Slik kan du etterisolere trevegger

Trevegger kan etterisoleres utvendig, innvendig eller ved innblåsning i hulrom. Utvendig etterisolering er som regel den beste tekniske løsningen. Vernehensyn eller andre forhold kan likevel gjøre det vanskelig eller umulig. Men – du finner alltid en løsning!


Utvendig etterisolering av yttervegg
"Villa Dickie" i Isterdalen er oppgradert fra 1980-tallshus til passivhus. I dette prosjektet ble ytterveggene etterisolert fra utsiden.

Utvendig, innvendig eller eller innblåsing

Med utvendig etterisolering kan du bryte kuldebroer og forlenge levetiden til bærekonstruksjonen. Innvendig etterisolering kan være en risikosport med tanke på fukt, og innblåsning må aldri gå på bekostning av nødvendig lufting i veggen. Les mer om fordeler og ulemper.

Utvendig etterisolering

Foto: BoligEnøk

Det finnes mange gode produkter på markedet for å tette rundt vinduer. Foto: Isola
  • Det etableres ny lufttetting også rundt vinduer og annet. Dette har mye å si for opplevd komfort/trekk, men også for varmetap og fuktskader på grunn av luftlekkasje/konveksjon. Husk å velge diffusjonsåpen vindsperre så eventuell fukt innefra kan tørke ut.
  • Utvendig etterisolering kan forlenge levetiden på veggens bærekonstruksjon, fordi den blir liggende mer beskyttet og på varm side. Eventuell fukt innefra vil kondensere lenger ut i veggen enn før. Akkurat hvor kondenseringspunktet blir, avhenger av mengden utvendig isolasjon og veggens oppbygging i øvrig. Fukttransport innefra gjennom veggen bør uansett unngås eller minimeres. I gamle vegger vil eksisterende sjikt av papp, plater og panel ha en viss fuktbremsende virkning. Er du usikker på din konstruksjon – spør en bygningsfysiker.
  • Vinduer flyttes vanligvis med ut i vegglivet. Dette medfører noe ekstraarbeid, men er en gyllen mulighet for å etablere ny, god tetting.
  • Takutstikk og grunnmur må vurderes arkitektonisk og teknisk. Du må sikre deg at takkonstruksjon og kledning får nødvendig lufting.
  • På eldre, verneverdige bygninger kan trematerialene ha høy kvalitet. Det kan vurderes å bruke gammel kledning, vindusomramninger og annet på nytt. Det er uansett viktig å bruke lignende kledning og gjenetablere mest mulig av fasadedetaljer. Husk også at gamle, slitte vinduer kan fikses og oppgraderes til moderne standard – kanskje mer enn du tror. Ikke kast ditt gamle vindu.
  • Utvendig etterisolering endrer ikke bruksarealet inne. Boligen kan benyttes under arbeidene.

Innvendig etterisolering

Et rom som pusses opp
En innvendig løsning med ny diffusjonssperre, 5 cm isolasjon og gipsplater eller panel gir både fine flater innvendig og praktiske fordeler. Foto: Hilde Kari Nylund/Lavenergiprogrammet

  • Innvendig etterisolering bør som regel bare velges når utvendig ikke er mulig. Noe innvendig etterisolering på riktig måte er ofte mulig, men du må vite hvordan fukten vil oppføre seg i veggen. Ønsker du en løsning du ikke finner i byggdetaljbladene? Spør en bygningsfysiker!
  • Kuldebroer brytes ikke – effekten av kuldebroene kan forsterkes ved innvendig etterisolering.
  • Bæringen i den eksisterende veggen blir kaldere og tørkes mindre ut på grunn av mindre varmetap innefra. Eventuell inneluft som beveger seg ut og kondenserer i veggen, kan dessuten kondensere i bærekonstruksjonen, fordi denne nå er kaldere.
  • Økt fuktnivå øker risikoen for soppskader. Dette i motsetning til utvendig etterisolering hvor bæringen blir tørrere og mer beskyttet.
  • Dampsperre inne er svært viktig ved innvendig etterisolering, men kan være vanskelig å få til i overganger.
  • Du må sikre deg at det ikke blir flere damptette sjikt i konstruksjonen, slik at eventuell fukt som slipper forbi dampsperren inne får tørke ut gjennom veggen.
  • Innvendige installasjoner (elektrisk, radiatorer) må demonteres/flyttes.
  • Arealet inne blir redusert.

Etterisolering ved innblåsing

Innblåsing kan også foregå fra innsiden, etter at alle tekniske fag er ferdige med sin jobb. Foto: Bygg Iso-Term

  • Særlig i verneverdige hus vurderes ofte etterisolering ved innblåsning.
  • Hvis kledningen skal bevares kan det blåses isolasjon i uisolerte hulrom i bindingsverk.
  • Innblåsing kan også brukes i kombinasjon med utvendig tilleggsisolering når det etableres ny luftet kledning.
  • En ulempe er at det kan være vanskelig å fordele isolasjonen og sikre at den dekker jevnt. Tettesjikt blir heller ikke verken kontrollert eller oppgradert (tvert imot).
  • Dersom hulrom bak kledning tettes og fylles med isolasjon, vil dette redusere uttørking både av veggkonstruksjon og kledning. Dette kan medføre økt fuktnivå og soppskader.
  • SINTEF Byggforsk nevner spesielt at de ikke anbefaler innblåsning i reisverk og bak kledning på laftevegger (byggdetaljblad 723.511).
  • Ved all etterisolering av vegger blir kledningen ute kaldere og mindre tørket ut med varmetap fra bygningen. Dette kan medføre en mer fuktig kledning og i noen tilfeller økt risiko for begroing og soppskader. Vær nøye med å etablere en god, luftet kledning. Velg overflatebehandling som tillater uttørking.

Greit å vite om

Hvis du foretar vesentlige endringer i bygningens hovedstruktur, gjelder energikravene i TEK10. Er du i tvil om prosjektet ditt utgjør en vesentlig endring, bør du avklare dette med kommunen.
Innvendig etterisolering krever lufttetting av overganger, blant annet for å hindre røyk- og brannspredning. Overveier du ESP eller andre plastbaserte isolasjonsplater, skal du vite at det er begrensninger i bruken og at det krever særlig brannsikring. Vær i det hele tatt nøye med å sjekke brannkrav.
Hvis du etterisolerer og tetter en bygning, må du sikre nødvendig luftskifte. Hvis du isolerer på innvendig side, er tilstrekkelig ventilasjon ekstra viktig for å unngå følgeskader av fukt i konstruksjoner. Velger du et moderne ventilasjonsanlegg, for eksempel balansert ventilasjon, vil du oppnå et forbedret luftskifte og få et forbedret innemiljø med på kjøpet.

Kilder og anbefalte byggdetaljblader

  • 723.511 Etterisolering av yttervegger av tre
  • 520.339 Bruk av brennbar isolasjon i bygninger

Oppdatert 15.09.2017 14:14