Slik kan du etterisolere trevegger

Trevegger kan du etterisolere utvendig, innvendig eller ved å blåse isolasjon inn i hulrom.


Utvendig etterisolering av yttervegg
"Villa Dickie" i Isterdalen er oppgradert fra 1980-tallshus til passivhus. I dette prosjektet ble ytterveggene etterisolert fra utsiden.

Fordelene med å etterisolere utvendig er flere:

  • Det fornyer fasaden, som dermed forlenger levetida si.
  • Samtidig brytes alle kuldebroer
  • Det er lett å få konstruksjonen vindtett.
  • Arbeidsforholdene blir oversiktlige, og du kan gjøre jobben mens bygget brukes nesten som normalt.
  • Det reduserer ikke bruksarealet til bygget.

Men det gir også noen ulemper:

  • Når fasaden endres, endres også takutspring og nisjer. Byggets utvendige mål blir større, og du må ofte bytte utvendig panel.
  • For stor damptetthet i vindsperra kan gi fare for kondens i konstruksjonen, velg en dampåpen vindsperre.
  • Det er vanskelig å få kontrollert eksisterende dampsperre.

Fem tips når du skal etterisolere trevegger utvendig:

  1. Bruk dampåpen isolasjon og dampåpen vindsperre på rull
  2. Sørg for å tette vindsperra godt
  3. Sett inn vinduer på nytt slik at du får plassert dem riktig og får god lufttetthet
  4. Sjekk om det er dampsperre i bygget og hva slags tilstand den er i.
  5. Hvis dampsperra er dårlig eller mangler, bør du få en bygningsfysiker til å vurdere veggen

Blås isolasjon inn i hulrom

Fordelene ved å etterisolere på denne måten:

  • Det er enkelt å utføre.
  • Det er rimelig.
  • Det gir små inngrep i konstruksjonen slik at utvendig panel kan bevares. For bevaringsverdige hus er dette en mye brukt metode.

Metoden har flere ulemper:

  • Den egner seg bare i konstruksjoner som er uisolert og har tilgjengelige hulrom, luftet kledning.
  • Det er vanskelig å kartlegge alle hulrom, og derfor er det fare for at du fyller veggen ujevnt.
  • Temperaturen på fasaden blir lavere, og dette kan gi soppvekst.
  • Du får ikke kontroll på tilstanden til vindsperre og annet inni veggen, og derfor er faren for skader større.
  • Innblåsing av isolasjon etterlater ofte ikke luftet sjikt bak kledningen, og i utsatte miljø kan det gi fuktskader. Dette frarådes.

Fem tips når du skal blåse inn isolasjon

  1. Velg løs mineralull eller celluloseisolasjon
  2. Sjekk at det er tilstrekkelig mothold i hulrommet som skal fylles. Innblåsing skaper et stort overtrykk i hulrommet som kan skade vindsperra.
  3. Gjør også tettetiltak rundt vinduer og annet for å gjøre konstruksjonen tett. Sjekk dette med termografering.
  4. Sjekk om bygget har dampsperre og hva slags tilstand den er i.
  5. Hvis dampsperra er dårlig eller mangler, bør du få en bygningsfysiker til å vurdere veggen.

Innvendig etterisolering

Fordelene med å etterisolere innvendig er at det ikke berører fasaden direkte, og der krever ikke plass på utsiden av bygget. Dessuten er innvendig etterisolering rask og rimelig – og jobben kan gjøres innendørs, normalt uten fare for fukt i byggeprosessen.

Ulempene er at:

  • Metoden krever plass innvendig slik at utnyttbart areal går ned.
  • Den forsterker kuldebroer i etasjeskiller og ved innvendige vegger.
  • Temperaturen i hele den eksisterende konstruksjonen vil synke, og det vil gi mindre uttørking.
  • Innendørs arbeid er vanskelig å gjennomføre når bygget er i bruk.
  • Med denne metoden er det også vanskelig å få tettet dampsperra godt.

Fire tips når du skal etterisolere trevegger innvendig

  1. Ikke bruk mer enn  5-10 cm isolasjon
  2. Sørg for at ny dampsperre på innsida av isolasjonen er helt tett hvis isolasjonslaget utgjør mer enn 3/4 av veggtykkelsen
  3. Hvis ny dampsperre ikke er 100 % tett, kan det gi fukt og soppskader, fordi damptettheten til eksisterende vegg kan være for høy.
  4. Kombiner etterisolering med andre innvendige tiltak som nye gulv

Oppdatert 10.12.2015 12:11