Slik kan du etterisolere mur- og betongvegger

Mur- og betongvegger bør etterisoleres utvendig. I mange tilfeller kan du forbedre levetiden til konstruksjonen når du etterisolerer. Men det finnes også løsninger for innvendig etterisolering. I denne aritkkelen tar vi for oss vegger av mur eller betong, med eller uten puss og bare over terreng.


Teglsteinsvilla i Fredrikstad. Foto: Atle Abelsen

Som regel er utvendig etterisolering av mur- og betongvegger å foretrekke. I en del tilfeller er dette ikke ønskelig eller teknisk umulig. Hvor mye det eventuelt går an å etterisolere en teglvegg på innvendig side vil avhenge av teglsteinens kvalitet, veggens tilstand og hvor mye juling den får av vær og vind. I tillegg er det avhengig av om det er råtesoppskader i eventuelt innmurte bjelkehoder.

For å kunne vurdere mulige løsninger må du gjøre en tilstandsvurdering:

  • Er det synlige fuktskader?
  • Er det frostsprengt tegl
  • Er teglsteinen lett og porøs eller tung?
  • Hvordan er fugene?
  • Hvordan er tilstanden til armeringen i betongen?
  • Har armeringen liten overdekning?
  • Er armeringen korrodert?
  • Betong nedbrytes også ved karbonatisering – er det kontrollert?
  • Er veggene i god stand og tåler en god del mer?
  • Orientering og påkjenning fra vær og vind må også vurderes. Denne påkjenningen blir med stor sannsynlighet større i takt med fremtidige endringer til et mer fuktig og mindre stabilt klima
  •  Tegn opp et tverrsnitt av konstruksjonen og tenk gjennom bæring, innfestinger, lufting og annet.

Utvendig etterisolering har generelt mange tekniske fordeler

 

Utvendig etterisolering kan forlenge levetiden på bygningens bærekonstruksjoner. I bygninger med dekker og brannskiller i betong er det ofte betydelige kuldebroer. Dette gjelder også for eksempel brannskiller i betong mellom rekkehus.

På kalde flater mot kuldebroer finner vi ofte muggsoppvekst etter kondens inne i boliger. Utvendig etterisolering bryter kuldebroene, slik at innvendige overflater ikke lenger er kalde.

Utvendig etterisolering vil ofte forlenge betongkonstruksjonens levetid ved å minske risikoen for korrosjon av armeringen, avskalling og karbonatisering av betongen. Da oppnår du ikke bare en ny fasade, men også en lengre levetid på bærekonstruksjonen. I tillegg får du slutt på kalde hjørner med kondens og muggsopp. Hvis du derimot etterisolerer en slik murvegg innvendig, forsterkes effekten av kuldebroene.

I bygninger murt i tegl og med innmurte etasjeskillere i tre, gjelder det generelt at de innmurte bjelkehodene vil bli varmere og tørrere. Risikoen for råtesoppskader i bjelkeoppleggene vil bli mindre hvis det isoleres på utvendig side.

Bilde av etterisolering av kjeller
Når du skal etterisolerer en murvegg er det som regel en fordel å gjøre det på utsiden av veggen. Bildet viser etterisolering av "Villa Dickie" i Isterdalen i Møre og Romsdal hvor eierne har oppgradert en enebolig fra 1981 til passivhus. Foto: Siv. arkitekt MNAL Magne Bergseth.
"Villa Dickie" ble bygget i 1981 og er oppgradert til passivhus. Her ble det lagt en vindtett duk utenpå muren og kjellerveggene ble isolert med 15 cm Rockwool flex-isolasjon for å unngå luftlekkasjer gjennom den delvis upussede Leca-veggen. Under terreng ble det valgt en mer trykksterk Rockwool-plate. Utenpå denne isolasjonen ble det lagt 10 cm Rockwool drensplate under terreng og 10cm trykkfast EPS isolasjon over terreng som underlag for armert fiberpuss. Til sammen 25 cm utvendig isolasjon. I tillegg har veggene blitt isolert innvendig med 7 cm mineralull mellom nytt stenderverk. Foto:Siv.ark MNAL Magne Bergseth

Slik ble 80-tallshuset "Villa Dickie" oppgradert til passivhus

Les om hvilke løsninger som ble valgt da "Villa Dickie" ble oppgradert fra 80-tallshus til passivhus.

Dette må du tenke på hvis du vurderer å etterisolere innvendig:

I mange tilfeller er ikke utvendig etterisolering mulig eller ønskelig av for eksempel arkitektoniske hensyn. Da kan du vurdere innvendig etterisolering. En ulempe ved innvendig etterisolering, er at teglveggen blir kaldere. Dette kan føre til frostskader i teglen. Du risikerer da også råtesoppskader i innmurte bjelkehoder, fordi veggen ikke varmes opp og tørker ut som tidligere.

