Etterisolering og rehabilitering

Rehabilitering til lavenergi- eller passivhusnivå
Hvor mye energi som kan spares ved rehabilitering avhenger av tilstanden til bygningen i utgangspunktet og hvilke tiltak som gjennomføres. I tabellen nedenfor finner du informasjon fra Kommunal- og regionaldepartmentets arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg (Arnstad-utvalget) om gjennomsnittlig energibruk i bygninger med ulik kvalitet med hensyn til energibruk.
 

Tabell: Gjennomsnittlig energibruk. Kilde: Arnstad-utvalget (KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering av bygg)

Anslagene for merkostnader for å gjennomføre rehabilitering til lavenergi- og passivhusnivå varierer. I en rapport Multiconsult laget på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet ble det lagt til grunn et gjennomsnitt tidligere arbeider. Fordi energieffektivisering er høyt prioritert hos myndighetene finnes det også gode støtteordninger hos Enova og tilbud om grunnlån fra Husbanken. 

 

Tabell: Gjennomsnittlige kostnader og støttebeløp ved rehabilitering. Kilde: Multconsult og Enova.

Som en hjelp til å estimere økonomien i prosjektet ditt har Enova utviklet en egen investeringskalkulator. Enova gir også tilskudd opp til 50 % av kostnader til utredninger som identifiserer tiltak og kostnader ved å prosjektere og bygge til passivhusnivå. Tilskuddet er begrenset oppad til kr 50000. Både Enova og Husbanken tilbyr finansiering og lån i forbindelse med nybygg og rehabilitering av boligselskap. Hos Norske Boligbyggelag finnes informasjon om boligbyggelag og borettslag som har gjennomført vellykkede rehabiliteringsprosjekter. Enova har dessuten en egen tilskuddsordning til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg. Det kan søkes om støtte til installasjon av pelletskamin, pelletskjel, væske-vann varmepumpe, luft-vann varmepumpe, sentralt varmestyringssystem og solfanger

Eksempler på enklere rehabiliteringstiltak

Det er ikke nødvendig å rehabilitere til lavenergi- eller passivhusnivå for å spare energi. Selv med enkle etterisoleringstiltak kan gode energibesparelser oppnås. Nedenfor finnes to eksempler på enkle tiltak på eksisterende bygg. Eksemplene er hentet fra kurs i energieffektiv rehabilitering som gjennomføres i regi av Byggmesterforbundet i 2011 og 2012.

Eksempel 1: Etterisolering av betongvegger, skole på Østlandet

Skolen som skulle rehabiliteres var oppført med plasstøpt betong 180 mm, innvendig isolert med 50 mm treullsement/gassbetong. Fasadene måtte uansett utbedres og byggherre valgte å stille ambisiøse krav til isolering. Det ble valgt utvendig etterisolering med 200 mm EPS/mineralullisolasjon som gir en total U-verdi på 0,18 W/m2K for veggkonstruksjonen. Isolasjon ble lagt rett på eksisterende puss på utsiden. De tre nederste meterne 200 mm EPS (hærverksikkert), over dette nivået 200 mm mineralull.

Pussbasert etterisolasjonssystem inkl. alle vindussmyg og hjørner osv. priset til cirka kr 900 per m2 pussflate/yttervegg. Energibesparelse med ny isolasjon ble beregnet til 88 kWh/m2 oppvarmet BRA. Med en energipris på 90 øre/kWh og en internrente på 7 % vil tiltaket være nedbetalt på litt over 15 år. I tillegg førte tiltaket i dette tilfellet til reduserte vedlikeholdskostnader og forbedret innemiljø for brukerne.

Energiegenskaper for skolen;

• U-verdi før: 1,4 W/m2K 

• U-verdi etter: 0,18 W/m2K 

• Energibesparelse per fasadeareal: 131 kWh/m2 

• Energibesparelse per oppvarmet bruksareal: 88 kWh/m2 

• Energimerke før tiltaket: F 

• Energimerke etter tiltaket: C 

Eksempel 2:
Etterisolering av loft i privatbolig

Enova oppgir i et eksempel på sine nettsider at et uisolert tak som etterisoleres med 150 mm mineralull kan medføre en årlig besparelse på 50 kWh/m2 etasjeskiller. Tilbakebetalingstiden er avhengig av flere faktorer, men generelt kan man si at jo mindre isolering man har i utgangspunktet desto kortere blir nedbetalingstiden. Med priser fra HolteProsjekt (forutsatt eksisterende trebjelkelag c/c 600 mm) på 148 kr/m2 etasjeskiller og energipris på 90 øre/kWh vil dette tiltaket være spart inn på litt under fire år. For en toetasjers enebolig med et gjennomsnittlig energiforbruk vil slik etterisolering kunne medføre 10-15 % energibesparelse.
 

Hjelpemidler ved energirehabilitering

Hvilke tiltak som er best å gjennomføre for å oppnå lavere energibruk, bør planlegges sammen med fagpersoner, spesielt hvis målsetningen er å rehabilitere til lavenergi- eller passivhusnivå. Dette er også viktig for å unngå byggskader. Energiattesten som skal følge med ved salg eller utleie av en bygning, vil angi aktuelle energitiltak for å oppnå lavere energibruk. Nedenfor finnes noen hjelpemidler for å komme i gang med planleggingen.

• Enovas rådgiverteam som gir alle prosjekt med ambisjon om rehabilitering til passivhusnivå, eller rehabilitering etter passivhusprinsippet, inntil 10 timer gratis rådgivning.

• SINTEF Byggforsks håndbok om energisparende tiltak i småhus.

•  SINTEF Byggforsks håndbok for planlegging av lavenergi- og passivhusboliger. 

•  Dansk håndbok for håndverkere om energieffektive byggeløsninger ved rehabilitering.

• Enovas sider om hvordan du kan spare energi hjemme.

• Enovas anbefalinger til byggprodukter og byggeløsninger av god energikvalitet

Kurs i energirehabilitering for håndverkere

Håndverkere kan lære praktisk energirehabilitering, samt få gode salgsargumenter overfor kunden, i et kurs om energirehabilitering for håndverkere. Kurset som er utviklet av Multiconsult på oppdrag av Lavenergiprogrammet, Norges Byggmesterforbund og Norske Murmestres Landsforening. Det er kursavdelingen i Norges Byggmesterforbund som står for gjennomføringen av kursene. Det har vært fem kurs i høst, og det planlegges flere kurs i 2012.