Glassareal og vinduer

Helhetlig utforming av glassfasader og andre store glassareal er viktigere enn noensinne hvis du vil sikre godt inneklima og fornuftig energibruk. Vær ekstra oppmerksom på takvinduer og glasstak.


Glass som ligger litt skrått som i dette taket, har dårligere U-verdi enn samme glass plassert vertikalt. Foto: Hilde Kari Nylund

Med nye energiregler har myndighetene fjernet minstekrav til solfaktor for bygg med kjølebehov, og minstekrav til varmetapstall for vinduer og dører. Disse kravene sikret tidligere en viss robusthet for løsninger for store glassflater, og reduserte faren for overoppheting og kaldras. Det gir lavere varmetap og lavere kjølebehov.

Nå har du større fleksibilitet når du skal velge løsninger, men samtidig må du i større grad tenke helhetlig når du utformer bygg, solskjerming og tekniske anlegg. I tillegg får du større ansvar for å dokumentere løsningene.

Det tidligere minstekravet til solfaktor var såpass lavt at det forutsatte utvendig solskjerming eller mellomliggende, luftet solskjerming. Velger du (nå) løsninger med mye glass uten aktiv eller passiv solskjerming, kan kjølebehovet bli altfor stort om sommeren og innetemperaturen altfor lav om vinteren. Du må også vurdere andre forhold, som dagslys og sikkerhet.

Atrier, porter og store dører er ekstra utfordrende

Minstekrav til U-verdi er skjerpet fra 1,6 til 1,2 (W/m²K). Dette kan bli utfordrende for atrier med store glasstak, bygg med mye overlys, store porter eller store dører som avviker fra standardløsninger og har vesentlig dårligere U-verdi.

Glasstak og takvinduer er krevende fordi glass som ligger nærmest flatt eller litt skrått har dårligere U-verdi enn samme glass plassert vertikalt. Det gjelder spesielt for tolags glass. Når glassene vippes mot horisontalposisjon, øker konveksjonen i sjiktet mellom glassene.  For et to-lags glass med U-verdi på 1,2 (plassert vertikalt), vil en helning på 20 ° øke U-verdien til ca 1,7.

Derfor må du passe på at U-verdi er korrigert for posisjon når du beregner energiramme, inneklima og effektbehov. Også for leddporter, spesielle skyvedører og garasjeporter kan dårlige U-verdier gjøre det vanskelig å oppfylle kravet til gjennomsnittlig U-verdi for hele tiltaket. Det kan bety at andre deler av bygget må ha vesentlig bedre U-verdi for å kompensere.

Skaff deg korrekt dokumentasjon

Når du får dokumentasjon av U-verdier fra leverandør, må du sikre at den er korrekt og basert på faktisk leveranse. Data for enkeltvis standard-vinduer holder ikke. Kravene til U-verdi gjelder for gjennomsnittet av et tiltak. Beregninger må ta hensyn til forhold som spesielle vindustyper, helning, utforming, antall poster og losholter. Det finnes gode beregningsmetoder for dette, og det er viktig å stille klare krav om metode hvis leverandøren skal gjøre beregningene.  (Relevante standarder er NS-EN 673, NS 3031, NS-EN ISO 10077-1 og 10077-2).

Trelags er tyngre

Hvis du velger trelags vinduer, blir U-verdien mer konstant for ulike forhold. Men dette har også noen praktiske konsekvenser det kan være fornuftig å vurdere, spesielt for boligprosjekter. Store skyvedører i trelags glass blir tunge; gjerne 15 kg ekstra per kvadratmeter, og karmene blir tykkere. Dette krever solid innfesting slik at hele konstruksjonen er veldig stabil. Hvis ikke, risikerer du at dørene blir skjeve etter hvert – og tilhørende kostbare reklamasjoner.

Her er det viktig å tenke på praktiske utfordringer i forkant, og sørge for god montering. I noen tilfeller kan løsningen være å velge litt høyere U-verdier for glassdører og bedre for vinduer. Mange produsenter kan nå levere glassdører og vinduer med svært lave U-verdier.


Oppdatert 30.06.2016 09:26