Har du valgt behovsstyring som passer prosjektet ditt?

Bruker du bevegelsesdetektor for å variere luftmengder til et møterom med plass til 20 personer, kan du neppe kalle det god behovsstyring. Hvilken styring du velger, påvirker både energisparing og kontroll på inneklima.


Ved å styre ventilasjonen etter behov, kan vi mer enn halvere energibruken til ventilasjon. Hvor mye energi vi sparer, avhenger selvsagt av type bygg og rom – men også av hvordan vi varierer ventilasjonen etter behov. Normalt varieres ventilasjonsluftmengdene til rom på to måter:

  1. Ut fra antatt behov i rommet, for eksempel ut fra tidsstyring, bevegelsesdetektor eller nøkkelkort, eller
  2. Ut fra målt behov i rommet, for eksempel målt med en CO2 – eller temperatursensor

Begge deler kalles VAV-systemer (Variable Air Volume) siden luftmengden varierer. I praksis er det noen viktige forskjeller:

  • Når vi styrer etter antatt behov, leverer anlegget typisk enten minimumsluftmengder (Vmin) eller maksimumsluftmengder (Vmaks) slik figuren viser. Vi får ingen tilbakemelding om tilført luft svarer på behovet i rommet, eller om hvilken luftmengde som tilføres hvert rom.
  • Når vi styrer etter behov målt i rommet, kan anlegget automatisk levere luftmengder trinnløst etter behov, mellom Vmin og Vmaks. Dette kalles også DCV (Demand Controlled Ventilation). Anlegget kan også gi tilbakemelding om luftkvaliteten i rommet, og hvilken luftmengde som leveres eller hvilken spjeldposisjon som er i bruk.

DCV: høyere kvalitetsnivå enn VAV

Ifølge Sintef Byggforsk betyr DCV et høyere kvalitetsnivå enn VAV. Og DCV-anlegg må:

  • Ha en sensor som måler luftkvalitet i rommet (og dermed ventilasjonsbehov)
  • Regulere luftmengder til rommet ut fra hva sensoren måler

Du oppfyller ikke kravene til DCV hvis du har:

  • Anlegg med sensorer som dekker flere rom; det er ikke DCV
  • Forenklede spjeld som ikke måler virkelig luftmengde; det er ikke DCV

Når bør du velge DCV?

DCV-anlegg er i utgangspunktet litt mer kostbare enn tradisjonelle VAV-anlegg. Noe av den økte kostnaden kan du spare inn ved å redusere størrelse på sentrale komponenter ut fra en samtidighetsbetraktning. Type prosjekt og økonomi er selvsagt viktig for hva du bør velge.

Sintef Byggforsk anbefaler DCV for rom hvor det er stor variasjon i personbelastning. Det er ofte er mye å hente med DCV ved skoler og kontorbygg, og for en del forretningsbygg.

Kompetansebiblioteket (Ventøk-blad 2.8) foreslår å velge behovsstyring basert på ventilasjonsmengder: En tommelfingerregel er at DCV kan betale seg for kontor, klasserom og møterom hvor luftmengdebehovet er over 500 m3/time. Det kan også svare seg for mindre luftmengder, avhengig av systemløsning og samtidighet.

Når er det greit med enklere VAV?

Enklere løsninger med Vmin eller Vmaks-ventilasjon styrt etter antatt behov er fornuftig i rom som i praksis alltid brukes av et bestemt antall personer. Cellekontor er eksempel, med antatt behov registrert av bevegelsesdetektor. Detektoren kan eventuelt suppleres med temperaturføler, for eksempel hvis rommet er utsatt for mye solinnstråling. Hoteller er et annet eksempel; her har man ganske god kontroll på antall personer i rommet og ventilasjonen kan for eksempel styres med adgangskort.

Konkrete forslag fra Ventøk-blad 2.8 for ulike luftmengder i kontor/klasserom/møterom:

  • 100-200 m3/time: Konstant luftmengde, eller VAV styrt av antatt behov (registrert via bevegelsesdetektor, lysbryter, nøkkelkort)
  • 200 – 500 m3/time: Temperaturregulering, eller bevegelsesdetektor kombinert med temperaturregulering
  • < 100 m3/time : Konstant luftmengde

Oppdatert 07.01.2016 15:14