Hvor kan man få hjelp til å bygge passivhus?

Før du velger løsning er det lurt  å få utført energi- og effektberegninger fra den du velger som samarbeidspartner. Spør om dokumentasjon på U-verdier på konstruksjonsdetaljer og vinduer, kuldebro-verdier, temperaturvirkningsgrad på varmegjenvinnere, SFP-faktor. Sammenlign disse med kravene til passivhusstandard.

Be om å få utført tetthetsmåling av huset før vindtettesjiktet kles inn, og mål energiforbruket i etterkant.

Hvordan planlegger og bygger man et passivhus?

Sintef Byggforsks råd når man skal planlegge et passivhus, er å følge strategien som kalles passiv energidesign. Denne strategien illustreres ved hjelp av Kyoto-pyramiden, hvor man starter i bunnen av pyramiden og følger trinnene mot toppen, se figuren under.

Kyoto-pyramiden (Husbanken, SINTEF)

Her får du en trinnvis forklaring på hvordan du kan gjøre det:

Trinn 1. Reduser varmetapet fra boligen mest mulig

Dette er det første og viktigste trinnet i pyramiden, og det innholder flere tiltak.

Det første tiltaket er å gjøre huset så kompakt og arealeffektivt som mulig. Dette innebærer at man ikke ”sløser” med arealene, samt at arealet av tak og yttervegger er så lite som mulig. I tillegg til å spare energi, får man på denne måten også en langt rimeligere bygningsteknisk løsning.

Det andre tiltaket i dette trinnet er å unngå luftlekkasjer.  For å oppnå god vindtetting er det spesielt viktig å tette godt rundt vinduer og dører, samt i overganger mellom vegger og tak/gulv. Men også vegger og tak må være så vindtette som mulig. God vindtetting reduserer ikke bare det direkte varmetapet gjennom utettheter, men er også avgjørende for å få til en energieffektiv ventilasjon.

Det tredje tiltaket er å installere et balansert ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinning. Effektiv varmegjenvinning av avtrekksluft er det enkeltstående tiltaket som kan redusere varmebehovet mest.

Det fjerde tiltaket er å sørge for ekstra god isolasjon av gulv, tak, og yttervegger.

Det siste tiltaket er å bruke superisolerende vinduer. Dette er vinduer som har betydelig bedre varmeisolasjon enn de som er vanlig brukt i dag. Passivhusvinduer skal ha en varmeisolasjonsverdi (U-verdi) som er under 0,8 W/m²K. Kravet i teknisk forskrift er 1,2 W/m²K.

Trinn 2. Reduser elektrisitetsforbruket til lys og utstyr

Elektrisitetsforbruket kan reduseres betraktelig ved å velge energieffektive hvitevarer og belysning. Det er i dag mulig å finne modeller med energimerke A, A+ eller A++, som ikke koster noe særlig mer enn andre modeller. Energieffektiv belysning er også viktig. Enova har utviklet en veileder for energieffektiv belysning i yrkesbygg. Hos Lyskultur kan du også finne mer informasjon om dette.

Trinn 3. Utnytt solenergi

Det tredje trinnet går ut på utnytte solenergi, som er den mest miljøvennlige energikilden vi har. Det første man gjør er å utnytte passiv solenergi ved at huset utformes og orienteres slik at det mottar og kan utnytte mest mulig passiv solvarme. Dette innebærer at de fleste vinduene vender mot sør, samt at man plasserer de mest varmekrevende rom mot sør. Samtidig må man passe på at man ikke får for mye solvarme inn når man ikke trenger det, ved å sørge for effektiv solavskjerming i den varme årstiden. I tillegg kan man installere et solfangeranlegg til oppvarming av tappevann. Her finnes det flere ulike systemer som tilbys på det norske markedet. Et varmepumpeanlegg kan være et alternativ til solfangeranlegg, her finnes det også flere modeller å velge mellom. Solceller som produserer elektrisitet kan i prinsippet dekke deler av elbehovet, men prisen er foreløpig for høy til at dette er lønnsomt.

Trinn 4. Vis og kontroller energibruken

Et viktig tiltak for å redusere energibruken er å installere et system som kan gi beboerne en enkel og lettforståelig tilbakemelding på deres energiforbruk. Dette kan kombineres med systemer for behovsstyring av oppvarming, belysning, utstyr og ventilasjon. Slike systemer kalles ofte for smarthusteknologi eller intelligente hjem.

Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning

Til slutt må man velge den energikilden som er mest energieffektiv og hensiktsmessig ut i fra eksisterende infrastruktur og lokal tilgjengelighet. I større byer kan det f.eks. være fjernvarme, mens man i distriktene kan bruke biobrensel (pellets eller ved). Også elektrisk oppvarming kan være akseptabelt på grunn av det lave oppvarmingsbehovet.

Kilde: SINTEF Byggforsk