Slik kan du etterisolere mur- og betongvegger

Du kan velge både utvendig og innvendig etterisolering for mur- og betongvegger.


Bilde av etterisolering av kjeller
Når du skal etterisolerer en murvegg er det som regel en fordel å gjøre det på utsiden av veggen. Bildet viser etterisolering av "Villa Dickie" i Isterdalen i Møre og Romsdal hvor eierne har oppgradert en enebolig fra 1981 til passivhus. Foto: Siv. arkitekt MNAL Magne Bergseth.

Utvending isolering av mur- og betongvegger:

Fordeler ved utvendig isolering:

  • Når du rehabiliterer fasaden, får den nye materialer med kjente fukttekniske egenskaper, og du bryter alle kuldebroer.
  • Bygget kan brukes nesten som normalt mens du gjør jobben.
  • Eksisterende konstruksjon blir liggende på varm side av isolasjonen, og er beskyttet mot klimapåkjenninger.
  • Derfor er det mindre viktig å analysere eksisterende konstruksjon grundig.
  • Og når den forblir eksponert mot rommene på innsiden, vil den jevne ut innetemperaturen.

 

Ulemper ved utvendig isolering:

  • Du endrer fasaden, og dermed endrer du også takutspring, vindusplassering og arkitektonisk utforming. Dette krever byggemelding og godkjenning.
  • Byggets utvendige mål blir større.
  • Hvis du bruker puss på-isolasjon på ny fasade, risikerer du at den blir mindre holdbar mot fysiske påkjenninger enn opprinnelig fasade.

 

Tre tips når du skal etterisolere mur- og betongvegger utvendig:

  1. Bruk dampåpen isolasjon og dampåpen fasadekledning eller pusslag.
  2. Sett inn vinduer på nytt for å få plassert dem riktig og få god lufttetthet.
  3. Vurder valg av fasadematerial nøye. Du bør tenke både på arkitektoniske hensyn, vedlikeholdsbehov og bygningsfysikk.

Innvendig etterisolering av mur- og betongvegger

 

Fordeler ved innvendig etterisolering:

  • Du berører ikke fasaden direkte, og dermed beholder du fasadematerial, utseende og arkitektonisk uttrykk.
  • Du trenger ikke plass på utsiden av bygget.
  • Innendørs er det som regel ikke fare for fukt i byggeprosessen, og du kan gjennomføre jobben raskt og rimelig.

 

Ulemper ved innvendig etterisolering:

  • Du trenger plass innvendig i bygget, slik at utnyttbart areal blir mindre
  • Innvendig etterisolering forsterker kuldebroer i etasjeskiller og ved innvendige vegger, noe som kan gi problemer som innvendig kondens, støvkondens og dårligere komfort
  • Temperaturen i hele den eksisterende konstruksjonen senkes, noe som kan gi dårligere uttørking og fare for frostskader
  • Å gjøre jobben fra innsiden er vanskelig mens bygget er i bruk
  • Det er veldig viktig å tette dampsperra godt, noe som ofte kan være vanskelig
  • Ofte kjenner du ikke damptettheten til eksisterende vegg. Hvis den er for høy, kan du få fuktskader hvis ny dampsperre ikke er 100 % tett.

Åtte tips når du skal etterisolere mur- og betongvegger innvendig

  1. Ikke bruk mer enn 3 til 5 cm isolasjon innvendig i bygg med murfasade. Ellers kan duggpunktet bli flyttet innover i veggen og teglstein i fasaden kan få frostskader.
  2. Om du kan ha mer enn 5 cm isolasjon i bygg med frostsikker fasade, må du få en bygningsfysiker til å  vurdere.
  3. Sørg for at ny dampsperre eller dampbrems på innsiden av isolasjonen er helt tett
  4. Unngå organiske materialer som trebasert isolasjon eller papp i isolasjonssjiktet
  5. Flere typer plastisolasjon (som EPS og XPS) er brannfarlige, og kan ikke brukes innendørs. Om du kan bruke vakuumisolasjon, må en bygningsfysiker vurdere.
  6. Ikke legg treverk direkte på innsiden av eksisterende mur- eller betongkonstruksjon. Det kan skape kondens og gi skader.
  7. Hvis du bruker trestendere i isolasjonslaget, må du skille dem fra murverket med et luftlag, tykk plast eller harde isolasjonsplater.
  8. Gjør innvendig etterisolering i kombinasjon med andre innvendige arbeider som nye gulv.

 

"Villa Dickie" ble bygget i 1981 og er oppgradert til passivhus. Her ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon for å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk. Foto:Siv.ark MNAL Magne Bergseth

Slik ble 80-tallshuset "Villa Dickie" oppgradert til passivhus

Les om hvilke løsninger som ble valgt da "Villa Dickie" ble oppgradert fra 80-tallshus til passivhus.


Oppdatert 23.05.2016 14:58

Har du en verneverdig fasade?