Myter om passivhus

 Myter eller fakta om passivhus:
- Gir passivhus økt fuktrisiko eller godt inneklima og økt komfort?
- Er husene kun for entusiaster eller er de robuste og brukervennlige?
- Er dette smalsporet energisparing eller et reelt bidrag i klimakampen?
- Dyr skreddersøm eller egnet for masseproduksjon?
- Blir dette en teknologisk tvangstrøye eller gir det nye arkitektoniske muligheter?

Dette får du svar på i juni da det avholdes en stor konferanse om temaet i Oslo. Les mer om arrangementet i kalenderen vår.

Les artikkel  av forsker Tor Helge Dokka: Myter om passivhus.

 Se Husbankens film med myter om passivhus

 

1. Passivhus må ha store vinduer mot sør og små mot nord:

Det spiller ingen rolle for energiforsyningen om huset har vindu mot nord eller sør. Det viktige med vinduer er å sørge for godt dagslys og passe på at man har skjerming av uønsket solvarme om sommeren.En tommelfingerregel er at ca 15% av gulvarealet er vinduer, avhengig av vinduets varmegjennomgangstall - u-verdi. Plassering av vinduer på veggen avhenger både av breddegrad  (sør i Sverige  kan man ha vinduer fra gulv til tak uten å måtte tenke på kaldras eller radiatorer under vinduer) og praktiske hensyn i forhold snømengder.

2. Passivhus krever en spesiell arkitektur

Den gode arkitekturen er en selvsagt del av passivhusfilosofien. I utgangspunktet er det ingen begrensninger - bare fantasien.

 3. Passvihus er mye dyrere enn vanlige hus bygget etter Tek10

Å bygge et energieffektivt bygg på passivhusnivå eller bedre koster i dag mer enn å bygge i henhold til forskriftene. Det skyldes delvis ekstrakostnader til bedre komponenter og løsninger, feks. effektiv varmegjenvinner, ekstra isolasjon og bedre vinduer. For nybygg som bygges på passivhusnivå varierer ekstrakostnadene mellom 3 og 6%, eller 1000-2000 kr/m2. Forsøksprosjekter antyder en merkostnad på opptil 10% men da er utredninger, økt prosjektering og økt administrasjon en vesentlig del av dette. Når man få bedre kompetanse, større konkurranse om komponentutvikling og mer erfaring fra byggeprosjekter, er det forventet at merkostnadene går vesentlig ned.

Forbildeprosjektet Marienlyst skole i Drammen har anslått merkostnadene til 4% og her har mye av økningen på 1500 kr/m2 gått til behovstyring/automatikk.

4. Passivhus er teknisk kompliserte bygg

Ett passivhus har som enda apparat en värmeväxlare för ventilationsluften. En gång om året behöver man byta filter, ta bort respektive skruva dit tre skruvar. Fläktarna har en hållbarhet på minst tjugo år. När man tvättar filtren i köksfläkten eller avfrostar frysen eller byter dammsugarpåse passar man lämpligen på att byta filtren i värmeväxlaren.

5. Tette hus mugner

Tette hus med bra ventilasjon er en foutsetning for å slippe muggvekst. Den varme inneluften har alltid høyere fuktinnhold enn uteluften, det merker vi når vi går ut i kulden og puster varm luft ut i kaldluft. De som bruker briller merker det ved dugg på brillene når de kommer fra uteluft og inn i varmen. Når et hus har luftlekkasje, følger fukten med den varme luften inn i konstruksjonen. Ett sted på vei ut vil det bli kondens og der dette skjer oppstår det garantert en risiko for muggdannelse. Når luftstrømmen snur, følger muggsporene med inn igjen i huset og det kan gi problemer med luften for allergikere og syke.