Slik kan du etterisolere skrå tretak

Du kan etterisolere skrå tretak både utvendig og innvendig. Hvis du ikke må skifte taktekking, er innvendig løsning som regel rimeligst.


etterisolering av tak
"Villa Dickie" i Isterdalen i Møre og Romsdal har etterisolert taket. Forskrift for beregning av snølast har blitt endret siden huset ble bygget, fra 1,5 kN (KiloNewton) til dagens 4,5 kN. Etterisoleringen av taket vil føre til at snøen ikke smelter like fort som før, og det var derfor nødvendig å forsterke takkonstruksjonen. (Foto: Magne Bergseth)
Utvendig etterisolering av sperretak. a) Overgang ved takfot. b) Tverrsnitt av etterisolert sperretak. Illustrasjon: Etterisolering. Energisparende tiltak i småhus, SINTEF Byggforsk

Velger du å etterisolere utvendig, oppnår du flere fordeler:

  • Du får  fornyet taktekkingen.
  • Taket får nye materialer med kjente fukttekniske egenskaper.
  • Alle kuldebroer brytes.
  • Eksisterende konstruksjon beskyttes mot klimapåkjenninger fordi den blir liggende på varm side av isolasjonen. Da er det heller ikke så viktig å analysere eksisterende konstruksjon grundig.
  • Du kan gjøre jobben mens bygget brukes nesten som normalt.

Ulempene med utvendig løsning:

  • Du må øke gesimshøyden, og dette kan stride mot reguleringsbestemmelsene.
  • Du trenger stillas, noe som fordyrer prosjektet.
  • Fare for byggfukt kan bety at du bør vurdere å gjøre arbeidet under telt.

Tips når du skal etterisolere skrå tretak utvendig

  • Et bedre isolert tak betyr at mindre snø vil smelte vekk fra taket, og snølastene kan bli større enn hva de var før du etterisolerte.

Innvendig etterisolering av tretak

Fordelene med å etterisolere taket innvendig:

  • Du endrer ikke taktekking, utseende og arkitektonisk uttrykk siden du ikke endrer takflaten direkte.
  • Du øker heller ikke utvendig takhøyde.
  • Innendørs løsning krever ikke stillas og gir som regel ikke fuktfare i byggeprosessen.
  • Hvis du ikke må skifte taktekkingen uansett, er innvendig løsning som regel rimeligere enn å etterisolere utvendig.

Ulempene ved å velge innvendig løsning:

  • Det krever plass innvendig, slik at utnyttbart areal blir mindre.
  • Mindre takhøyde på loftet kan bety vesentlig lavere bruksareal der.
  • Fordi innvendig etterisolering senker temperaturen i eksisterende takflate, kan uttørkingen bli dårligere.
  • For tretak som ikke har vært isolert tidligere, må du ofte sørge for lufting på oversiden av isolasjonen. Dette kan kreve både plass og mye arbeid.
  • For å unngå luftlekkasjer ut i isolasjonssjiktet og påfølgende fukt i konstruksjonen, må du klemme dampsperra godt. Det kan ofte være vanskelig å få til fordi den perforeres av hanebjelker, søyler og annet.

To tips når du skal etterisolere skrå tretak innvendig:

  1. Planlegg arbeidene godt, for gamle trekonstruksjoner kan ofte være kompliserte og by på mange utfordringer.
  2. Sørg for å lufte takflaten tilstrekkelig. Vanligvis er eksisterende undertakspapp damptett, så for dårlig lufting vil gi skader og avsmelting på taket. Følg Sintef Byggforsk sine anvisninger for lufting av takflaten.

 

Eksempel på etterisolering og rehabiltering

Huset “Villa Dickie” i Isterdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal ble bygget i 1981, og det har ikke vært utsatt for store endringer siden det ble bygget. Eierne av huset ønsket å totalrenovere det for å få bedre komfort og mer energieffektivt hus. Eierne ønsket også å kunne utnytte større deler av huset. De ønsket ingen tilbygg eller store arkitektoniske endringer. Huset er nå oppgradert til passivhus.

Her kan du se hvilke løsninger som ble valgt for tak, yttervegger, kjellervegg, varme og ventilasjon


Oppdatert 10.12.2015 10:48