Her finner du mer informasjon om:

• Europakommisjonen
• Europaparlamentet
• EUs ministerråd
• EU-domstolen

Når EU skal vedta nye beslutninger er det tre institusjoner som er spesielt viktige: Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet. EU-institusjonenes roller og innbyrdes maktbalanse har utviklet og forandret seg over tid. Lisboa-traktaten, som trådte i kraft 1. desember 2010, markerer siste formelle revisjonsrunde. Resultatet av den nye traktaten var mer makt til Europaparlamentet ved at de fleste politikkområder ble en del av EUs alminnelige lovgivningsprosedyre. 

Europakommisjonen

Europakommisjonen er EUs byråkrati og institusjonens rolle er å jobbe for EUs felles interesser. Kommisjonen har som eneste organ muligheten til å forslå nytt regelverk, noe som skiller seg fra Norge hvor embetsverket ikke har mulighet til å på egenhånd initiere nye regelverk. Etter at Kommisjonen legger frem sitt regelverkforslag må dette i neste instans i de fleste tilfeller godkjennes av Europaparlamentet og Rådet i den alminnelige lovgivningsprosedyren.

Europakommisjonen er også ansvarlig for å etterse at medlemslandene implementerer EU-regelverket på en korrekt måte, for at EU-budsjettet blir anvendt som bestemt av Europarlamentet og Rådet, samt for å representere EU internasjonalt f.eks. i ulike forhandlingssituasjoner eller møter. Europakommisjonen ledes av kommissærkollegiet som består av 27 kommissærer, én fra hvert EU-medlemsland. Hver kommissær har ansvar for et eget politikkområde.

Kommisjonen består av 33 generaldirektorater med ulike fokusområdet og ansvar. For spørsmål knyttet til politikkområdene Lavenergiprogrammet følger, er de følgende fire spesielt viktige:

» Generaldirektoratet for energi (ENER)
- Ansvarsområder inkluderer Kommisjonens arbeid relatert til etablering og utvikling av ulike fornybare energikilder, europeisk energisikkerhet, utarbeidelse og implementering av energieffektiviseringslovgivning, felles europeisk satsning på infrastruktur m.m.

» Generaldirektoratet for klima (CLIMA)
- Generaldirektoratets hovedfokus er relatert til hvordan EU skal møte klimautfordringene, samt nå de vedtatte klimamålene innen 2020. Ansvarsområder inkluderer også ansvar for internasjonale klimaforhandlinger, samt implementeringen av EUs kvotehandelsdirektiv.
 

» Generaldirektoratet for miljø (ENV)
- Generaldirektoratet er ansvarlig for EUs miljølovgivning. Fokusområder inkluderer luftforurensning, kjemikalielovgivning, biodiversitet, bærekraftig utvikling m.m.

» Generaldirektoratet for næring og industri (ENTR)
- Generaldirektoratets hovedfokus er å styrke europeisk industri, og tilrettelegge for overgangen til en lavkarbon-økonomi. Ansvarsområder inkluderer også å promotere innovasjon og entreprenørskap, samt å sikre fri flyt av varer på det indre marked.

Europaparlamentet

Europaparlamentet er EUs lovgivende organ sammen med Rådet.  I tilegg til  å vedta nye lovforslag, vedtar de to institusjonene også EUs budsjett. Parlamentet har også en overvåkningsrolle, og kan blant annet avsette kommissærkollegiet (de 27 kommissærene). Parlamentet er satt sammen av 736 folkevalgte parlamentarikere fra EUs 27 medlemsland, organisert innenfor syv ulike partigrupper. Parlamentarikerne sitter for fem år av gangen, og neste valg er i 2014. Parlamentet ledes av en president som velges for to og et halvt år, og 14 visepresidenter.