Er du i tvil om konstruksjonen din tåler innvendig etterisolering, kan det være bedre å bare tette godt for luftlekkasjer og ellers oppgradere vinduer og annet. Er du i tvil, men har et sterkt ønske om å etterisolere på innvendig side, kan en bygningsfysiker på bakgrunn av informasjon om veggen simulere et resultat, og si mer om risikoen for akkurat denne konstruksjonen.

Det er ikke uvanlig å etterisolere mur- og betongvegger innvendig med inntil 10 cm utforing og dampsperre. Men skal det gå bra over tid, må

  • det komme lite fukt inn gjennom ytterveggen.
  • det være lite fukt i inneluften.
  • innvendige muroverflater ikke være i kontakt med gammel tapet, treverk eller annet som sopp kan gro på.

Utvendig etterisolering av mur og betongvegger kan løses på mange måter. For eksempel:

  • påforing med mineralull og luftet trekledning
  • nye vanger med isolasjon og murt forblending
  • harde isolasjonsplater som limes eller festes med skruer til underlaget og armeres og pusses

Velger du et fasadesystem, bør du holde deg til det systemet. Velger du et system med teknisk godkjenning, har du størst mulig trygghet for at systemet vil fungere over tid under norske forhold.
Er fasaden pusset, eller ønsker du en pusset fasade, kan du vurdere nye løsninger som Isokalk. Her er det tale om en ny teknologi med isolerende, kalkbasert puss. Men dette er lite utprøvd i Norge.

Isokalk: Metoden med kalkmørtel og aerogel er utviklet i sveits og nettopp testet i norske bygg. Fra FutureBuilt og Boligbyggs forbildeprosjekt i Bergsliensgate i Oslo. Foto: Tove Lauluten
Montasje av Rockwool RedAIR FLEX harde isolasjonsplater på mur. Foto: Rockwool

Generelt bør utvendig etterisolering være luftede konstruksjoner eller diffusjonsåpne løsninger. Vær også oppmerksom på nødvendig understøttelse, og at vinduene ofte også må flyttes med ut i vegglivet.

Veggens kvalitet avgjør metode

Utvendig etterisolering er altså som regel å foretrekke. Men i en del tilfeller er dette ikke ønskelig eller teknisk umulig. Hvor mye det eventuelt går an å etterisolere en teglvegg på innvendig side vil avhenge av teglsteinens kvalitet, veggens tilstand og hvor mye juling den får av vær og vind, og om det er råtesoppskader i eventuelt innmurte bjelkehodene.

 

Slik unngår du fukt

Når det gjelder yttervegger i betong, er det viktig å vite at betongveggen også er ganske damptett, slik at eventuell fukt som havner mellom dampsperre og betongvegg vil ha vanskelig for å tørke ut.

En tommelfingerregel for å minske risikoen for fuktproblemer er å legge 2/3 av isolasjonen på utvendig side og 1/3 på innvendig side. Dette må imidlertid vurderes for den enkelte konstruksjonen.

Ved utvendig etterisolering av mur- og betongvegger, vil det ofte ikke være behov for dampsperre inne. Men du bør alltid sørge for god tetting mot luftlekkasjer.

Må jeg følge energikravene i byggteknisk forskrift?

Hvis du foretar vesentlige endringer i bygningens hovedstruktur, gjelder energikravene i TEK17. Er du i tvil om prosjektet ditt utgjør en vesentlig endring, bør du avklare dette med kommunen.

Ved etterisolering av eksisterende bygninger, isoleres det som hovedregel mest mulig i henhold til TEK17. Skal du unngå følgeskader av fukt, for eksempel muggsoppvekst i skjulte konstruksjoner og frostsprengninger i tegl, må du vurdere

  • isolasjonens tykkelse
  • isolasjonens plassering i konstruksjonen
  • veggens vindtette og damptette sjikt
  • luftfuktighet inne

 

Brannsikring

Innvendig etterisolering krever lufttetting av overganger, også for å hindre røyk- og brannspredning. Overveier du ESP eller andre plastbaserte isolasjonsplater, skal du vite at det er begrensninger i bruken. Det kreves også særlig brannsikring

Vær i det hele tatt nøye med å sjekke brannkrav.

 

Inneklima og fukt:

Hvis du etterisolerer og tetter en bygning, må du sikre nødvendig luftskifte. Hvis du isolerer på innvendig side, er tilstrekkelig ventilasjon ekstra viktig for å unngå følgeskader av fukt i konstruksjoner. Velger du et moderne ventilasjonsanlegg, for eksempel balansert ventilasjon, vil du oppnå et forbedret luftskifte og få et forbedret innemiljø med på kjøpet.

Kilder og anbefalte byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk:

 


Oppdatert 19.09.2017 15:22

Har du en verneverdig fasade?