Kunnskapsbank


Lover og regler

Det er to sentrale forskrifter om energibruk i bygninger: byggteknisk forskrift og energimerkeforskriften.

Byggteknisk forskrift (TEK 10)

Byggteknisk forskrift beskriver tekniske krav til byggverk og regler om produktdokumentasjon. Energikravene finnes i kapittel 14, og inneholder bestemmelser om energieffektivitet og energiforsyning.

Forskriften gjelder også ved tiltak på eksisterende byggverk. Ved hovedombygning og bruksendring gjelder samme krav som for nye bygninger.

Kapittel 14 ble endret 1.1.2016. Overgangsordningen varer i ett år.  Søknader som kommer inn til kommunen før 1 januar 2017, kan følge energikravene som gjaldt før 1.1.2016.

Byggteknisk forskrift med veiledning finner du på dibk.no

 

 

Krav til energieffektivitet

I byggteknisk forskrift (TEK 10) er det beskrevet to måter å oppfylle kravene til energieffektivitet på: tiltaksmetoden og rammemetoden.

Tiltaksmetoden

Tiltaksmetoden står beskrevet i §14-2 og handler i prinsippet om å velge en serie enkelttiltak som oppfyller gitte krav. I praksis betyr det at du ikke trenger å beregne energiramme i henhold til standarden NS3031 hvis du følger energitiltakene.
Hvis du kan dokumentere at samtlige enkelttiltak i §14-2 er gjennomført, er kravet til byggets energieffektivitet oppfylt. Tiltaksmetoden tar ikke hensyn til byggets overflate og areal.

Dette er energitiltakene i § 14 – 2

Energitiltak TEK15-krav TEK10-krav
1. U-verdi yttervegg [W/m2K] ≤ 0,18 samme
2. U-verdi tak [W/m2K] ≤ 0,13 samme
3. U-verdi gulv [W/m2K] ≤ 0,10 ≤ 0,15
4. U-verdi vinduer og dører [W/m2K] ≤ 0,8 ≤ 1,2
5. Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA 25 % 20 %
6. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg ≥ 80 %, ≥ 70 %
7. Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP-faktor, [kW/(m3/s)]): ≤ 1,5 ≤2,5 for boliger
8. Lekkasjetall ≤ 0,6 ≤ 2,5 for boliger
9. Normalisert kuldebroverdi:·      småhus·      boligblokk  ≤ 0,05≤ 0,07  ≤ 0,03≤ 0,06

Tillatt å omfordele dersom varmetapstallet ikke øker

Det er tillatt å omfordele mellom de enkelte tiltakene så lenge byggets varmetapstall ikke øker. Varmetapstallet angir bygget samlede spesifikke varmetap, og beregnes etter NS3031 Beregning av bygningers energiytelse. 
For boliger er det tillatt å omfordele mellom tiltak knyttet til transmisjonstap, infiltrasjonstap og ventilasjonstap. For øvrige bygninger er det bare tillatt å omfordele mellom tiltak knyttet til transmisjonsvarmetap.

Rammemetoden

Velger du denne metoden, skal du beregne at samlet netto energibehov for bygget ikke overskrider tillatt ramme, gitt som et visst antall kWh/m2år. Denne kontrollberegningen gjøres i henhold til NS 3031:2014.

 Energirammene er ulike for ulike kategorier av bygninger, og er fastsatt gjennom å beregne netto energibehov for eksempelbygg med energitiltak som i §14-2, og med enkel bygningsform.
Ved bruk av rammemetoden vil bygningens form gi stort utslag. Så hvis du vil vise gevinsten av kompakt bygningsform, bør du velge denne metoden framfor energitiltak-metoden.
Energirammer for utvalgte bygningskategorier:
Bygningskategori Krav før 1.1. 2016 Fra 1.1. 2016
Småhus* 130 110
Boligblokk 115 95
Barnehage 140 135
Kontorbygning 150 115
Skolebygning 120 110
Universitet/høyskole 160 125
Sykehus** 300 225
Sykehjem** 215 195

* samt fritidsbolig over 150 m2 oppvarmet BRA. Energirammen er beregnet for 160 m2 bolig.

