Hvordan kan du oppfylle strenge krav til lekkasjetall?

Start med enkel bygningsform og enkle tak- og veggkonstruksjoner, og sørg for at vindsperre og dampsperre har god nok kvalitet og monteres riktig.


Montør taper skjøt i vindsperre.
Lavt lekkasjetall er en forutsetning for energieffektive bygg. Skal du tette skjøter og avslutninger med tape, må du bruke tape med varig heft. Foto: Isola.

Utgangspunktet for energikravene i teknisk forskrift er strenge krav til lufttetthet; 0,6. For prosjekteringen krever dette at du tenker nøye gjennom hvor sperresjiktene skal føres, før du velger bæresystem og takløsning.

  • Plasser tettesjiktene slik at de kan føres mest mulig kontinuerlig, ubrutt av bæresystemet. Da får du færrest mulig skjøter og kompliserte overganger.
  • Velg godt dokumenterte skjøteløsninger for sperresjikt og overganger mellom bygningsdeler.
  • Tegn ut kritiske tettedetaljer i detalj på forhånd, for
    o    skjøter
    o    overganger for sperresjikt mellom tilstøtende bygningsdeler
    o    tetting rundt gjennomføringer i klimaskjermen
    o    fugetetting rundt vinduer og dører

Desto færre overgangsdeler en bygning har, jo enklere er det å få til god lufttetthet.

Det er fornuftig å gjøre lekkasjemåling mens det fortsatt er mulig å tette lekkasjene, det vil si under oppføring. Aller helst bør du gjøre lekkasjetesten rett etter at vindsperren er montert. Da er sjiktet tilgjengelig fra begge sider hvis du må forbedre tettheten. Selv om lufttettheten til ferdig bygning er det som teller, er det mye vanskeligere å forbedre tettheten når bygget står ferdig.

Når bygget er ferdig, måles lekkasjetallet for å dokumentere at kravet er oppfylt.

Lavest mulig dampmotstand

For å tørke ut byggfukt raskest mulig bør vindsperrer slippe gjennom mest mulig fukt. Det betyr lavest mulig dampmotstand (Sd-verdien). I tillegg er det en fordel om vindsperrene kan lagre noe fukt før den slippes ut. Dette angis med kondensopptaksevne.

Øvre grense for å få Teknisk Godkjenning fra Sintef Byggforsk er Sd-verdi på 0,05 m. Det tilsvarer dampmotstanden til 5 cm stillestående luftlag. Nå finnes det mange vindsperrer med lavere Sd-verdi enn dette.

Spesielt for tak er lav Sd-verdi viktig. Jo lavere Sd-verdi, desto raskere tørker byggfukten ut. Det reduserer risikoen for at rim samler seg på undersiden av undertaket, og smelter når temperaturen stiger.

Ett godt montert og lufttett vindsperresjikt er bedre enn to dårlige, utette sjikt. Hvis du ikke oppnår god nok lufttetthet, for eksempel med plater som gir mange skjøter, kan du legge på en vindsperre på rull i tillegg.

Ved å klemme utvendig vindsperre mot begge svillene som vist her, får du til sammenhengende lufttetting i forlengelsen av dampsperren. Slik blir innvendig lufttetting kontinuerlig ved hjelp av vindsperren: dampsperre-toppsvill-vindsperre-bunnsvill-dampsperre. KILDE Sintef Byggforsk DS.

Begge tettesjikt må utnyttes

Både utvendig vindtetting og innvendig damptetting bør utnyttes best mulig, siden begge bidrar til byggets samlede tetthet. Der det er vanskelig å montere en kontinuerlig dampsperre, kan en godt montert vindsperre sikre kontinuerlig lufttetting. (Se figuren).

Tips til omleggsskjøter

God lufttetthet krever tette skjøter og overganger. Innvendig påforing bør deles slik at krymp i treverker ikke ødelegger klemvirkningen mer enn nødvendig.

Ved klemming må du passe på følgende:

  • Klem alltid mot fast underlag med lekter eller plater.
  • Klemlekter bør være 11–36 mm for å gi god klem, og de bør spikres eller helst
    skrus med avstand på maks 150 mm.
  • Panelbord gir ikke god nok klemming.
  • Pyntelister, for eksempel rundt vindusfôringer, gir vanligvis for dårlig klem på grunn av stor spikeravstand.
  • Spesiell, ikke-herdende fugemasse i omleggsskjøten vil gi ekstra god lufttetning. Dette er særlig aktuelt for utfôringer hvor klemlekten er tykkere enn de anbefalte maks 36 mm.
Skisse av trepanel med kryss over, og to gode løsninger, en med platekledning og en med klemlekt
Omleggsskjøter må klemmes mellom plane materialer. Bruk klemlekter eller plater som kan spikres tett nok. KILDE Sintef Byggforsk DS.

Tips til inntrukket dampsperre

Hvis du skal ha inntrukket dampsperre, må du dele påfôringen i to for å tette omleggsskjøter. Grunnen er at innvendig trevirke tørker og krymper slik at det kan bli en glippe på 1 til 2 mm mellom stender og en 48 mm påfôring festet med 4 ” spiker.

  • Bruker du en tynnere klemlekt og en kortere spiker, reduserer du denne krympen slik at skjøten blir tettere. Fest klemlekten med skrue eller spiker som ikke er lengre enn nødvendig – ca det dobbelte av lektetykkelsen. Med 18 mm tykk klemlekt og 30 mm påfôring blir klemvirkningen mer varig også når treet har tørket.
  • Skruing er den beste måten å feste klemlekten på. Treskrue med glatt stamme kan gi en forspenning som gjør at klemlekten får varig klem også etter noe krymping.
  • Du kan også redusere krympen ved å bruke klemlekter eller påfôringer som er godt tørket og ferdig krympet på forhånd.

Tetting med spesialtape

Skjøter og avslutninger i vindsperresjiktet kan du tette med spesialtape. Da må du bruke riktig tape som har dokumentert varig heft til aktuelle materialer  – sjekk hvilke produkter som har Teknisk Godkjenning. Det samme gjelder hvis du skal tette skjøter og avslutninger i dampsperre.

Inntrukket dampsperre versus ikke inntrukket

Inntrukket dampsperre

  • Hindrer perforering ved stikkontakter, og dermed er det lettere å få damsperren tett
  • Kan monteres mye tidligere fordi du ikke må vente på elektriker, og dermed kan oppvarming av bygget starte mye tidligere
  • Betyr en ekstra byggeoperasjon som fordyrer veggen

Ikke inntrukket dampsperre

  • Gir mange perforeringer ved stikkontakter. Det er viktig å tette godt rundt el-bokser.
  • Damsperren kan ikke monteres før elektriker er ferdig, og derfor må oppvarming av bygget vente
  • Betyr en operasjon mindre, og rimeligere vegg. Samtidig krever det mer tettearbeid.

Oppdatert 30.06.2016 12:32