Direktiv møter motstand

I Direktivetet ble det foreslått at 3% av offentlig bygningsmasse skulle rehabiliteres hvert år til en energistandard som tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Det ville innebære en dobling av rehabiliteringsraten i det offentlige. I tillegg til dette sa direktivet at medlemslandene skulle innføre energispareforepliktelser hvor energileverandørene ble forpliktet til å spare 1,5% av det de omsatte.

Kravet om 3% rehabiliteringsrate er omdiskutert. Frankrike ønsker ikke en målsetning på rehailiteringsrate, men et mål på hvor mye man totalt sparer av energi. Østerrike som har ligget langt fremme på rehabilitering ønsker heller ikke denne målsetningen siden de mener den forpliktelsen vil ramme dem hardere enn andre siden de har gjort mye allerede. Det er også blitt diskutert om bare deler av offentlig bygningsmasse skal omfattes. Det er enighet om at det offentlige bør gå foran som et eksempel, men det er usikkert hvor ambisiøst forslaget kommer til å bli.

En annen viktig diskusjon er finansieringsmekanismer. En tysk studie viser at dersom man satser 1€ på energieffektivisering vil man få 4-5€ tilbake. Til tross for at tiltakene er økonomisk lønnsomme er det vanskelig å få bedrifter til å investere i det, spesielt nå på grunn av finanskrisen.

I EUs veikart for energipolitkk er energieffektivsierng første prioritet. Det blir spennende å se hvordan energieffektiviseirngsdirektivet vil svare til denne målsetningen i praksis. 

Her kan du lese mer om drakampen