Slike organiserer du et passivhusprosjekt ved skolen

Flere videregående skoler har hatt suksess med prosjekter hvor elever bygger passivhus på oppdrag fra kommunen. Her får du tips om hva som skal til for å lykkes med et slikt prosjekt.


– Jeg vil utdanne tømrere som sover med snekkervesten på. Skoleprosjekter hvor elevene bygger passivhus er med på å øke yrkesstoltheten, sier avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole i Arendal, Magne Knutsen Asdal. Han er også en av ildsjelene i arbeidet med Blakstadmodellen.

Lærere som har organisert passivhusprosjekter ved skolen opplever at elevene som deltar blir motiverte av at de bygger et “ordentlig” bygg, at de i mindre grad faller fra og at de blir attraktive som lærlinger i lokale bedrifter. For å lykkes med slike skoleprosjekter er det flere ting du bør tenke gjennom på forhånd.

Hva skal dere bygge?

De fleste skolene har bygget omsorgsboliger for en kommune. Fordelen  med dette er at det er ”ordentlige” boliger, og byggeprosjekter som er overkommelige som skoleprosjekter.

Det er også mulig å bygge en bygning på eller i direkte tilknytning til bygge- eller anleggstomt, altså en brakke eller modul, slik elevene ved Sogn videregående skole gjorde i Osloprosjektet. Denne typen bygning er ikke søknadspliktig (jf Byggesaksforskriften SAK2010). Fordelen med å være uavhengig av godkjenning fra kommunen er at skolen selv har full kontroll med tidsplanen. For å sikre at prosjektet blir realistisk og dermed mer motiverende for elevene er det viktig at modulen skal tas i bruk etter at den er ferdig.

Oppgradering og rehabilitering av en bolig vil være en viktig del av arbeidshverdagen til elevene når de kommer ut i jobb. Sam Eyde Videregående skole er i gang med å rehabilitere en 70-tallsbolig på Moltemyr i Arendal til TEK10 og energimerke A. Skolen har også bygget omsorgsboliger i Blakstadprosjektet.

– Det er ikke mer utfordrende for en skole å rehabilitere enn å bygge nytt forteller Magne Knutsen Asdal, avdelingsleder ved Sam Eyde videregående skole.

Hvem skal ha hvilke roller?

Det kan være lurt å etablere en prosjektgruppe hvor hvert medlem har en tydelig rolle. Tidligere prosjektleder for PAL-prosjektet i Trøndelag anbefaler at en lærer er prosjektleder og assisterer byggeleder, og at han eller hun dermed har ansvaret for å bestille materialer og at arbeidet blir utført riktig.

Kommunen er ofte byggherre i skoleprosjekter. På grunn av garantiansvar og forsikringsbestemmelser bør kommunen stå som ansvarlig utførende. Kommunen kan ta dette ansvaret selv, eller sette det ut til en profesjonell aktør.  En utfordring med en slik organisering er at skolen kan havne litt på sidelinjen når det gjelder fremdrift og valg av løsninger. Det er viktig at skolen har et sterkt eierorhold til prosjektet for å unngå at dette skjer.

Arkitekten for prosjektet vil være ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende. Arkitekten kan også fungere som prosjekteringsleder.

Kontrakter til bruk i skoleprosjekter

I prosjekter hvor elever ved en videregående skole skal bygge eller rehabilitere kommunale boliger kan det være utfordringer knyttet til ansvar og risiko. For å gjøre det lettere å sette i gang slike prosjekter, er det utarbeidet forslag til kontrakter kommunen kan bruke i slike anskaffelser.

Her finner du maler til konkurransegrunnlag og kontrakter

Samarbeid med høyskoler og universiteter

Ved å samarbeide med andre undervisningsinstitusjoner  kan elever og studenter få verdifull erfaring fra å jobbe tverrfaglig. I Osloprosjektet var studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), Høgskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo og elever ved Sogn videregående skole involvert i prosjektet.

Lag en realistisk framdriftsplan

Det er viktig å ta høyde for at det er et skoleprosjekt. Planlegg i forhold til skoleåret, ferier, eksamen osv. Det er viktig at byggherren fra starten er klar over at byggeprosjektet tar lenger tid når en skole skal bygge.

Opplæring av lærere i forkant

Det er viktig at lærerne som har ansvar for passivhusprosjektet er trygg på oppgaven. Besøk til andre skoler som har gjennomført prosjekter og byggeplassbefaring på passivhus kan gi et bedre bilde av hva et skoleprosjekt innebærer.

Det kan være behov for opplæring av lærerne i forkant av prosjektet. Lavenergiprogrammet har utarbeidet kurs i passivhus for utførende som dere fritt kan benytte.

Erfaringer fra skoleprosjekter i Norge

Passivhus – Aktiv – Læring (PAL) – Sør Trøndelag fylkeskommune

Passivhus – Aktiv – Læring (PAL) er stort samarbeidsprosjekt i Sør-Trøndelag og involverer fire videregående skoler, kommuner, entreprenører, arkitekter, Husbanken og FoU-miljøer.

Osloprosjektet

Osloprosjektet ble etablert i 2010 på initiativ fra Lavenergiprogrammet. Prosjektet var et samarbeid mellom teoretiske og praktiske studieretninger: Både arkitektstudenter fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO),  ingeniørstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Teknisk fagskole i Oslo, samt elever ved Sogn videregående skole byggfag var samlet i ett felles utdanningsopplegg for å designe, prosjektere, beregne og bygge passivhusmoduler. Sintef Byggforsk og industripartnere innen utleie og produksjon av moduler var involvert i prosjektet.

Hensikten med å bygge en modul var todelt. Denne bygningstypen er ikke søknadspliktig, hvilket gjorde prosjektet noe enklere å administrere. I tillegg hadde flere store entreprenører vært opptatt av muligheten for å bygge moduler (eller brakker) som passivhus. Det går med mye energi til å varme opp brakker rundt om på landets byggeplasser. Det er også flere skoler som sliter med dårlig inneklima i midlertidige bygg som består av moduler.

Modulen er nå ferdig bygget og står utenfor Kuben yrkesarena i Oslo.

Elever ved bygg- og anleggsteknikk Sogn videregående skole i Oslo bygger passivhus
Elevene ved VG2 byggeteknikk ved Sogn videregående skole fikk i oppdrag å bygge en modul med passivhus-standard. Byggeprosjektet foregikk innendørs i den nedlagte militærleiren på Skar i Maridalen.

Blakstadmodellen

Mangelen på kommunale boliger for personer med spesielle behov og en mer attraktiv byggutdanning ved Blakstad videregående skole var bakgrunnen for oppstarten av det første byggeprosjektet ved Blakstad videregående skole i Froland kommune. Prosjektet dannet senere grunnlaget for Blakstadmodellen  som har vært forbilde for mange skoleprosjekter i andre kommuner.

Relevante lenker:

Blogger

 

Husbanken


Oppdatert 11.08.2016 11:16