Her finner du informasjon om: 

• Lobbyarbeid i praksis: Hvordan gjør man det?
• Lobbyregister og etiske retningslinjer
• Norske aktører i Brussel

Påvirkningsarbeid handler om aktiv deltakelse i EUs beslutningsprosesser. En avgjørelse som tas i Brussel kan få store konsekvenser for Norge og norske aktører, og nettopp derfor kan det være nyttig å fremme egen posisjon inn mot EU-systemet.

Lobbyarbeid i praksis: Hvordan gjør man det?

Steg 1: Forstå EU-systemet og identifiser tiltak som vil påvirker din organisasjon

Første steg for aktører som ønsker å spille en aktiv rolle opp mot beslutningsprosessene i Brussel er å forstå hvordan EU fungerer. Dette innebærer å forstå hvordan EUs beslutninger tas, og hvilken rolle de ulike EU-institusjonene spiller i beslutningsprosessene. I tillegg innebærer steg 1 å følge med på informasjonsstrømmen fra EUs institusjoner, for slik å bli informert og oppdatert om viktige initiativer og lovforslag som diskuteres i EU-systemet. Samtidig er det viktig å forstå hvordan politikkutviklingen i EU påvirker deg og din organisasjon. Dette betyr både å forstå hvordan EUs lovverk blir norsk lov, men like mye å analysere mulige konsekvenser av et nytt initiativ eller regelverk under behandling i EU-systemet.

Steg 2: Utarbeid konsekvensanalyse, definer ambisjonsnivå og fastslå ønsket utfall

Steg 2 innebærer å utføre grunnarbeidet som bør ligge i bunn for ethvert lobbyarbeid. Dette inkluderer en analyse av hvilke konsekvenser et initiativ vil ha for din organisasjon – hva er verste og beste tenkelig utfall? Basert på dette, og med utgangspunkt i tilgjengelige ressurser, defineres ambisjonsnivået. Det kan være viktig å ta en ”realitetssjekk” på dette stadiet hvor man vurderer om ambisjonsnivået er forenelig med de ressurser man har tilgjengelig, og om det er realistisk å nå ønsket utfall basert på status for politikkutviklingen i EU så langt, og andre aktørers posisjoner og standpunkt. 

Steg 3: Strategiutvikling og -implementering

Påvirkningsarbeid rettet mot EUs institusjoner er avhengig av ambisjonsnivå og ønsket utfall. En aktiv strategi innebærer å bidra og medvirke i EUs beslutningsprosesser. Spesielt Europakommisjonen og Europaparlamentet styres av beslutningsprosesser som i større eller mindre grad legger til rette for innspill fra berørte aktører. For byråkrater og politikere som utarbeider lovforslag kan det være viktig med faglig informasjon og innspill. Næringsaktører, organisasjoner, eller andre interessegrupper kan bistå med viktig fagekspertise på sine områder. Dette kan gi en vinn-vinn situasjon, ved at beslutningstakerne får relevant informasjon og gode innspill, mens aktørene får et regelverk som er bedre tilpasset egne behov og vilkår. For enhver aktør som ønsker å bidra til EUs beslutningsprosesser, er det viktig å bygge allianser. Man oppnår sjeldent noe alene i Brussel, og det kan være nyttig å gå sammen med andre aktører fra Europa, for eksempel andre selskaper og organisasjoner, for å skape en bred allianse rundt et innspill. Et europeisk fokus og bred støtte sender gode signaler til EUs beslutningstakere.

Følgende ”huskeliste” kan fungere som en oversikt over elementer som bør inkluderes, diskuteres eller problematiseres i en lobbystrategi:

» Definer målsetningen: Hva er ønsket utfall av lobbykampanjen?

» Kjenn prosessene: Hvilke beslutningsprosesser ønsker du å jobbe opp mot, og hva mulighetene for påvirkning innenfor det gitte rammeverket?

» Vurder handlingsrommet: Er ambisjonsnivået forenlig med tilgjengelige ressurser og sakens ståsted i EU-systemet i dag?

» Kommunikasjon: Hva er budskapet du ønsker å kommunisere?

» Alliansebygging: Kontakt potensielle samarbeidspartnere.

» Bygg nettverk: Kjenn dine venner og fiender.

» Jobb bredt: Det holder ikke å banke på én dør. EU er et politisk system hvor ulike aktører har ulike grader av makt til ulike tider i beslutningsprosessene.

» Jobb langsiktig: Jo tidligere man involveres i beslutningsprosessene, jo større er sjansen for å lykkes.

Lobbyregister og etiske retningslinjer

EU-institusjonene fokuserer på å fremme åpenhet rundt lobbyisters deltakelse i de politiske prosessene i Brussel.  I 2009 lanserte Europakommisjonen et lobbyregister som gir en oversikt over konsulentselskaper, organisasjoner og andre aktører som deltar aktivt i EUs beslutningsprosesser. Europaparlamentet har hatt sitt eget register, men den 23. juni 2011 signerte Europakommisjonen og Europaparlamentet en avtale om å etablere et felles åpenhetsregister. Opprettelsen av registeret var også støttet av Rådet.

Registeret gir informasjon om de ulike aktørene i Brussel; hvilke temaområder de prioriterer og hvor mye penger de bruker/tjener på lobbyarbeid rettet mot EUs institusjoner. Det er frivillig å registrere seg i registeret. Sommeren 2011 var rundt 4000 organisasjoner registrert. Når aktører registrer seg sier de seg enige i registerets retningslinjer for aktører som driver lobbyarbeid rettet mot EU-institusjonene. Retningslinjene finner du her. Det anbefales at aktører som driver arbeid opp mot EU-systemet over tid registrerer seg for å nyte fordel av goder som innkallinger til relevante høringer, samt muligheten for å få fast adgangskort til Europaparlamentet.

Norske aktører i Brussel

En rekke norske aktører er tilstede i Brussel. Ambisjonsnivået variere fra aktører som kun ønsker å være en lyttepost med mål om å overvåke politikkutviklingen, til mer ambisiøse aktører som ønsker å aktivt delta og å medvirke i beslutningsprosessene. Fellestrekket er at aktørene har valgt tilstedværelse i Brussel fordi deres organisasjon påvirkes av de politiske prosessene i EU-systemet.

» Det offisielle Norge: Den norske EU-delegasjonen representerer norske myndigheter i Brussel og huser omlag 35 diplomater. Delegasjonen følger utviklingen i EU, og skal fremme norske bidrag, synspunkter og innspill overfor EU-institusjonene.

» Det politiske Norge: Stortinget er representert gjennom egen representant og eget kontor i EU-hovedstaden. I tillegg pleier mange av de norske partiene kontakt med sine moder- og søstergrupper på europeisk nivå og i Europaparlamentet.

» Norske regioner: De fleste norske regioner er representert gjennom egne representanter i Brussel.

» Interesseorganisasjoner:  Organisasjoner som KS, LO, NHO, Norges Forskningsråd, Energi Norge,  Actis, Flyktninghjelpen og Bellona har kontorer i EU-hovedstaden.

» Korrespondenter: En rekke av de norske medieaktørene har egne korrespondenter i Brussel.

» Andre aktører: en rekke andre norske aktører som bedrifter, konsulentselskaper,  og advokatselskaper har også kontorer i Brussel. En fullstendig oversikt finner du her.