EUs plan for energieffektivisering

Energieffektivsering er en av tre pilarer i EUs klimaplan. Foreløpig ligger de ikke godt an for å nå målsetningene innen energieffektivisering. Kommisjonen skriver i handlingsplanen at de ser for seg en to trinns fremgangsmåte. Fram til 2013 skal medlemslandene jobbe med egne mål og kommisjonen vil gjøre en evaluering av om landene oppfyller målsetningene sine. Dersom det ser ut til at EU fortsatt ikke vil nå sin målsetning vil kommisjonen foreslå juridisk bindende målsetninger i 2013. Fram til da vil kommisjonen legge fram forslag til tiltak som vil være bindende, selv om ikke målet foreløpig er det.

Energieffektivisering omfatter både industri, transport og bygninger. Handlingsplanen fokusere på tiltak for å ned energibruken i bygninger.

Det offentlig som forbilde

Handlingsplanen fra kommisjonen legger vekt på det offentlige som forbilde. Det som har fokus i planen er rehabilitering av eksisterende bygningsmasse. Kommisjonen mener det er nødvendig med en dobling av dagens renoveringstakt, og vil foreslå et jurdisk virkemiddel for at det offentlig skal renovere minimum 3%  av bygningene hvert år. Disse bygningen skal da ha en energistandard som tilsvarer nivået til de 10% beste bygningen nasjonalt. Det står også at det offentlige bør leie og kjøpe bygg som er i den beste energiklassen.

I planen legges det også vekst på energisparekontrakter som et viktig virkemiddel for det offentlige til å få redusert energibruken, også arbeidet med Smart Cities og Smart Communities er lokale initiativer som kommisjonen vil fortsette å støtte.

Når det gjelder nybygg krever bygningsenergidirektivet at offentlige bygnigner skal være neste nullenergibygg fra 2019 og framover.

Overgangen til lavenergibygninger

Kommisjonen peker på noen barriere for å få til en overgang til lavenergibygg.  Et av de områdene de peker på er eier-leier problematikken, hvor de som eier og skal investere i energitiltak ofte ikke nyter godt av lave energikostnader. Det er leietaker som får hele gevinsten. Kommisjonen vil legge fram juridisk bindende bestemmelser som vil kreve at medlemslandene innfører tiltak for å gjøre noe med denne barrieren.

I handlingsplanen legges det også vekt på kompetanseheving i byggenæringen, både for de som er i næringen i dag, de som er under utdanning og den ekstra arbeidskraften som vil være nødvendig for å få gjennomført en stor energieffektivisering i byningsmassen. Her viser de både til kompetansehevingsprogrammet BUILD UP Skills, og til arbeidet som gjøres innen utdanning i EU hvor energieffektivisering er et tema som skal inkorporeres i det.

Høye investeringskostnader er en barriere som det pekes på. Kommisjonen ser på energitjensteselskaper som viktig  for å redusere denne barrieren ved at de kan finansiere energisparetiltak og samtidig få gevinsten ved reduserte energiutgifter. Kommisjonen foreslår at medlemslandene utarbeider oversikter over godkjente leverandører av disse tjenstene. I dette arbeidet bør det vektlegges at det gjennomføres en skikkelig rehabilitering når det gjennomføres tiltak.

Energieffektivsering som en del av en konkurransedyktig industri

I handlingsplanen blir energieffektivisering trukket fram som et forretningsområde. Det vises til energisparekontrakter og hvite sertifikater som er innført i en del land. Kommisjonen vil foreslå at alle medlemsland etablerer slike ordninger, tilpasset hvert enkelt land.

Økonomiske støtte

I handlingsplanen pekes det på at høye investeringskostnader er en viktig barrierer, og at øknomiske støtte spiller en viktig rolle for å øke investeringene innen energieffektivisering. Kommisjonen viser til de programmene som allerede er iverksatt. Kommisjonen vil evaluerer effekten programmene i forbindelse med forbredelsene til neste finansieringsrammeverk.

Sparetiltak hos forbrukerne

Kommisjonen er opptatt av  at forbrukerne skal få god informasjon energiutgifter og hva de kan gjøre for å reduserer utgiftene. Her  både måling av energiforbruket  og promotering av energi og ressurseffektive apparater viktig. Kommisjonen skal sette i gang en undersøkelse av forbrukeres adferd for å få mer kunnskap om hvilke politiske virkemidler som vil føre til adferdsendringer.

Dette er noen av de områdene som handlingsplanen beskriver. For at EU skal nå sitt 20% mål må det en mye større innsats til enn det som er gjort til nå. Det er avgjørende at medlemslandene følger opp handlingsplanen og det blir spennende og se hvordan dette vil bli gjort i Norge.

Her finner du handlingsplanen

Vil du lese underlaget til handlingsplanen så finner du det her.