Parlamentet består av 20 fagkomiteer og en rekke delegasjoner. Parlamentarikerne fordeler sine medlemskap i de ulike komiteene og delegasjonene basert på egeninteresser og bakgrunn, samt partigruppetilhørighet. Et hvert lovforslag behandles først i den ansvarlige fagkomiteen. Komiteen stemmer over lovforslaget, men parlamentets posisjon kan ikke bli endelig vedtatt før forslaget også er stemt over i plenum, hvor alle 736 parlamentarikere har rett til å avgi sin stemme. Plenumsamlingene finner vanligvis sted i Strasbourg, men det er parlamentskontorene i Brussel som i praksis er parlamentets hovedsete.

Det kan være en utfordring å holde oversikten over parlamentarikernes aktiviteter og agenda ettersom de kontinuerlig pendler mellom sine kontorer i Strasbourg, Brussel og hjemme i egen valgkrets. Følgende sider vil hjelpe deg på vei:

» Agenda for parlamentets årlige arbeidssyklus.

» Agenda og oversikt over parlamentets plenumsamlinger.

» Agenda for de ulike fagkomitémøtene .

EUs ministerråd

Rådet for den europeiske union, eller bare Rådet, er medlemslandenes møtested i Brussel. Rådets rolle er å vedta nye regelverk. I de fleste tilfeller gjøres dette i fellesskap med Europaparlamentet i den alminnelige lovgivningsprosedyren, men innefor noen politikkområder (f.eks. forsvars- og sikkerhetspolitikk) fatter Rådet nye vedtak alene.  Mens Europarlamentet har organisert sitt arbeid innenfor 20 ulike fagkomiteer, operer Rådet med ti ulike konfigurasjoner. På høyeste nivå møter de ulike ministre fra EUs medlemsland med ansvar for ulike politikkområdene for å fatte beslutninger. Likevel, beslutninger tas som oftest på lavere nivå enten av EU-medlemslandenes ambassadører eller deres stedforetredere (de såkalte ’Coreper’ I og II), eller innefor en av de mer enn 150 arbeidsgruppene satt sammen av EU-landenes representanter og eksperter, og underlagt arbeidet innefor de ti konfigurasjonene.

Formannskapet sitter for seks måneder av gangen, og ansvaret går på rundgang mellom de ulike medlemslandene. Formannskapet har en viktig rolle i å fastsette agendaen og sette fokus for Rådets arbeid. Det er blant annet formannskapet som har ansvar for å lede alle rådsmøter, samt løse konflikter eller vanskeligheter som involverer Rådet og som måtte oppstå i løpet av formannskapets seks måneder.  

Det europeiske råd ble en offisiell EU-institusjon som en følge av Lisboa-traktaten. Rådet har sin egen president; belgiske Herman Van Rompuy.  Det europeiske råd består av alle EU-lands ledere (president eller statsministre), i tillegg til rådets- og kommisjonens president. Rådet samles minimum 4 ganger i året til toppmøte i Brussel, samt når det blir ansett som nødvendig – i praksis nesten månedlig. Rådet har ikke mandat til å vedta nye regelverk, men bidrar til å definerer unionens politiske prioriteringer og fokus.

EU-domstolen

EU-domstolens rolle er å ”verne om lov og rett ved fortolkning og anvendelse av EUs traktater og lover”. Dette betyr å etterse at lover og traktater implementeres korrekt og håndheves likt i de 27 i EU-medlemslandene. Domstolen har sitt sete i Luxembourg og består av tre ulike rettsinstanser: EU-domstolen, Førsteinstansdomstolen og Domstolen for personalsaker. De tre rettsinstansene har siden opprettelsen til sammen avsagt omtrent 15.000 dommer. EU-domstolens dokumentsenter finner du her.

Domstolen består av en dommer fra hvert av EUs 27 medlemsland, og åtte generaladvokater. EU-domstolens jurisdiksjon over EU-medlemslandene kan sammenlignes med EFTA-domstolens jurisdiksjon over Norge, Island og Liechtenstein.