**Litt høyere verdier for arealer der varmegjenvinning av ventilasjonsluft medfører risiko for spredning av forurensning/smitte.

Minimumskrav til energieffektivitet (§14-3)

Både med energitiltaksmetoden og energirammene kan du omfordele mellom ulike tiltak så lenge energirammen ikke øker – og så lenge du oppfyller minimumskravene i §14-3.

  • U-verdi yttervegg ≤ 0,22 (W/m2K)
  • U-verdi tak ≤ 0,18 (W/m2K)
  • U-verdi gulv på grunn og mot det fri ≤ 0,18 (W/m2K)
  • U-verdi vindu og dør, inkludert karm/ramme ≤ 1,2 (W/m2K)
  • Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell ≤1,5 [luftvekslinger per time]
Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygningens varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap.
Isolasjonstykkelsen skal være økonomisk optimal beregnet etter norsk standard eller en likeverdig europeisk standard

 

Tilleggskrav for energieffektiv drift

De nye energireglene innfører to nye krav for å legge til rette for mer energieffektiv drift:

  • Energibudsjett skal beregnes med reelle verdier for den konkrete bygningen, ikke bare med normerte verdier som i kontrollberegninger.
  • Boligblokker med sentrale varmeanlegg og næringsbygg skal ha energimålere for romoppvarming, ventilasjon og tappevann.

Krav til energiforsyning

I byggteknisk forskrift (TEK 10) § 14-4 er det satt krav til bygningens energiforsyning:

  • Det er ikke tillatt å installere varmeløsninger for fossilt brensel.
  • Bygg under 1000 m2 kan bruke strøm til oppvarming.
  • Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein, men dette kravet gjelder ikke hvis
  1. boligen er utstyrt med vannbåren varme, eller
  2. årlig netto energibehov til oppvarming ikke er høyere enn energibehovet til passivhus ifølge standarden NS3700

Bygninger med over 1000 m2 oppvarmet BRA skal

  • ha ”energifleksible” varmesystemer
  • tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.

Veilederen til dette punktet (§ 14-4, 2 ledd) ble endret 1 juli 2016, og sier nå at “Energifleksible systemer må dekke minimum 60 % av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031:2014”.

Her finner du veiledningen til § 14-4 Krav til løsninger for energiforsyning 

Flere unntak

Bygg som produserer egen fornybar elektrisitet, får inntil 10 kWh/m2år høyere rammekrav. Forutsetningen er fornybar elektrisitetsproduksjon på minst 20 kWh/m2 oppvarmet BRA per år.

Småboliger og andre bygg under 70 m2 har fritak fra kravene:

  • Frittstående bygning opp til 70 m2 må bare oppfylle generelle krav, minimumskrav til energieffektivitet og kravet om ikke å installere løsning for fossilt brensel.
  • Fritidsboliger under 70 m2 slipper alle energikrav

For fritidsboliger med areal mellom 70 og 150 m2 gjelder bare generelle krav (§14-1), minimumskrav til energieffektivitet og forbudet mot fossilt brensel.

Laftede boliger og bygg får fortsatt unntak fra energikravene, og må bare oppfylle enkelte minimumskrav. Disse minimumskravene er mindre strenge enn øvrige minimumskrav.

 

Energimerkeforskriften

Energimerkeforskriften pålegger eier av en bygning å sørge for at bygget er energimerket ved salg og utleie av eiendom. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2010. Fra 1. juli 2016 er det ENOVA som forvalter energimerketsystemet.  Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet.

Energimerkeordningen omfatter to felt:

  1. Energiattest for bygninger
  2. Energivurdering av tekniske anlegg.

 

Les også:

Lovdata:

Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg 

Energimerking.no

Slik energimerker du et bygg