Her finner du mer informasjon om:

• EFTA og EØS
• EFTA-sekretariatet
• ESA
• EFTA-domstolen

EFTA-systemet og EØS-avtalen håndteres, organiseres og kontrollers gjennom egne institusjoner. For å forstå hvordan EØS-avtalen administreres og hvordan EUs regelverk blir implementert i norsk rett, er det nyttig å ha en oversikt over de viktigste organene i EFTA- og EØS-sammenheng.

EFTA OG EØS

4. januar 1960 ble Det europeiske frihandelsforbundet, EFTA (European Free Trade Association), etablert med mål om å fremme fri handel mellom medlemslandene. EFTA bestod fra starten av syv land: Norge, Storbritannia, Danmark, Sverige, Sveits, Portugal og Østerrike. Senere ble også Island, Finland og Liechtenstein medlemmer. Siden opprettelsen har mange av landene gått fra EFTA-medlemmer til å bli EU-medlemmer, og EFTA består i dag kun av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein. I 1994 trådte EØS-avtalen i kraft og tre av de fire EFTA-landene har valgt denne avtalen som rammeverk for sitt samarbeid med EU. Sveits er det eneste EFTA-landet som ikke er en del av EØS-avtalen. EØS-avtalen gir de tre EFTA-landene adgang til det indre marked på alle politikkområder unntatt jordbruk og fiske, som er unntatt avtalen. EØS-avtalen legger videre til grunn at Norge, Island og Liechtenstein også må implementere EUs indre markedslovgivning i nasjonal lovgivning. Se lovens gang: EØS-prosessen.

EFTA-sekretariatet

EFTA-sekretariatet er basert i Genève, Brussel og Luxembourg, og øverste leder er sekretariatets  generalsekretær. Hovedkvarteret ligger i Genève, hvor hovedansvaret for forhandlinger om frihandelsavtaler med tredjeland ligger. EFTAs statistiske byrå ligger i Luxembourg, mens sekretariatets avdeling i Brussel er ansvarlig for arbeid knyttet til EØS-avtalen.

 
EØS-komiteen

EØS-komiteen er ansvarlig for å administrere EØS-avtalen ved å både være et forum for meningsutveksling mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein, samt ved å være ansvarlig for å fatte vedtak om et regelverk skal innlemmes i EØS-avtalen. EØS-komiteen møtes vanligvis siste fredag hver måned, og består av medlemmer på embetsnivå fra EFTA-landene (vanligvis de tre landenes EU-ambassadører), mens EU representeres av representanter fra Europakommisjonen. EUs medlemsland kan sende sine egen representanter til møtene omønskelig, men dette skjer svært sjeldent. Fire underkomiteer støtter opp under arbeider til EØS-komiteen, og disse er videre assistert av en rekke eksperter og arbeidsgrupper.

EØS-komiteens vedtatte beslutninger finnes her og komiteens agenda legges fortløpende ut her.  

EØS-rådet

EØS-rådet består vanligvis av Norge, Island og Liechtensteins utenriksministre, mens EU vanligvis er presentert på utenriksministernivå av formannskapets, samt representanter fra kontoret til EUs høytstående representant for utenrikssaker, og Europakommisjonen . Rådet møtes to ganger i året og legger politiske føringer for EØS-komiteen og videre utvikling av EØS-avtalen.  

ESA

EFTAs overvåkningsorgan ESA har som rolle å kontrollere gjennomføring og etterlevelse av EØS-avtalen i Norge, Liechtenstein og Island.  Europakommisjonen har tilsvarende rolle overfor EUs medlemsland. ESA er et uavhengig organ og har sitt tilholdssted i Brussel. ESA skal beskytte både individers og markedsaktørers rettigheter i henhold til EØS-avtalen. Blant annet inkluderer dette etterlevelse av både konkurranseregler og statstøtteregler innefor EØS. ESA kan ta opp saker på eget initiativ eller basert på klager. Organet kan ilegge bøter, og kan også bringe stater inn for EFTA-domstolen når det foreligger mistanke om traktatbrudd.

EFTA-domstolen

EFTA-domstolen har jurisdiksjon over de EFTA-landene som er en del av EØS (i dag Norge, Island og Liechtenstein). Domstolen ligger i Luxemburg, og består av én dommer fra hvert av de tre berørte landene.  I følge EØS-avtalen artikkel 108 har domstolen tre hovedoppgaver:

» Behandle saker som gjelder overvåkingsbestemmelsene i forhold til EFTA-statene.

» Behandle klager over vedtak av EFTAs overvåkingsorgan i konkurransesaker.

» Avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA-stater.

EFTA-domstolens funksjon kan sammenlignes med rollen EU-domstolen spiller overfor EUs medlemsland.