Løsninger for vinduer

Vinduer i energieffektive bygg bør ha tre lag glass, og U-verdi på 0,80 eller lavere. Riktig plassering og tetting er viktig.


U-verdier for viduer og dører er i gjennomsnitt 0,8 ved Veitvet skole, passivhus og forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Med tiltaksmetoden for boliger er kravet med nye energiregler U-verdi ≤ 0,80 [W/m²K]. Utgangspunktet for beregnet rammekrav er det samme. Dette betyr i praksis at du trenger vinduer med trelags glass med isolert karm. Minstekravet til vinduer og dører er 1,2 W/m²K.

Kravene gjelder gjennomsnittsverdien for hele dør- og vindusarealet i en bygning. U-verdien avhenger både av karmramme og glassrute, slik figuren viser.

U-verdien til en vindusrute bestemmes av antall glass, hulromstykkelse, gasstype og fyllingsgrad, og emisjonstallet til varmereflekterende belegg i hulrommene. U-verdien bør beregnes etter standarden ISO 15099. U-verdien varierer med størrelse, men for vinduer med isolert karmer og rammeprofiler er variasjonen liten.

Disse beregningene får du normalt fra leverandør, og du bør be om U-verdiberegninger for hvert enkelt vindu.

U-verdien øker når utetemperaturen synker, fordi varmeoverføring ved konveksjon i hulrommene mellom glassrutene øker. Du skal bruke U-verdien ved 0°C for å kontrollere opp mot krav i teknisk forskrift og passivhusstandardene, og for å beregne energibehov.

Plassering av vindu påvirker kuldebrotap

Hvordan du plasserer vinduer i fasaden, påvirker samlet kuldebroverdi for bygget. Med tiltaksmetoden i teknisk forskrift må normalisert kuldebroverdi være ≤ 0,05 for småhus, ≤ 0,07 for boligblokk. Energirammemetoden tar utgangspunkt i normalisert kuldebroverdi på ≤ 0,07.

Du har to hovedalternativer for å plassere vinduer:
1. Du kan plassere vinduet langt ut slik at sporet i bunnkarmen for vannbrettbeslaget er i plan med vindsperra. Dette gir relativt stort kuldebrotap.

2. Du kan plassere vinduet plassert et stykke inn i isolasjonssjiktet i veggen. Da trenger du ekstra fuktsikring under karm og vannbrettbeslag. Denne plasseringen reduserer kuldebrotapet.

Siden det er mange meter vindusomkrets i en bygning, utgjør kuldebrotapet rundt vinduer en stor del av tillatt normalisert kuldebroverdi. For passivhus er det i praksis nesten er umulig å klare kravet uten å montere vinduene litt inn i veggen.

 

Vindu plassert med spor i bunnkarmen (øverste skisse), og plassert litt inn i veggen med ekstra fuktsikring.
Typisk kuldebroverdi med vindu plassert langt ut i en 400 mm vegg er 0,03 W/mK. (øverst). Når vinduet er plassert 35 mm inn i en 400 mm vegg med ekstra fuktsikring under karm og vannbrett-beslag, blir kuldebroverdi 0,02 W/mK. Kilde: Sintef Byggforsk.

Regntetting rundt vinduer

Når du plasserer vinduer litt inn i veggen, må du montere en helklebende, vanntett membran under vinduet og opp ca 50 mm langs sidene i vindussmyget. Det leder eventuelt regnvann som kommer inn på sidene eller under veggen ut igjen. Membranen vil også ta vare på lekkasjevann som kommer gjennom tapp-sliss-forbindelsen i karmen.

Tverrsnitt av regntetting for topp, side og bunn av vinduer.
Regn- og lufttetting rundt vinduer. Kilde: Sintef Byggforsk.

Lufttetting rundt vinduer

Bruk av polyuretanskum bør begrenses av miljøhensyn. En rekke ulike metoder gir gode resultater – fortsatt god håndverksmessig utførelse.

  • Elastisk fugemasse lagt mot bunn-fyllingslist er velegnet som tetning i monteringsfugen.
  • Ekspanderende fugebånd kan leveres med damptett overflatebehandling. Dermed kan båndet sørge for lufttetting utvendig, og isolasjon av monteringsfugen så vel som damptetting på innsiden. Monter fugebåndene før vinduet settes inn, og vær nøye med å få hjørnene tette.
  • Tape og vindsperrestrimler med klebefelter beregnet for tetting rundt vindu: Velger du dette, kan du klebe på én eller begge sider for å få sikrere tetting, avhengig av om vinduet står langt inn eller lengre ut i veggen. Du må bruke tape med dokumentert varig heft mot materialene den kleber mot, for å sikre varig tetting.
  • Strimler av vindsperreduk klemmer du med trelekter mot vinduskarmens sider. Slike strimler er spesielt godt egnet der fugene er brede, eller der fugebredden varierer mye.
  • Vindsperrestrimler på rull: Flere produsenter leverer slike løsninger (systemløsninger) tilpasset sine vinduskarmer, i første rekke for trevinduer.
Lufttetting rundt vinduer kan gjøres på ulike måter. Bruk av polyuretanskum (til venstre) bør begrenses. I midten fugemasse og bunnfyllingslist, til høyre det samme pluss tape til å tette slissene. Kilde: Sintef Byggforsk.
Lufttetting med ekspanderende fugebånd (til venstre), tape og vindsperre-remse. Løsningen til høyre er mest brukt på trevinduer. Kilde: Sintef Byggforsk.

Oppdatert 20.10.2016 08:52