Murbygg 1910-1945

Murbygg med yttervegger av teglstein ble bygget fram til ca 1930, og de var uisolerte med kompaktmur eller hulmur.


Tak

I denne perioden dimensjonerte man saltak (åstak) mer bevisst, og bærekonstruksjonene ble spinklere enn det som var vanlig tidligere. Knevegger gikk man i stor grad bort fra.

Flate tak ble vanlig, enten i tre med sydde matter med glassvatt, eller i betong med isolasjon av kortk, kiselgur eller gassbetong.

Yttervegg

Vanlige murtyper var massive vegger i 1 ½ til 3-steinstykkelse, Trondheimshulmur, 1 ¾ og 2 1/4 –steins, Bergenshulmur med vertikale, åpne kanaler og engelsk hulmur (også kalt dansk hulmur) i mindre bygninger.

Hvilke typer som ble brukt, ble i stor grad geografisk bestemt – derav navnene. Veggene ble pusset på begge sider eller hadde eksponert tegl i fasaden

Vindu

På denne tida var utadslående vinduer av enkeltglass det vanligste valget. Man begynte også å montere varevinduer for å bedre isolasjonsevnen. Mot slutten av perioden ble også koblede vinduer vanlig.

Etasjeskillere

 

I murbygg ble etasjeskillere av armert betong vanlig, og de erstattet bjelkelag av tre. Men bjelkelag av tre var likevel vanlig i murbygg fram til langt ut på 1930-tallet.

For å redusere kuldebro i overgangen mellom yttervegg og betongdekke, støpte man som regel inn kuldebrobryter av kork eller treullsement i en remse på undersiden av dekket langs ytterveggen.

Etasjeskillere som lå over uoppvarmet rom eller det fri, hadde ofte et tilfarergulv på toppen med isolasjon av for eksempel kiselgur.


Oppdatert 23.03.2016 13:22