperre i bolighus

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Dampsperra skal hindre fukt å komme inn i konstruksjonen. Det er spesielt viktig at dampsperra er tett i overgangen mellom bygningsdeler og rundt gjennomføringer. Foto: Torbjørn Tandberg/Lavenergiprogrammet

Brannegenskaper

 

Celluloseisolasjon er laget av avispapir som er malt. Isolasjonsen er tilsatt mineralske salter som borsyre for å forbedre brannegenskapene.

I  2016 gjorde SP Fire Research brannforsøk av bygningskonstruksjoner med celluloseisolasjon fra Isocell. Resulterende klassifisering åpner for å bruke denne isolasjonen i brannklasse 2.
 Brannklasse 3 må alltid vurderes av brannrådgiver.

 

Kilder:

 

  • Stig Geving, professor i bygningsfysikk ved NTNU
  • Svein Bredesen i Bygg Iso-Term AS i Rissa
  • Tom Asgeir Larsen i Økoprodukter i Son
  • Daglig leder Ove Sør-Reime, CBI Norge
  • Bjørnar Bakken, totalentreprenør for Rissa skole, Arbeidsfellesskapet Bakøy-Stjern
  • Daglig leder Torfinn Dahlberg hos DNS Entreprenør i Svolvær
  • Byggdetaljblad 573.344 fra Sintef Byggforsk

 


Oppdatert 31.03.2017 15:30