Krav til passivhus

Et passivhus er godt isolert og har få luftlekkasjer. Her får du oversikt over kravene som stilles til passivhus.


Passivhus forklart på 90 sekunder

Grunnen til at det kalles passivhus, er at man bruker passive tiltak for å redusere energibehovet:
  • yttervegger, tak og gulv mot grunn som er ekstra godt isolert
  • ekstra godt isolerte vinduer
  • godt tetthet og dermed svært få luftlekkasjer

For å få til god luftkvalitet og et godt inneklima i et passivhus bør man ha et ventilasjonssystem med mulighet for varmegjenvinning.

Norsk standard for passivhus

Norge har som det eneste landet i Europa en egen standard for passivhus. NS 3700 definerer kravene til boliger, mens NS 3701 definerer kravene til yrkesbygg. Her tar vi utgangspunkt i kravene i passivhusstandarden for boliger, NS 3700.

1. Krav til varmetapstall

Kravet til varmetapstall i NS 3700 angir hvor stort varmetap bygget kan ha gjennom vegger, tak, golv, vinduer og dører, samt gjennom luftlekkasjer og ventilasjon:

  • passivhus under 100 m2: 0,53 W/ (m2*K)
  • passivhus mellom 100 og 250 m2: 0,48 W/ (m2*K)
  • passivhus større enn 250 m2: 0,43 W/ (m2*K)

2. Krav til oppvarmingsbehov

Oppvarmingsbehovet avhenger av klimaet og størrelsen på boligen, noe standarden tar hensyn til.  I et passivhus som er større en 250 m2 skal ikke de som bor der behøve å bruke mer enn 15 kWh per m2 til oppvarming. For mindre boliger og for steder med en årsmiddeltemperatur som er lavere enn 6,3 °C (tilsvarer ca Oslo-klima), er kravet justert.

Her forklarer teknisk sjef i Boligprodusentene, Lars Myhre, hvordan du regner ut oppvarmingsbehovet til et passivhus.

3. Krav til energiforsyning

Oppvarmingen av et passivhus skal i størst mulig grad basere seg på andre energikilder enn olje, gass og elektrisitet.  Standarden sier “levert energi fra el og fossile brensler må være mindre enn netto energibehov fratrukket 50% av netto energibehov til varmtvann”.

I praksis betyr dette at hvis du dekker litt mer enn 50% av energibehovet til varmtvann ved hjelp av en fornybar energikilde, kan du dekke resten av energibehovet med bruk av elektrisitet.

Solfanger som dekker litt mer enn halvparten av varmtvannsbehovet vil oppfylle kravet. En løsning med varmepumpe og vannbåren varme er en annen måte å oppfylle kravet på.

4. Krav til bygningsdeler og komponenter

For å sikre energieffektive løsninger i alle deler av et passivhus, stiller NS 3700 minstekrav til både byggtekniske løsninger og ventilasjonssystemet:

Energitiltak Minstekrav
U-verdi vinduer og dører 0,80 W/m2K
Kuldebroverdi 0,03 W/m2K
Varmegjenvinning ventilasjon 80%
SFP-faktor ventilsjonsanlegget 1,5 kW(m3/S)
Lekkasjetallet ved 50 Pa 0,6

Hvordan tilfredsstille kravene til et passivhus

Det er ikke nok å oppfylle minstekravene for å oppfylle standarden. Skal du prosjektere et passivhus, må du gjøre beregninger for hvert enkelt prosjekt. Både formen på bygget og lokalt klima påvirker hvordan du kan oppfylle kravene.

Denne tabellen  viser én mulig måte å oppfylle kravene til en bolig bygget i tråd med NS 3700:

Energitiltak Krav Kommentar
Golv på grunn 0,11 W/m2K 35 cm EPS
Yttervegg 0,11 W/m2K 40 cm standard isolasjon
Tak 0,09 W/m2K 45 cm standard isolasjon
Vinduer og dører 0,75 W/m2K 3-lags glass, isolert karm
Lekkasjetall 0,6 luftutveksling pr time Meget tett bygningskropp
Varmegjenvinning 82% God roterende varmegjenvinner

 

Det finnes superisolerende produkter på markedet som gir tynnere vegger enn standardløsningen, deriblant vakuumisolasjon. Disse løsningene er foreløpig såpass kostbare at de ikke brukes i konvensjonell husbygging.

Henvisninger

Standard Norge

NS 3700:2013 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger

NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger

 

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer

473.015 Dokumentasjon av passivhus og lavenergibygninger i henhold til NS 3700 og NS 3701

Alle anvisninger og verktøy for prosjektering og bygging av passivhus

Noen av anvisningene ligger åpent tilgjengelige også for de som ikke abonnerer på Byggforskserien. Dette er muliggjort ved at de aktuelle anvisningene er fullfinansiert av Enova. Den åpne tilgangen vil gjelde ut 2016.

 

 

 

Miljøbyen Granåsen i Trondheim er Norges største boligfelt med bare passivhus. Boligfeltet består av eneboliger, rekkehus (bildet) og leiligheter, alle bygget i tråd med den norske standarden for passivhus NS 3700. Miljøbyen Granåsen er et av pilotprosjektene i forskningsprosjektet EBLE (Evaluering av boliger med lavt energibehov)

Oppdatert 06.04.2016 15:27