Fordeler og utfordringer med passivhus

Dette er noen av fordelene som ofte fremheves med passivhus:

• Bedre kvalitet

Bygningskropp, vindtetting og utforming av detaljer vil normalt bli bedre prosjektert og utførelsen bedre kvalitestsikret enn på vanlige hus. Dette vil med stor sannsynlighet føre til et bygg med høyere kvalitet og mindre feil.

• Bedre komfort

Vinduer med høye overflatetemperaturer fører til at problemer med kaldstråling og kaldras fra vinduer blir eliminert. Sammen med høye overflatetemperaturer på vegger, himling og gulv fører dette til at strålingstemperaturen blir betydelig høyere enn i et vanlig hus, og lufttemperaturen kan senkes uten at det går utover termisk komfort. All forsking viser at lavere lufttemperatur fører til mindre klager på inneklimaet og at luften oppleves som friskere.

• Lavere driftsutgifter

Lavenergiboliger og særlig passivhus krever lite energi til oppvarming og vil gi en kraftig reduksjon av energiregningen, og således driftsutgiftene til huset. I passivhusboligene på Mortensrud på 116 m² vil strømregningen være på i underkant av 9500 kroner i året.

• Samfunnsmessig gunstig

Redusert energibehov i boliger ha en stor betydning for både kraftbalansen og klimapåvirkningen, og dermed ha en samfunnsmessig gunstig effekt. Energieffektivisering er et av de viktigste klimatiltakene. Den energien som spares i norke bygg kan brukes til å erstatte annen forurensende energi.

• Kjent teknologi og løsninger

Både lavenergiboliger og passivhus er i all hovedsak basert på kjent og robust teknologi. Erfaringer fra Østerrike, Tyskland og Sverige viser at de stramme kravene til bygningsutførelse er praktisk gjennomførbare uten store kostnadsmessige konsekvenser. Det er bygget 21 000 passivhus i Europa.

• Energisikkerhet

Et hus med meget lavt energibehov vil være langt bedre rustet mot energikriser, høye energipriser i kortere og lengre perioder og i en eventuell beredskapssitusasjon (periodevis bortfall av elektrisitet). For eksempel vil det ta mange dager før temperaturen faller til kritiske nivåer i et passivhus, selv uten varmetilskudd. Med et passivhus trenger du ikke å bekymre deg for høye strømregninger. selv om strømprisen går opp. Passivhus vil derfor trolig bli svært ettertraktede boliger i fremtidens boligmarked.

• Verdiøkning

Med tanke på en fremtidig usikker energisituasjon og potensielt høye energipriser, vil det med stor sannsynlighet bli etterspørsel etter boliger med meget lavt energibehov. Lavenergiboliger og passivhus vil derfor trolig bli svært ettertraktede boliger i fremtidens boligmarked.

Fra 1. juli 2010 skal alle nye bygg i Norge energimerkes. Ett passivhus vil kunne få beste energimerke noe som vil øke boligens markedsverdi ytterligere.

Noen utfordringer kan være:

• Økte investeringer

Bedre kvalitet på bygningskropp, bedre dimensjonert ventilasjonsanlegg, og eventuelle styringssystemer vil gi et større investeringsbehov. Samtidig vil behovet for oppvarmingsinstallasjoner bli redusert. Erfaringer så langt er at ekstra byggekostnader ligger i området 0 - 10 %.

Prosjektrapport 40 fra 2009 har anslått merkostnader for nybygg og rehabilitering. For passivhusnivå er merkostnader for boliger nybygg anslått til 1200 kr/m2  mens det for yrkesbygg er anslått til 800 kr/m2. For rehabilitering til passvihusnivå er merkostnadene for bolig 1500 kr/m2 mens det for yrkesbygg er 900 kr/m2.

I leilighetsprosjekter der man kan planlegge passivhus-standard fra starten av, og man sammenligner med en standardløsning med vannbåren gulvvarme og balansert ventilasjon som mange utbyggere bruker, vil ekstrakostander og besparelser kunne nulle hverandre ut. Sammenligner man en enebolig bygget etter minimumskrav i forskriftene, og samme bolig med passivhus-standard,  vil ekstrakostnadene kunne bli noe høyere.  

• Krav til håndverksmessig utføring

Tetthetskrav og kunnskap om fuktprinsipper vil stille store krav til håndverksmessig utføring. Både lavenergiboliger og passivhus krever at utbyggere, planleggere, entreprenører, byggmestere og håndverkere har forståelse for kritiske løsninger i lavenergibyggeri, slik som tetthet, kuldebroer, tilpassede tekniske installasjoner, m.m. De entreprenører, byggemestere og boligprodusenter som går foran og prøver ut nye løsninger og skaffer seg kompetanse,  vil samtidig kunne få en markedsmessig fordel i å bygge og levere passivhus.

• Arkitektoniske rammebetingelser

Energieffektive hus kan gi strammere rammer for arkitektonisk utforming enn det vi har vært vant til, både når det gjelder kompakthet (ytterflate/volum-forhold), energieffektiv planløsning, orientering og fasadeutforming, vindu/glassbruk, materialbruk, osv. Grad av arkitektonisk vellykkethet er i stor grad avhengig av at rammebetingelsene klargjøres  tidlig i planleggingsprosessen. Tidlig involvering vil føre til at både arkitekter og  planleggere vil se på dette som utfordring og ikke  problem.

Les mer om  myter om passivhus og se film på Husbankens hjemmesider.

(Kilde: Enova og Husbanken)